6255 3030 post@norskvann.no

Tømming av slam fra mindre avløpsrenseanlegg

21. apr, 2024 | Avløp, Slam, Spredt avløp

Vannet har stor verdi for oss. Vi bruker det til å drikke og produsere mat, som lekeplass, til å bade i, å gå turer langs og mye annet. Vannet og miljøet vårt knyttes til verdier som er viktige for oss alle, som bolyst, helse, naturopplevelser og godt nærmiljø. Viktige verdier som ikke kan tas for gitt og som vi må ta godt vare på. Avløpsrenseanlegg som ikke fungerer truer disse verdiene.

Tømming av slam er en viktig forutsetning for at avløpsrenseanlegg skal fungere optimalt. Gjennom kurs, konferanser og dialog med ulike aktører de senere årene har vi avdekket at dette er et tema hvor det er behov for økt innsats. 

For at slamtømming skal fungere tilfredsstillende må flere aktører gjøre jobben sin: fagkyndig som bistår anleggseier med søknad om utslippstillatelse, forurensningsmyndighet som skal sørge for en ordning for tømming av mindre renseinnretninger, anleggseier som er ansvarlige for utslippet, samt servicepersonell og slamtømmer, som begge er viktige fagpersoner i driftsoppfølgingen. 

Denne artikkelen oppsummerer viktige sider ved slamtømming som må ivaretas av de ulike aktørene.
Vi peker også til viktig lovverk og til kilder for økt kunnskap. Artikkelen kan med fordel leses i sin helhet, for å få en god oversikt over sammenhenger, roller og ansvar, men det er også mulig å rulle ned til overskriften som passer deg og din rolle som aktør. 

Fagkyndig som bistår anleggseier

Hva må fagkyndig som bistår anleggseieren dokumentere i søknad om utslippstillatelse?

Den som søker om tillatelse til å slippe ut forurenset avløpsvann må sende inn de nødvendige opplysningene for kommunens behandling (forurensningsforskriften §12-4 bokstav 1). Den som søker om å få lov til å forurense må altså dokumentere når og hvordan anlegget skal tømmes for slam (forurensningsforskriften §12-4 bokstav d). Opplysningene fra søknaden anvendes av forurensningsmyndigheten til å fastsette om det kan gis tillatelse eller ei og for å sette fornuftige vilkår om drift og vedlikehold i utslippstillatelsen.

Septikkum tømmes

En viktig opplysning for at et avløpsanlegg skal fungere som forutsatt er drift og vedlikehold. Tømming av slam er et viktig punkt i driftsoppfølgingen.

Den fagkyndige som bistår anleggseieren med valg av renseløsning, må blant annet velge et anlegg som passer i kommunens tømmeordning. Dersom kommunen eksempelvis kun tømmer slam en gang i året, må det velges en anleggstype som ikke krever slamtømming oftere enn det.

Se rapport 257/2020, Etablering og drift av avløpsanlegg, kapittel 5. Det finnes kurs for planlegging og prosjektering av mindre renseløsninger. Se nmbu.no/evu/kurs

Kommunens slamtømmeordning

Kommunen har plikt til å sørge for innsamling av slam fra mindre renseinnretninger jf. forurensningsloven § 26. Denne kommunale oppgaven kan eksempelvis løses gjennom en avtale med et slamtømmefirma. Målet med innsamlingen er å redusere forurensning.

Ordning for slamtømming må blant annet avklare egnet teknologi for innsamlingsordningen, kompetansebehov hos den som skal tømme slam, være tilpasset de ulike anleggstypene som finnes i kommunen og være tilpasset de muligheter og begrensninger som ligger i kommunens mottak/behandlingsanlegg for slam. For at mindre avløpsrenseanlegg skal fungere er det viktig at kommunen har en god avtale om tømming av slam!

Forurensningsforskriften regulerer at anleggene skal tømmes helt for slam etter behov, ikke sjeldnere enn henholdsvis hvert andre og fjerde år (forurensningsforskrift § 12-13 annet ledd) for bolig og hytte/fritidsbolig. Forskriften åpner altså for slamtømming etter behov. Likevel har mange kommuner tvungne, fastsatte intervaller for tømming av alle anleggsløsninger, eksempelvis tømming av alle slaminnretninger hvert år eller annethvert år. Slike ordninger ivaretar ikke de ulike anleggsløsningers behov for slamtømming, for at renseløsningen skal fungere som forutsatt. Det er stor forskjell på tømmebehovet i ulike renseløsninger, som eksempelvis et infiltrasjonsanlegg og et minirenseanlegg. Innenfor anleggstypen minirenseanlegg er det også stor forskjell på hvor ofte de ulike anleggstyper har behov for slamtømming.

Det anbefales at kommunene sjekker ut og sørger for en god avtale, slik at kommunene får en avtale som gir rom for å tømme ulike anleggsløsninger på en god måte, når det er behov for det og slik at ressursen kan videreforedles tilfredsstillende ved det kommunale renseanlegget.

For tips om utarbeidelse av avtale om slamtømming, se rapport 226/2017, tømming av slam, kapittel 8.

Hva påvirker tømmebehovet?

Nyere slamavskillere forut for en renseløsning som infiltrasjon eller biologisk filter, er dimensjonerte etter VA/Miljø-blad 48. Dette gir et relativt robust volum for slamlagring, tilpasset minimumsbestemmelsen i forurensningsforskriften med hhv. «ikke sjeldnere enn henholdsvis hvert andre og fjerde år».

Slamsugebil

Annerledes er det med minirenseanleggene. Her er det store variasjoner fra leverandør til leverandør. Her må derfor slamtømme-frekvensen tilpasses det enkelte anlegget. Første delen av forskriftsteksten må komme til anvendelse: «Slamavskillere… skal tømmes helt for slam etter behov». Riktignok er det viktig å påpeke at anlegget må tømmes som beskrevet i tømmeinstruksen, som for minirenseanlegg sjeldent medfører at anlegget tømmes «helt», slik forskriftsteksten beskriver.

Faktorer som påvirker tømmebehovet for minirenseanlegg:
  • Spesifikk slamproduksjon
  • Tilgjengelig slamlagringsvolum
  • Belastning i antall pe som det aktuelle anlegget mottar

Vær oppmerksom på at enkelte minirenseanlegg har liten slamlagringskapasitet og derfor trenger slamtømming flere ganger i året. For anlegg med teknisk godkjenning (TG) fra SINTEF, finnes informasjon om et anleggs slamlagringskapasitet i anleggets godkjenningsdokument. En vurdering av dette må innsendes i søknaden om utslippstillatelse.

Vær også oppmerksom på at enkelte minirenseanlegg har behov for tømming på spesielle tidspunkter, dersom anlegget kun er i bruk i deler av sesongen. Eksempelvis kan det være at det er viktig at anlegget tømmes før sesongslutt, eller det kan være viktig at det ikke tømmes før sesongslutt. En stipulering av behov for slamtømming og særskilte behov ved sesong-belastning fremgår i teknisk godkjenning for det enkelte anlegget. Se Sintefcertification.no.

Alle steder der avløpsvann blir stående kreves det rengjøring fra tid til annen. Pass derfor på at slamtømmeordningen gir rom for å tømme og rengjøre andre kummer enn slamavskillere og minirenseanlegg for slam ved behov, eksempelvis fordelingskummer,  pumpekummer og kontrollkummer.

Kommunens etablering av gebyrordning

Forurensningsloven § 34 første ledd innebærer en generell plikt for kommunene til å innføre gebyrer, slik at kommunens samlede kostnader ved tømming av slam blir dekket fullt ut. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene og gebyrene kan differensieres (forurensningsloven § 34 annet ledd). Det er viktig at kommunen fastsetter en gebyrordning som gir fleksibilitet, slik at nødvendig slamtømming kan gjennomføres uten at det må treffes vedtak hver gang det er behov for en ekstra tømming.

Se rapport 226/2017, Tømming av slam. For utarbeidelse av lokal forskrift, se rapport 267/2022, Veiledning om utarbeidelse av kommunale forskrifter om avløp. Se også va-finansiering.no for informasjon om når og hvor ofte tømmegebyrene skal faktureres

Hva må kommunen passe på ved vurdering av søknad om utslippstillatelse

Når søknad om tillatelse til å slippe ut forurenset avløpsvann kommer inn til kommunen som forurensningsmyndighet, må kommunen påse at nødvendige opplysninger om drift og vedlikehold følger søknaden. I motsatt fall må dokumentasjonen etterspørres.

Et av punktene kommunen må sjekke ut, er om det er valgt et avløpsrenseanlegg som passer til kommunens tømmeordning. I motsatt fall må enten avtalen om tømming justeres, eller søknaden må avslås.

Kommunen bør fastsette vilkår om drift og vedlikehold, inkludert vilkår om riktig behov for slamtømming i utslippstillatelsen.

Se rapport 257/2020, Etablering og drift av avløpsanlegg, kapittel 7.

Les mer om kommunens oppgaver på www.miljodirektoratet.no

Hva må anleggseier passe på i driftsfasen

Det er den ansvarlige for forurensningen som må søke om tillatelse til å forurense (forurensningsloven §§ 7,11). Den ansvarlige for utslippet (normalt anleggseieren) er ansvarlig for at renseanlegget drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger (forurensningsforskriften § 12-13 første ledd).

Dette gjelder i hele anleggets levetid og er et stort ansvar! Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig (forurensningslov § 24a).

Dermed må anleggseieren blant annet passe på at anlegget tømmes for slam slik det er fastsatt i vilkåret i utslippstillatelsen, eller når det er behov for det, dersom intervallet i utslippstillatelsen ikke er tilfredsstillende for å få anlegget til å fungere som forutsatt.

Normalt har ikke anleggseieren kompetanse om avløpsrensing. Derfor bør anleggseier ha avtale om service med et fagkyndig foretak. Dette gjelder alle renseløsninger. For minirenseanlegg er dette påbudt. En av oppgavene som bør tillegge servicepersonell er å vurdere behovet for, og bestille nødvendig slamtømming.

Anleggseieren skal betale for kostnaden kommunen har med tømming av slam (forurensningsloven §34). Anleggseier skal også betale for service.

Se rapport 257/2020, Etablering og drift av avløpsanlegg, kapittel 3.

Hva må servicepersonell passe på når de besøker anleggene

Servicepersonell gjør en vurdering av anleggets funksjon og prestasjon under servicebesøket. Blant annet vurderes behovet for slamtømming ved å måle slamnivået og gjøre en vurdering av om det er tilstrekkelig volum i anlegget frem til neste slamtømming.

Dersom det er behov for det skal servicepersonell bestille slamtømming og eventuelt varsle kommunen om at fastsatt intervall for slamtømming må justeres. Avslutningsvis sender servicepersonell kopi av service-rapporten til anleggseieren, slik at de får kunnskap om anlegget sitt.

Servicepersonell sine forpliktelser gjennomgås på kurset «Service av minirenseanlegg – grunnlag for personsertifisering». Se nmbu.no/studier/sevu

Tømming av slam
Kommunens oppgave med tilsyn

Kommunen er lovpålagt å føre tilsyn med utslippene fra mindre avløpsrenseanlegg i kommunen (forurensningsforskriften § 12-2). To viktige oppfølgingspunkt som er en helt naturlig del av tilsynsarbeidet, er å følge med på opplysninger fra slamtømming og service. Derfor er det også viktig at kommunen sikrer seg eierskap og tilgang til alle relevante data.

Opplysninger om feil og mangler må følges opp av kommunen, eksempelvis med endring av vilkår i utslippstillatelser eller tilbaketrekking av utslippstillatelse.

Kommunens oppgaver forbundet med tilsyn gjennomgås på kurset «Forvaltning av mindre vann og avløpsanlegg». Se https://www.nmbu.no/studier/evu

Les mer om kommunens oppgaver på www.miljodirektoratet.no

Hva må slamtømmer passe på?

Den som skal tømme slam fra et avløpsrenseanlegg må sørge for at det foreligger en avtale med kommunen om tømming av slam. Det er forbudt å samle inn slam uten kommunens samtykke (forurensningsloven § 30 tredje ledd). Formålet med dette er å redusere forurensning på avveie.

Slamtømmeren må sørge for å ha nødvendig kompetanse om tømming av slam fra ulike anleggstyper og tømme slam i samsvar med tømmeinstruksen for det enkelte anlegget.

Opplysninger om slamtømmingen må rapporteres til kommunen, herunder informasjon om feil og mangler.

Kompetanseheving

En vellykket slamtømmeordning betinger at det er kompetanse i alle ledd og at de ulike fagpersoner gjør jobben sin. Fagkyndig som bistår anleggseier med søknad om utslippstillatelse, forurensningsmyndigheten med sine ulike oppgaver, anleggseier, servicepersonell og slamtømmer har alle en viktig rolle.

Foreløpig er vi ikke kjent med at det finnes kurs som fokuserer spesielt på dette temaet for slamtømmer og anleggseier. Derimot finnes det kurs for kommunal saksbehandler, fagkyndige foretak som bistår anleggseier med søknadsdokumentasjon og servicepersonell. Vi oppfordrer alle fagpersoner å gå på kurs. Se https://www.nmbu.no/studier/evu

gamle nyheter

Nyhetsarkivet

Nyhetskategorier

Relaterte nyhetssaker

Søk tilskudd til nitrogenfjerning fra avløpsrenseanlegg

Søk tilskudd til nitrogenfjerning fra avløpsrenseanlegg

Miljødirektoratet åpner for flere søknader om tilskudd til nitrogenfjerning fra avløpsrenseanlegg innenfor Oslofjordens nedbørsfelt innen 14. juni. For å bedre tilstanden i Oslofjorden, er det nødvendig å redusere tilførslene av nitrogen så raskt som mulig. Stortinget...

les mer
Mulig ISO-standard: En svært dårlig ide!

Mulig ISO-standard: En svært dårlig ide!

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO jobber med et initiativ som på sikt kan resultere i en internasjonal standard for «nedspylbare produkter». Det er mildt sagt en dårlig ide! Våtservietter og engangskluter, sanitærprodukter og andre artikler fra...

les mer
Vil du vite mer om Vannstandard?

Vil du vite mer om Vannstandard?

Interessen for Vannstandard er stor og mange ønsker mer informasjon om tjenesten som skal hjelpe kommunene med å kommunisere hvilke krav som gjelder når vann og avløp skal bygges ut og driftes.  Norsk Vann har planlagt en rekke digitale informasjonsmøter, både for...

les mer