Revidert avløpsdirektiv

Revidert avløpsdirektiv på trappene

På denne siden har vi samlet informasjon om prosessen rundt EU-kommisjonens forslag til revidert avløpsdirektiv.

Norge bør jobbe for å få handlingsrom til å kunne adressere de spesielle utfordringene vi har her i Norge, til å prioritere innsatsen der det er størst behov og der miljøeffekten blir størst, og med de metodene og prosessene som fungerer best under våre klimatiske forhold. 

Norsk Vann mener at det er elementer i forslaget som ikke vil føre til de beste løsningene for utfordringene Norge har på avløpsområdet. Vi mener det må være et hovedprinsipp at krav til rensing er begrunnet ut ifra et mål om å oppnå god tilstand i vannforekomsten, i tillegg til å beskytte folkehelsen og ivareta brukerinteresser. Absolutte minimumskrav, som må følges uavhengig av tilstand og behov i vannkilden, er ikke bærekraftig og kan under norske forhold gi negativ miljø- og klimaeffekt.

Norsk Vann mener videre at forslaget innebærer en økonomisk bombe, spesielt for innbyggerne i Distrikts-Norge. Skal Norge oppfylle kravene slik de foreligger må det enorme investeringer til  i renseanlegg og annen infrastruktur, driftsutgiftene skyter i været, og det vil i tillegg være vanskelig å fylle kompetansebehovet. 

Vi må unngå en direktivtekst som krever kostbare tiltak med økt ressursforbruk og klimafotavtrykk, uten tilsvarende miljøgevinst, mener Norsk Vann

26. oktober 2022 la EU-kommisjonen frem forslag til revidert avløpsdirektiv. Direktivet er ambisiøst og innebærer strenge krav til avløpshåndtering for å begrense negativ miljøpåvirkning.

Gjeldende avløpsdirektiv er 30 år gammelt. Det er behov for en modernisering og oppdatering, blant annet for å inkludere ny kunnskap og ta høyde for nye forutsetninger og behov.

Forslaget til nytt avløpsdirektiv oppfordrer avløpssektoren til å bli mer klima- og energinøytrale, og går også lenger i å stille både nye og strengere rensekrav. 

Norsk Vann har, sammen med våre medlemmer, jobbet gjennom EurEau og gitt innspill til dette viktige arbeidet, og det fortsetter vi med. Vi fortsetter også dialogen med norske myndigheter for å sikre at konsekvensene av foreslåtte endringer blir forstått i norsk kontekst, som grunnlag for norske tilbakemeldinger til EU som sikrer at regelverket får tilsiktet effekt også for norske forhold.

I menyen til høyre finner du direktivforslaget slik det er presentert hos EU-kommisjonen. I tillegg finner du innspill, reaksjoner og meninger fra Norsk Vann og andre aktører.

Videre prosess

Beslutningsprosessen i EU

Forslaget til revidert direktiv skal behandles av både europaparlamentet (parlamentet) og ministerrådet (rådet). Europaparlamentet er EUs folkevalgte organ, et slags Storting, som EUs innbyggere velger 751 representanter til hvert femte år. Ministerrådet består av ett regjeringsmedlem fra hvert medlemsland, enten utenriksministeren eller en fagstatsråd. For avløpsdirektivet er dette statsråden med ansvar for miljø, så i Norge ville dette vært klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Medlemmene representerer sine hjemland og ikke unionen. Sammen med parlamentet er rådet EUs lovgivende organ.

Både parlamentet og rådet har i 2023 jobbet med å vurdere forslaget fra kommisjonen og utarbeide sine endringsforslag. Endringsforslag er helt konkrete tekstforslag til de forskjellige artiklene i direktivet som kan erstatte den opprinnelige teksten.

Status pr. 17. oktober 2023
Mandag 16. oktober ble også rådet enige om sitt endringsforslag. Pressemeldingen fra rådet finnes her og deres siste forslag til ny direktivtekst her.

Parlamentet stemte over sitt forslag 5. oktober og deres endelige forslag til ny direktivtekst finnes her.

Det neste steget nå er trilogforhandlingene. Dette er forhandlinger mellom kommisjonen, parlamentet og rådet hvor de må bli enige om endelig direktivtekst. Det er viktig at denne kommer på plass før det er nytt EU-valg i juni 2024. Hvis ikke kan nye personer og nye meninger føre til at mye av arbeidene må gjøres på nytt.
Norge er bundet av EØS-avtalen og Klima og miljødepartementet (KLD) har vurdert direktivet som EØS-relevant og akseptabelt.

• Norges prosess med avløpsdirektivet finnes her
• Mer om  beslutningsprosessene, inkludert vurdering av EØS-relevans og innlemmelse i norsk rett finnes her