6255 3030 post@norskvann.no

Slik unngår du å bidra til plasthavet

20. des, 2021 | Avløp, baredritei, Kronikk

NRKs nye serie «Plasthavet» kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste av oss. Bruker du toalettet som søppelbøtte bidrar du til denne marine forsøplingen.

Av: Frode Skår, Norsk Vann

Hold Norge Rent og andre frivillige organisasjoner har gjennom sine årlige ryddeaksjoner langs strendene dokumentert det stadig økende problemet med plastforsøpling også langs vår kyst og i våre vassdrag. Næringslivet er hovedkilden til plastforsøplingen, med fiskeri- og havbruksnæringen, bygg og anleggsvirksomhet og landbruket som eksempler. Men de finner også mye plastsøppel som stammer fra personlig forbruk, der toalettene i norske hjem, institusjoner og arbeidsplasser er den sannsynlige kilden.

Du tenker kanskje ikke over det, men havet starter faktisk ved utslagsvasken din på kjøkkenet eller ved toalettet på badet ditt. Her skal jeg kort forklare hvorfor.

Ledningsnettet for avløpsvann som du er tilkoblet er laget for å håndtere menneskelig avfall og toalettpapir, som løser seg raskt opp og lar seg transportere med vannstrømmen i rørene. Pumpestasjoner må til for å hjelpe avløpsvannet med å nå frem til renseanleggene. Tilføres avfall som ikke løser seg opp, så som våtservietter og fiberkluter til rengjøring, bind, tamponger og vattpinner, kan det føre til at pumpene klogges til og stanser.

Fett og olje fra matlaging som havner i avløpet bidrar til dette problemet. Fettet størkner, hoper seg opp, binder til seg annet avfall, og kan skape massive propper selv i rør med grove dimensjoner.

Konsekvensene strekker seg langt ut over utrivelig og kostbart merarbeid for avløpsetatene, som på landsbasis må rykke ut til tette rør og tilstoppede pumper tusenvis av ganger i året. Avløpsvannet lar seg jo ikke stanse av slikt – både husholdninger og næringsliv fortsetter å «produsere» avløpsvann selv om rørene er tette og pumpene står.

Avløpsvannet må da finne egne veier. For å unngå at det trenger inn i folks kjellere som tilbakeslag, der det kan skape både helsemessige og store økonomiske utfordringer for den enkelte innbygger, er det etablert rømningsveier for avløpsvannet, såkalte overløp. Det betyr at avløpsvannet ikke når frem til renseanleggene, men flommer urenset ut i nærliggende bekker, elver, sjøer og fjorder, og tar samtidig med seg søppelet som har havnet i toalettet.

Våtservietter og sanitærartikler, linser og tanntråd, inneholder mye plast, og når slikt søppel havner i naturen forsvinner det ikke. Vi kan faktisk risikere å møte det igjen på badestranda, eller i magen på torsken vi skal ha til middag.

Bruk søppelbøtta på badet i stedet for å hive søppel i toalettet, så gir du ditt lille bidrag i kampen mot plasthavet.

Vil du vite mer om problemene søppel i avløpet skaper kan du besøke vår temaside: https://norskvann.no/baredritei/

gamle nyheter

Nyhetsarkivet

Nyhetskategorier

Relaterte nyhetssaker

Forurenset overvann i byer

Forurenset overvann i byer

Vannspeil, bekker, elver og bynære strender er med på å skape trivsel i byene våre. Men vannkvaliteten i våre urbane vannforekomster kan være så som så. Hvordan byens overvann håndteres har mye å si for den lokale vannkvaliteten. Det er i dag et mål at overvann, som...

les mer
Fagtreff 2022 vel gjennomført

Fagtreff 2022 vel gjennomført

I tre dager til ende har vannbransjen delt erfaringer og kunnskap med hverandre i regi av Norsk Vanns årlige fagtreff. Programmet har tatt for seg dagsaktuelle utfordringer og problemstillinger som bransjen må ha kjennskap til og kunne håndtere i tiden som kommer.  En...

les mer
Tema på fagtreffet: Tidenes avløpssatsing

Tema på fagtreffet: Tidenes avløpssatsing

Under overskriften tidenes avløpssatsing presenterer Norsk Vann et program som omfatter arbeid med temaer innenfor fremmedvann/overvann, avløpsrensing og rensemetoder for kaldt klima, inkludert nitrogenfjerning, arbeid med utslippstillatelser, bruk av...

les mer