Spørsmålet om hvordan vi tilpasser samfunnskritiske tjenester og infrastruktur til en ny klimahverdag bør ha en sentral plass i arbeidet som ny regjering skal gjøre.
Få ting vil ha større innvirkning på vanlige folks økonomi eller evnen til å skape muligheter over hele landet. Derfor er det gledelig at dette er omtalt i ny regjeringsplattform.
Av: Thomas Breen, direktør i Norsk Vann
Ekspertene er samlet i sine advarsler; ekstremværet vi stadig hyppigere opplever også i Norge, med kraftig styrtregn og flom, hetebølger og tørke, vil bli den nye normalen fremover. De økonomiske kostnadene er store og i tillegg trues selve livsgrunnlaget i deler av landet når samfunnskritiske tjenester faller bort.
Derfor kan ikke en ny regjering være like unnfallende som tidligere, det haster å tilpasse kritisk infrastruktur i samfunnet vårt til den nye klimahverdagen.
Samfunnskritiske tjenester under press
Vann- og avløpssektoren kan tjene som eksempel på samfunnskritiske tjenester som allerede er under kraftig press som følge av klimaendringer. Kommuner og kommunale selskaper arbeider fortløpende med å forberede vann- og avløpstjenestene til den nye klimahverdagen. Men det er både kostbart og praktisk utfordrende.
For å sikre leveranse av trygt drikkevann og forsvarlig renset avløpsvann må norske kommuner investere 332 milliarder kroner i infrastruktur for vann og avløp frem mot 2040. Så store investeringer forutsetter at staten sikrer at rammeverket kommer på plass slik at man unngår feilinvesteringer.
Bekymring for vannmiljø
Klimaendringene fører enkelte steder til dårligere kvalitet på drikkevannskildene. En del vannverk må derfor investere i økt vannbehandling. Tørke og flom fører til at flere kommuner må finne mer robuste drikkevannskilder, og det blir en stadig viktigere oppgave å sikre vannkildene mot forurensing.
Det største problemet er imidlertid at de store nedbørsmengdene utfordrer kapasiteten i avløpsnettet og på renseanleggene. Det flommer rett og slett over. Kommuner landet over strever med å overholde myndighetenes krav til forsvarlig rensing av avløpsvann, og kravene til vannkvalitet i elver, sjøer og fjorder der avløpsvannet renner ut.
Enorme kostnader
Kommunene har fått stramme tidsfrister for å gjøre nødvendige investeringer i kapasitet og renseprosesser. Samlet sett må kommunene investere opp under 200 milliarder kroner de neste 6 årene for å møte kravene til forsvarlig håndtering av avløpsvann. Stilles det strengere rensekrav, f.eks. om fjerning av nitrogen og fosfor fra avløpsvannet, vil kostandene øke ytterligere. Regningen er det innbyggere og næringsliv i kommunene som må ta gjennom økte vann- og avløpsgebyrer. I enkelte regioner kan gebyrene for en normal husstand overstige 30 000 kroner.
I tillegg kommer den store regningen knyttet til skader som styrtregnet gjør. Tall fra Finans Norge viser at forsikringsselskapene de siste ti årene har utbetalt en samlet erstatning på rundt 30 milliarder kroner for skader på bygninger og innbo som skyldes naturskader eller vær. Størstedelen av dette er fra vannskader i tettbebygde strøk.
Tafatt
I et slikt perspektiv er det merkelig at ikke klimatilpasning har fått større oppmerksomhet fra politikerne. Det er som kjent bedre å forebygge enn å reparere, og det bør også storting og regjering ta inn over seg, mener direktøren i Norsk Vann, Thomas Breen.
Lov- og regelverk må «klimatilpasses»
Regjeringen må sørge for at lov- og regelverk «klimatilpasses», slik at kommunene kan investere i kvalitet og bygge for fremtidens klimautfordringer. Ansvar for håndtering og finansiering av tiltak knyttet til overvann må avklares, og det må legges til rette for innovasjon og mulighet for å utvikle ny klimateknologi i et tjenesteområde som finansieres av selvkost.
Samtidig så bør regjeringen se potensialet for å bygge ny eksportrettet næring knyttet til våre egne utfordringer innen vann- og avløpssektoren. Dette vil også bidra til å løse bærekraftsmål både ute og hjemme.
