6255 3030 post@norskvann.no

Hvem skal betale for kostnadene knyttet til forsøpling fra våtservietter?

15. nov, 2023 | Avløp, baredritei, Interessesaker

Våtservietter og engangskluter som kastes i toalettet, skaper store utfordringer for avløpssystemet og påfører norske kommuner og innbyggere unødvendige kostnader, men når produsentansvaret for våtservietter innføres, anbefaler Miljødirektoratet at disse kostnadene ikke skal omfattes av produsentansvarsordningen.

Kronikk skrevet av Norsk Vann og Hold Norge Rent.

Forsøpling skjer i all hovedsak i forbindelse med virksomhet, tjenester eller aktiviteter som foregår utendørs som for eksempel veibygging, landbruk, fiskeri, festivaler og idrettsarrangement eller når vi ferdes i urbane miljøer, langs veien og i naturen. 

Forsøpling via toalettet er et unntak. Dette er forsøpling som skjer innendørs i norske hjem, på skolen og på jobben eller når vi benytter offentlige toaletter. 

Søppel i avløpsnettet og norske renseanlegg er et vedvarende og økende problem med både økonomiske og miljømessige konsekvenser. På landsbasis rykkes det blant annet årlig ut til tusenvis av driftsstanser i norske renseanlegg grunnet forsøpling. Samtidig viser plukkanalyser utført av Mepex at over femti prosent av forsøplingen i norske renseanlegg stammer fra våtservietter, engangskluter og andre fiberprodukter som kastes i toalettet.   

Hvordan skjer denne forsøplingen? 

Når ledningsnettet for avløpsvann tilføres søppel som ikke løser seg opp, som våtservietter, engangskluter, bind og tamponger, kan dette føre til tette rør. Pumper hjelper avløpsvannet frem mot renseanleggene, men belastning blir ofte for stor når våtservietter, engangskluter o.l. klumper seg sammen og surrer seg fast i pumpene. I verste fall blir pumpene ødelagt og må repareres eller skiftes ut.  

Når rørene tettes eller pumpene stanser, stanser ikke avløpsvannet opp, og for å unngå at avløpsvannet for eksempel trenger inn i kjellere med de helsemessige og økonomiske konsekvensene som dette kan føre til, er det etablert overløp som leder avløpsvannet vekk. Dermed flommer urenset avløpsvann, inkludert søppel som har havnet i avløpssystemet, ut i nærliggende bekker, elver, innsjøer og fjorder, med potensielt store konsekvenser for natur og miljø, både på kort og lang sikt. 

Årlig leveres det flere tusen tonn søppel fra renseanleggene til avfallsbehandling. Foto: Mepex Consult AS

Flere tusen tonn søppel må fjernes fra norske renseanlegg 

Når søppel i avløpssystemet kommer frem til anleggene, må det fjernes, og årlig leveres det flere tusen tonn søppel fra renseanleggene til avfallsbehandling. 

Søppel som pumpes gjennom rørene og ender opp i renseanleggene, stanses opp i rister og samles opp som ristgods. Dette ristgodset går igjennom energikrevende prosesser med vasking, kverning og tørking for å fjerne mest mulig vann før dette leveres som avfall til avfallsselskapene.  

Søppel fra toalettet havner i naturen 

Folkeforskningsdata fra frivillig opprydding viser at ca. fem prosent av søppelet som frivillige rydder, kommer fra bruken av toalettet som avfallsbøtte. Dette havner i naturen grunnet pumpestans og overløp, men også fordi mange renseanlegg ikke har renseteknologi som for eksempel kan fange opp mikroplast fra fiberprodukter. Dermed havner mye av dette i naturen og kan forurenser drikkevannskilder, ødelegger bademiljø og fiskevann eller fører til andre skader på natur og miljø. 

Søppel på strand
Rundt fem prosent av søppelet som frivillige rydder, kommer fra bruken av toalettet som avfallsbøtte. Foto: Hold Norge Rent

 

Produsentene må bidra!

Norsk Vann og Hold Norge Rent krever derfor at produsentene av våtservietter, engangskluter o.l. må bidra til å dekke kostnadene som påføres kommunene i forbindelse med forsøpling fra disse produktene i avløpsnettet og renseanlegg. Dette må gjøres gjennom produsentansvarsordningen for disse produktene, som skal tre i kraft innen utgangen av 2024. 

Denne produsentansvarsordningen skal blant annet sørge for at produsentene dekker kommunenes kostnader knyttet til opprydding av forsøpling fra produktene og knyttet til innsamling av produktene når de kastes i offentlige avfallsbeholdere. Kostnadene knyttet til forsøpling fra våtservietter i avløpsnett og renseanlegg må derfor omfattes av ordningen, siden det er her den største andelen av kostnadene knyttet til opprydding av forsøpling fra våtservietter faktisk oppstår. 

Kunnskapsformidling 

Det selvsagt svært viktig og langt mer hensiktsmessig å stanse forsøplingen før denne havner i avløpsnettet, renseanleggene og naturen, og i denne sammenhengen er kommunikasjon avgjørende. 

Våtservietter merket med "flushable"

Flere produsenter markedsfører produktene som naturlige eller nedbrytbare og som mulige å skylle ned i toalettet. Dette er både villedende og forvirrende. Foto: Hold Norge Rent

Flere produsenter markedsfører våtservietter, engangskluter o.l. som naturlige eller nedbrytbare og/eller som mulige å skylle ned i toalettet. Dette er både villedende og forvirrende. Ved å unngå denne typen formidling på emballasjen og i markedsføringen av produktene, vil risikoen for at disse produktene kastes i toalettet reduseres betydelig. Derfor bør denne typen markedsføringen ikke tillates i Norge. Dette gjelder spesielt hvis produsentene ikke skal stilles økonomisk ansvarlig for konsekvensene av å kaste disse produktene i toalettet. 

Nordmenn bruker toalettet som søppelbøtte

Over nitti prosent av nordmenn svarer at de bruker toalettet som avfallsbøtte fra tid til annen, og produkter som er eller som oppfattes som organisk nedbrytbart kastes oftere i toalettet. Dermed er korrekt og tydelig markedsføring og kommunikasjon avgjørende for å forebygge bruken av toalettet som avfallsbøtte. 

Samtidig inkluderer den kommende produsentansvarsordningen et krav til produsentene om å sørge for holdningsskapende tiltak for å forebygge forsøpling og for å vise ombruksalternativer. Dette vil også bidra til å forebygge forsøpling fra produktene. 

Produsentene skal dekke kostnadene for holdningsskapende tiltak som informerer forbrukere og påvirker forbrukeradferd, og dette inkluderer kunnskapsformidling om konsekvensene av å kaste våtservietter i toalettet. 

Kontaktperson Norsk Vann:

Frode Skår
kommunikasjonsrådgiver

tlf: 991 27 175

gamle nyheter

Nyhetsarkivet

Nyhetskategorier

Relaterte nyhetssaker

Vil du vite mer om Vannstandard?

Vil du vite mer om Vannstandard?

Interessen for Vannstandard er stor og mange ønsker mer informasjon om tjenesten som skal hjelpe kommunene med å kommunisere hvilke krav som gjelder når vann og avløp skal bygges ut og driftes.  Norsk Vann har planlagt en rekke digitale informasjonsmøter, både for...

les mer
Workshop om rensing av mikroforurensninger

Workshop om rensing av mikroforurensninger

Når er det behov for rensing av mikroforurensninger? Hva sier avløpsdirektivet? Hva gjør svenskene? Det er blant spørsmålene vi belyser i en workshop 23. april.  NB: Påmeldingsfrist 15. april Nye krav vil gjelde mange Det er ikke bare de største anleggene som vil få...

les mer
Infiltrasjonsanlegg i kapittel 13 og 14

Infiltrasjonsanlegg i kapittel 13 og 14

Infiltrasjonsanlegg som havner innunder forurensningsforskriftens kapittel 14 har vært i vinden i en periode. Norsk Vann starter opp et nytt prosjekt med dette som tema. Prosjektet skal beskrive hvordan man kan ta representative prøver av infiltrasjonsanleggene, slik...

les mer
Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Menon Economics, Norconsult og Berngaard har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt interkommunale sam­arbeid på avløpsområdet, blant kommuner som ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden.  Bakgrunnen for oppdraget er den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden, der...

les mer