Staten må være sitt ansvar bevisst og sikre kommunene tilgang på nok og riktig kompetanse til å håndtere morgendagens utfordringer.

SSBs befolkningsframskriving for kommunene fra 2020 viser at landets befolkning sentraliseres. Befolkningsveksten er særlig tydelig på Østlandet, og i og rundt de store byene. Mange av kommunene med befolkningsnedgang ligger i distriktene. Unge voksne flytter til mer urbane strøk og får sine barn der. En konsekvens av denne sentraliseringen er en sterkere aldring i bygdekommunene. I dag er under 10 prosent av befolkningen i de mest sentrale kommunene 70 år eller eldre, mens tallet er over 17 prosent i de minst sentrale kommunene.

Dette underbygges av NOU 2020:15 «Det handler om Norge», som viser at framskrivingene gir nedgang i antall personer i yrkesaktiv alder. Mange deler av distrikts-Norge har allerede en situasjon med lav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft. Mange av de største utdanningsinstitusjonene ligger i byene, og utvalget peker på at studentene ofte blir igjen i byene etter endt studie, og får sin første jobb der. Det er med på å ytterligere svekke de minst sentrale kommunene.

Vi vet at kommunene fram mot 2040 trenger å investere hele 332 milliarder kr i vann- og avløpsinfrastrukturen, for å levere rent og trygt vann til befolkningen. 85 prosent, eller 4,6 millioner, av Norges befolkning får sitt drikkevann fra kommunene. Beregninger viser også at kommunene trenger økt rekruttering til vann- og avløpssektoren i årene framover. Ca. 40 nye ingeniører, 40 nye sivilingeniører og 100 nye driftsoperatører skal ut til våre 356 kommuner hvert år, for at kommunene fortsatt skal kunne levere gode tjenester til innbyggerne.

Antallet ferdig utdannede ingeniører og sivilingeniører har økt i perioden 2013 – 2020. Det er ca. 400 flere sivilingeniører i vannbransjen i 2020, enn det var i 2013. Det er bra, men samtidig er det ca. 250 færre ansatte i kommunene nå enn i 2013. De siste årene har det foregått en betydelig overføring av ingeniørtekniske oppgaver innen vann- og avløpsteknikk fra kommunene til konsulentselskapene. Dette er uheldig når de faglige ressursene i kommunene allerede er for små i mange kommuner. Ca. halvparten av norske kommuner har to eller færre ingeniørårsverk på vann og avløp i egen organisasjon. Disse årsverkene jobber også ofte med andre kommunaltekniske oppgaver, som blant annet vei.

For å ha en bærekraftig vann- og avløpsvirksomhet må det være en minimums kjernekompetanse innen blant annet planlegging, prosjektledelse, fornyelse, drift og vedlikehold. Allerede i 2013 gjennomførte kommunesektorens organisasjon, KS, en undersøkelse som viste at 41 prosent av kommunene hadde størst utfordring med manglende kapasitet i vann- og avløpssektoren. Mange mindre kommuner har ofte hatt utfordringer med å ansette nye ingeniører, da yngre folk gjerne vil jobbe i et større fagmiljø.

Ansvaret for å løse denne utfordringen ligger hos regjeringen. Med det store investeringsbehovet fra mot 2040 vil det framover være behov for økt kapasitet og kompetanse i alle ledd av verdikjeden. For å løse utfordringene med befolkningsvekst/urbanisering, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep, må det ansettes atskillig flere fagfolk på vann- og avløpsområdet i kommunene. Staten må bidra til at det utdannes nok folk til arbeidet med denne kritiske infrastrukturen, som vann og avløp er.