Rensing av mikroforurensninger og legemidler: De store anleggene bør komme i gang med pilotforsøk – og det offentlige bør bidra med støtte!
Dette var noen av konklusjonene fra Norsk Vanns første workshop om rensing av mikroforurensninger og legemidler, eller kvartærrensing, som er begrepet som er brukt i EUs reviderte avløpsdirektiv.
Avløpsdirektivet medfører også at det på nasjonalt nivå skal etableres en ordning for utvidet produsentansvar (Extended Producer Responsibility – EPR), der produsenter av de stoffene som må fjernes gjennom kvartærrensingen må dekke 80% av kostnadene (investering og drift).
De største anleggene
Målet for workshopen var å starte forberedelsene til avansert rensing av mikroforurensninger. Dette vil bli et krav i henhold til det reviderte avløpsdirektivet fra EU, først for de største anleggene (>150.000 pe), deretter for renseanlegg som ligger i tettbebyggelser med utslipp til en vannforekomst som myndighetene klassifiserer som sårbar for mikroforurensninger. For den første gruppen dreier det seg om ca. 10 anlegg i Norge.
Andre momenter som kom fram under samlingen var blant annet:
-
-
- Behov for en offentlig finansieringsordning i forkant av etablering av nasjonal produsentansvarsordning
- All kunnskap må være åpen og deles
- Kvartærrensing kan ikke sees isolert fra de forutgående renseprosesser, noe som må hensyntas ved planlegging og design av pilot-testing
- Det er et stort behov for å bygge kompetanse på et svært komplekst fagfelt. Dette behovet gjelder alle ledd i kjeden; fra forsknings- og undervisningsinstitusjoner, rådgiver, anleggseier og myndigheter. Her trengs det derfor et felles løft, der alle bidrar
- Behov for felles mal for prøvetaking, slik at data fra ulike anlegg kan sammenliknes
- Kartlegging og vurdering av resipienter med hensyn til sårbarhet vil ta tid. Det samme gjelder bygging av kunnskap. Dette arbeidet må starte nå.
-
Miljødirektoratet orienterte om arbeidet med avløpsdirektivet, og at revidert avløpsdirektiv først må vedtas og tas inn i EØS-avtalen før reglene kan tas inn i norsk avløpsregelverk. Kunnskapsgrunnlaget er foreløpig for mangelfullt til at statsforvalterne kan stille krav om kvartærrensing, men de kan stille krav om utvidet overvåking eller undersøkelser. Arbeidet med å starte en nasjonal produsentansvarsordning er ennå ikke startet opp.
Norsk Vann orienterte om de siste rapportene som er under utgivelse, der man har undersøkt forekomst av de legemidlene og stoffene som er omtalt i avløpsdirektivet i norsk avløpsvann.
Verdifull svensk drahjelp
Den viktigste delen av programmet var likevel viet verdifull erfaringsoverføring fra Sverige, som fikk sitt første pilotanlegg for rensing av legemidler allerede i 2008. Sentralt i dette arbeidet har vært det svenske miljøinstituttet IVL, som deltok på workshopen med sin ekspert Christian Baresel. I tillegg deltok Nors Vanns søsterorganisasjon Svenskt Vatten, ved Klara Westling, som også har en bakgrunn fra IVL.
Svenske miljømyndigheter begynte å engasjere seg i legemiddelrensing for ca 10 år siden, blant annet ved en støtte på 170 mill SEK til forstudier og investeringer i tiltak som forbedrer vannmiljøet med hensyn på legemidler. Dette var utgangspunktet for at Svenskt Vatten etablerte en egen bestillergruppe for reduksjon av legemiddelrester og andre forurensninger fra avløpsrenseanlegg. Til sammen er det gjennomført flere ti-talls utredninger, piloter og investeringsprosjekter i Sverige.
Behov for bærekraftige løsninger
De mest relevante rensemetoder ble gjennomgått, med sine respektive fordeler og ulemper. På grunn av det store ressursforbruket ved metodene (energi, kjemikalier, klimaavtrykk) er det fortsatt et stort behov for og potensiale for teknologiutvikling for å gjøre dette mer kostnadseffektivt og bærekraftig. Dette er relevant også for norske forhold, hvor situasjonen er preget av tynt avløpsvann – noe som vanskeliggjør 80% reduksjon av stoffer som i utgangspunktet finnes i svært lave konsentrasjoner. Det ble understreket at anleggseier må ha kunnskap om dette fagfeltet, blant annet fordi det finnes «oseriøsa eller okunniga aktører (medveten eller omedveten) på markedet».
Norsk Vann vil arbeide videre med dette temaet, og i første omgang ta initiativ til et møte med de største anleggseierne.
