6255 3030 post@norskvann.no
banner med tekst det må du bare drite i

Søppel i avløpet

Hvorfor skaper søppel i avløpet et forurensingsproblem?

Avløpssystemet i de fleste norske kommuner er konstruert og dimensjonert for å ta seg av tre ting; bæsj, tiss og dopapir. Når det kommer andre ting inn i avløpssystemene skaper det problemer, både i ledningsnettet og på renseanleggene.

Vann- og avløpsetatene i mange kommuner melder om at søppel i avløpssystemene er et vedvarende og økende problem, med uønskede konsekvenser. Endel søppel kommer ned i avløpssystemet fra gateplan med overvann, men mye av søppelet har toalettet som kilde. 

Norske kommuner har ansvaret for over 2 200 avløpsrenseanlegg som håndterer avløpsvann fra 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Kommunene har i tillegg ansvaret for om lag 40 000 kilometer med kommunale avløpsledninger, som frakter avløpsvannet fra innbyggere og næringsliv til renseanleggene. På dette ledningsnettet hjelper over 10 000 pumpestasjoner avløpsvannet med å overkomme topografiske hindringer på sin vei mot renseanleggene. 

Søppel i dette avløpssystemet er en betydelig kilde til forurensing av natur og miljø, og kan også utgjøre en helserisiko. Her skal vi kort forklare hvorfor. 

Pumpestopp / driftsstans i ledningsnettet

Ledningsnettet for avløpsvann er laget for å håndtere menneskelig avfall og toalettpapir som løser seg raskt opp og lar seg transportere i vannstrømmen i rørene. 

Tilføres avfall som ikke løser seg opp, så som våtservietter, bind og tamponger, vattpinner eller plastfolie, kan det føre til at rørene tettes. 

Fett og olje fra matlaging som havner i avløpet bidrar til dette problemet. Fettet størkner, hoper seg opp, binder til seg annet avfall, og kan skape massive propper selv i rør med grove dimensjoner. 

Avløpspumpe tettet av filler

Bilde: Våtservietter, fiberkluter, bind og tamponger er verstingprodukter når det gjelder å tette pumper og rør.

Pumper på ledningsnettet hjelper avløpsvannet frem mot renseanleggene.  Selv om pumpene er laget for å tåle mye blir det for stor belastning når våtservietter, engangsfiller, bind og lignende filtrer seg sammen og surrer seg fast i pumpene. I verste fall blir pumpene ødelagt og må repareres eller skiftes ut. Avløpsetatene må på landsbasis rykke ut til tusenvis av slike driftsstanser hvert år.

Overløp

Selv om rørene tettes eller pumpene stanser, fortsetter avløpsvannet å strømme på. For å unngå at avløpsvannet blant annet trenger inn i kjellere som tilbakeslag, der det kan skape både helsemessige og store økonomiske konsekvenser, er det etablert overløp på ledningsnettet der avløpsvannet kan «rømme».

Det betyr at urenset avløpsvann, inkludert søppel som har havnet i avløpssystemet, flommer ut i nærliggende bekker, elver, sjøer og fjorder.

Det har potensielt store konsekvenser for natur og miljø, både på kort og lang sikt. De årlige strandryddeaksjonene fanger opp mye plastsøppel og annet avfall som det er grunn til å tro stammer fra avløpsvann fra husholdninger. I tillegg finnes det mange eksempler på at kommuner må stenge badestrender som følge av at urenset avløpsvann har kommet på avveie.  

våtservietter og bind funnet i sjøen

Bilde: SINTEF og NTNU trålet sjøbunnen i Trondheimsfjorden utenfor et overløpspunkt på jakt etter marine arter, men fikk trålen full av våtservietter, engangskluter, bind og tamponger.

Kapasitet og teknologi på renseanleggene

Søppel som finner veien forbi pumpene og når frem til renseanleggene, stanses potensielt opp i rister og samles opp som ristgods. Ristgodset går igjennom energikrevende prosesser med vasking og pressing for å fjerne mest mulig vann, før det oppsamlete søppelet leveres til avfallsselskapene.

Årlig leveres det flere tusen tonn med slikt avfall fra renseanleggene til avfallsselskaper. 

Analysering av ristgods fra renseanlegg

Bilde: Mepex ble i 2021 hyret inn for å foreta analyser av ristgodset ved 6 utvalgte renseanlegg i Norge. Bare ved de 6 anleggene «produseres» 1 200 tonn tørket søppel som kjøres bort til avfallsselskapene. Norge har over 2 200 renseanlegg av en viss størrelse…

For natur og miljø er det bra at renseanleggene klarer å fange opp disse enorme mengdene søppel. Problemet er at mange anlegg ikke er dimensjonert for å fange opp økte mengder søppel, eller har begrenset renseteknologi på plass til å fange opp f.eks. mikroplast, medisinrester eller andre miljøgifter i avløpsvannet. Dermed kan mye av dette havne tilbake i naturen, og potensielt forurense drikkevannskilder, ødelegge bademiljø og fiskevann, eller på andre måter føre til uante og langvarige skader på natur og miljø.

Stans forurensing ved kilden

Sett fra vann- og avløpsbransjen er det derfor svært viktig og mye bedre å få stanset forurensingen oppstrøms, ved kilden, enn å forsøke å fange det opp i renseanleggene.

Kostnadene ved å rydde opp etter problemer skapt av søppel i avløpssystemet er det abonnentene som må ta.

I praksis betyr det at innbyggerne betaler flere ganger for å bli kvitt husholdningsavfall; én gang gjennom kommunale renovasjonsgebyrer, og én gang til gjennom økte avløpsgebyrer som følge av at toalettet også benyttes som søppelbøtte.

Gi driftsoperatørene en god jul:

Løsningen:

Ha en søppelbøtte på badet – og bruk den!
Problemartiklene i avløpet
Fiberkluter og engangsfiller

Fiberkluter som våtservietter, babywipes, sminkefjerningspads, engangsfiller til rengjøring og lignende løser seg ikke opp i vann, men trevler seg og vikler seg rundt beveglige deler i avløpspumpene slik at de stopper. Produktene inneholder mye plast som skader natur og miljø om de kommer på avveie.

Selv om produktene er merket med «biologisk nedbrytbar» eller lignende skal de ikke hives i toalettet. Slike produkter løser seg heller ikke raskt nok opp i vann til at problemene i avløpsnettet unngås. 

Slik gjør du det:
Ha en søppelbøtte på badet med pose i, så er det lett å kaste våtservietter og andre fiberkluter etter bruk. Fiberkluter sorteres som restavfall.
Se flere tips hos sortere.no

Matfett, matolje og matrester

Matfett og matolje avleires i ledningene og pumpekummene, og kan føre til tette rør og driftsstans. Fettet er klebrig og fungerer som lim på fiberkluter, hår og annet avfall, og kan danne kompakte blokkeringer selv i avløpsrør med store dimensjoner. I tillegg tiltrekker fett og matrester seg rotter og skaper luktproblemer. Å rydde opp er kostnadskrevende og fører til økte avløpsgebyrer.

Slik gjør du det:
Fett fra stekepannen tørkes opp med papir som hives i matavfallet. Matolje kan leveres sammen med farlig avfall i den røde beholderen. Hell oljen over på en flaske e.l. om merk flasken med hva den inneholder. Matrester du ikke spiser opp skrapes ut rett i matavfallet. 
Se flere tips hos sortere.no – fett og olje eller sortere.no – matrester

Tamponger og bind

Tamponger og bind, og emballasjen til disse, løser seg ikke opp i avløpsvannet, men trevler seg og stopper til rør og pumper. Produktene inneholder mye plast, som brytes ned til mikroplast når de havner i naturen.

Slik gjør du det:
Ha et søppelspann med pose i på badet, så er det lett å kaste bind og tamponger etter bruk.
Plasten rundt tamponger og bind kan du sortere som plastemballasje.
Se flere tips hos sortere.no

Kondomer

Kaster du kondomer i toalettet kan det skape problemer i avløpsnettet, tette rørene dine og ende opp som søppel i naturen og mikroplast i havet.

Slik gjør du det:
Ha en søppelbøtte i nærheten av soverommet, for eksempel på badet, så er det lett å kvitte seg med de etter bruk. Kondomer sorteres som restavfall. Emballasjen rundt selve kondomet kaster du også i restavfallet.
Se flere tips hos sortere.no

Snus og sneip

Limet i snusposen inneholder plast. I filteret i sigaretter er det 90% plast. Kaster du snus eller sneip på bakken eller i do kan den til slutt ende opp som mikroplast i havet og naturen.

Slik gjør du det:
Snus og sneip hiver du i restavfallet. Heller ikke løssnus bør havne i toalettet. 
Se flere tips hos sortere.no

Tanntråd og flosser

Tanntråd tanntrådbøyler / flosser vikler seg lett sammen med annet søppel i avløpet og kan tette til rør og pumper. I tillegg er tanntråd ofte laget av plast som vi ikke ønsker skal komme på avveie i naturen.

Slik gjør du det:
Ha en søppelbøtte med pose i på badet, så er det lett å kaste tanntråden og tannflosser etter bruk.
Se flere tips hos sortere.no

Kontaktlinser

Kontaktlinser og emballasje som kastes i toalettet kan fort havne på avveie ved overløpssituasjoner og ende opp som mikroplast i havet.

Slik gjør du det:
Ha en søppelbøtte på badet og kast brukte linser og emballasje der.
Se flere tips hos sortere.no

Hår og lo

Hår fra sluket og lo fra vaskemaskin eller tørketrommel bør ikke kastes i toalettet. Sammen med fett og annet søppel klogger det til rør og pumper, og fører til driftsstans og overløp. Lo inneholder også mye mikroplast fra klær og tekstiler, som havner i avløpsslammet. Når slammet så benyttes som gjødsel eller til jordforbedring, kan mikroplasten ende opp i vassdrag og hav.

Slik gjør du det:
Hår og lo sorteres som restavfall. Det samme med dyrepels.
Se flere tips hos sortere.no

Malingsvann

Vann etter rengjøring av maleutstyr inneholder olje, miljøgifter og mikroplast som skaper problemer for renseprosesser i renseanleggene. Når renseprosessene fungerer dårligere havner mer urenset avløpsvann ut i naturen.

Slik gjør du det:
Rengjør maleutstyret i en bøtte og hell det brukte vannet over på kanner som leveres på gjenvinningsstasjonen.
Se flere tips hos sortere.no

Medisinrester

Gamle medisiner og medisinrester som hives i toalettet kan være skadelige for vannlevende organismer. Renseanleggene og renseprosessene er ikke bygget for å fange opp medisinrester, og stoffer i medisiner havner derfor tilbake i naturen. Antibiotika, hormoner og hormonforstyrrende stoffer fra medisiner, for eksempel fra østrogen og p-piller, kan gjøre hannfisk og frosker tvekjønnede, slik at forplantningsevnen reduseres. Slike stoffer kan også hope seg opp hos fisk og sjødyr, og i verste fall ende opp på middagsbordet.

Slik gjør du det: 
Gamle medisiner skal leveres tilbake til apotekene. Apotekene har egen returordning for medisiner som har gått ut på dato eller av andre grunner ikke har blitt brukt, og kan destruere disse på forsvarlig vis.
Les mer om dette på helsenorge.no

Siste nytt om søppel i avløpet

110 tonn søppel fra ristene

110 tonn søppel fra ristene

-I løpet av 2021 har vi måttet fjerne 110 tonn med avfall fra ristene i renseanlegget på Rambekk, forteller Aina Kristiansen ved vann og avløp i Gjøvik kommune til avisa Oppland Arbeiderblad. Hun forteller videre at særlig fiberkluter og q-tips lager trøbbel og tetter...

les mer
Slik unngår du å bidra til plasthavet

Slik unngår du å bidra til plasthavet

NRKs nye serie «Plasthavet» kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste av oss. Bruker du toalettet som søppelbøtte bidrar du til denne marine forsøplingen. Av: Frode Skår, Norsk Vann Hold Norge Rent og andre frivillige organisasjoner har gjennom sine årlige...

les mer
Reisen fra toalettet til Oslofjorden

Reisen fra toalettet til Oslofjorden

Har du noen gang lurt på hva som egentlig skjer med den skurefilla som forsvinner når du heller ut vaskevannet i do? Eller hvorfor avgiftene på vann og avløp øker? Moss Avis har laget en reportasje som svarer på begge deler. Moss Avis har intervjuet Hans Rikard Wold,...

les mer
Dovett gjelder også i private avløpsanlegg

Dovett gjelder også i private avløpsanlegg

Hias, septikrenovatører og Stange kommune minner innbyggerne om at "dovett-reglene" også gjelder for private anlegg.  «Stange kommune har fått melding fra septikrenovatøren om at avløpsanlegget ditt har inneholdt en del søppel som ikke hører hjemme i anlegget. Søppel...

les mer
Kampanjestart: DET MÅ DU NESTEN BARE DRITE I

Kampanjestart: DET MÅ DU NESTEN BARE DRITE I

I disse dager setter Hold Norge Rent, Loop/Sortere.no og Norsk Vann i gang en 13 måneder lang kampanje for å få bukt med søppel i toalettet. Vi håper bransjen blir med på jobben med å spre budskapene, og bruker oppmerksomheten til å fremme egne informasjonstiltak...

les mer
Journalist med kjeledress og gassmaske

Journalist med kjeledress og gassmaske

Journalist Aleksander Limkjær i Tønsberg Blad har vært med Thorbjørn Andresen og Ronny Mikalsen i Tønsberg kommune ned i en av kommunens mange pumpestasjoner.  Flere ganger i uka må Ronny Mikalsen og Thorbjørn Andresen rydde opp i dritt fordi Tønsbergs befolkning...

les mer
Tamponger og bind skal ikke i do

Tamponger og bind skal ikke i do

Sammen med Norsk Vann, LOOP og Handelens Miljøfond har Hold Norge Rent hentet inn ny kunnskap om bruk av toalettet som søppelbøtte. Det har inspirert det globale hygiene- og helseselskapet Essity Norge AS. Essity har som mål å være en ledende bidragsyter til et...

les mer