EurEau mener det bør innføres et forbud mot PFAS i alle produkter så raskt som mulig for å unngå at disse kjemiske stoffene fører til ytterligere skader vannkretsløpet.
PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) er en stor gruppe fluorholdige stoffer som inngår i veldig mange produkter vi omgir oss med i det daglige. Problemet med mange av disse stoffene er at de brytes svært langsomt ned i naturen. De kan i tillegg hope seg opp i både dyr og mennesker og forårsake helseplager.
En risikovurdering fra den europeiske myndigheten for mattrygghet (EFSA) fra 2020 viser at noen PFAS-stoffer er mye farligere for oss mennesker enn tidligere antatt. På bakgrunn av dette ble det satt nye og vesentlig lavere tålegrenser for fire av disse stoffene.
PFAS-forbindelser er påvist i drikkevannskilder i mange byer i verden. Forbindelsene brukes fortsatt i en rekke produkter, blant annet i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling, lakk og enkelte typer skismøring.
EurEau mener det er viktig å unngå ethvert utslipp av PFAS-stoffer til naturen, og at «føre var-prinsippet» og prinsippet om kontroll ved forurensningskilden bør legges til grunn.
Det kan best oppnås gjennom å innføre et forbud mot alle PFAS på EU-nivå.
Dersom beslutningstakere vurderer det som helt nødvendig å bruke PFAS til enkelte formål, må de forsikre at kjemikaliene ikke kan ende opp i naturen. Prinsippet om at forurenser skal betale må gjøres gjeldende slik at produsentene kan holdes ansvarlig for eventuell forurensning av det urbane vannkretsløpet, både i dag og i fremtiden, og slik at det ikke er vannabonnentene som sitter igjen med regningen for andres forurensning. I tillegg mener EurEau at produsentene må forsikre seg om at eventuelle erstatningsstoffer for PFAS ikke er skadelige.
Å handle nå vil være den mest bærekraftige og effektive måten å begrense forbrukernes potensielle helseskadelige eksponering for PFAS, og samtidig ta vare på det verdifulle vannet for dagens og kommende generasjoner, mener EurEau.
Norge
Det produseres ikke PFAS i Norge. Alt som omsettes er importert, enten i form av kjemisk-tekniske produkter eller som bestanddel i faste bearbeidede produkter. Det gjør at vi i Norge er mindre utsatt for PFAS i vannkretsløpet vårt enn i andre deler av Europa, men også her er både miljø- og helsemyndighetene opptatt av å unngå PFAS i natur og drikkevann etter «føre var-prinsippet».
Miljødirektoratet har lenge vært pådriver i det europeiske arbeidet med å regulere ulike PFAS, og de siste årene for å få på plass et forbud mot unødig bruk av alle PFAS. Les mer om initiativet her
Norge med på satsning
EurEau har satt ned en egen arbeidsgruppe som blant annet gir innspill til arbeidet med å få til et forbud. Under EurEaus digitale generalforsamling i oktober ble det arrangert et eget seminar om PFAS. Her deltok blant annet EU-kommisjonen og det tyske statlige arbeidsmiljøinstituttet. Dette instituttet leder en del av det pågående arbeidet i forbindelse med initiativet fra Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Norge om å fase ut alle PFAS-stoffer. Til nå har en faset ut enkelt-stoffer, mens det finnes i alt nærmere 7000 PFAS-stoffer.
Kostbart å rense
For har PFAS først havnet i vannkretsløpet og i drikkevannskildene er det svært kostbart å bli kvitt det igjen. Det finnes renseteknologi for PFAS i vannbehandlingsanlegg, men det er lite bærekraftig for vannleverandørene. Grunnen til det er at den er teknisk svært kompleks og krever mye ressurser i form av blant annet energi og kjemikalier. I tillegg skaper man et restprodukt av slam med mye PFAS som det blir kostbart å bli kvitt.
På avløpsområdet har Mattilsynet foreslått å innføre grenseverdier for organiske miljøgifter i avløpsslam. Dette vil da trolig komme i en revidert gjødselvareforskrift. Den foreslåtte grenseverdien er 0,04 mg/kg tørrstoff for summen av PFOS og PFOA, som er de mest kjente PFAS-forbindelsene.
-Fra slamundersøkelsene vet vi at gjennomsnittlig innhold av dette i norsk avløpsslam ligger godt under dette, men for renseanlegg som mottar vann fra flyplasser og brannøvingsfelt, kan innholdet ligge over forslaget til grenseverdi, sier Arne Haarr i Norsk Vann.
Å satse på at vi kan rense oss bort fra problemene vil derfor innebære en stor hindring for vannbransjens evne til å bli klimanøytral.