6255 3030 post@norskvann.no

Revidert avløpsdirektiv

Revidert avløpsdirektiv på trappene

På denne siden har vi samlet informasjon om forslaget til revidert avløpsdirektiv fra EU.

Status pr 11. april 2024:

EU-Parlamentet har nå stemt over forslaget til revidert avløpsdirektiv og godkjent teksten det i mars var inngått en foreløpig politisk avtale om. 

Pressemeldingen fra Parlamentet finnes her:

https://www.europarl.europa.eu/news/en/press-room/20240408IPR20307/new-eu-rules-to-improve-urban-wastewater-treatment-and-reuse

Teksten finnes her:

https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/TA-9-2024-0222_EN.html

En oppsummering av kravene i dette tekstforslaget ble presentert på Fagtreffet til Norsk Vann 15. mars.

Det gjenstår fortsatt en liten prosess før direktivet er endelig vedtatt i EU og trer i kraft. Rådet har skrevet at de vil godkjenne forslaget slik det ble oversendt Parlamentet hvis de stemte ja, men må formelt gjøre dette.

Ettersom Parlamentet nå har stemt og godkjent teksten, vil den bli sendt videre til en siste lovteknisk og språklig gjennomgang. Hvis man skulle oppdage noen større uoverensstemmelser her, slik at det er behov for større tekstendringer, må teksten sendes tilbake til Parlamentet for ny avstemming. Dette vil man sannsynligvis ikke klare før nytt Parlament er valgt og de skal ha sitt første møte i oktober/november.

Det er først når direktivet er publisert at man kan være sikre på alle detaljene, men det anses som tvilsom at det vil komme noen større/vesentlige endringer på dette stadiet.

 

Veien videre for Norge

Når revidert direktiv er vedtatt og publisert av EU venter det fortsatt en prosess for Norge før direktivet trer i kraft hos oss. Ettersom Norge ikke er medlem i EU, må revidert direktiv tas inn i EØS-avtalen før gjennomføringen av direktivet i norsk regelverk kan skje, og det er først ved gjennomføringen i norsk regelverk at det blir bindende for norske kommuner og eiere av private avløpsløsninger. Det er også viktig å huske på at direktivet setter minimumskrav, slik at landene kan gå lenger i sitt regelverk om de ønsker dette. Vi vet derfor fortsatt ikke hvordan regelverket vil bli i Norge. 

Videre påvirkningsmuligheter

Norsk Vann vil fortsette å jobbe for at av direktivet skal bli best mulig for norske forhold og norske kommuner/anleggseiere. Vi jobber fortsatt via vår europeiske paraplyorganisasjon, EurEau, som følger prosessen i EU tett. Her hjemme vil vi jobbe opp mot norske myndigheter for at de skal benytte det fulle handlingsrommet som ligger i direktivet, både inn i EØS-forhandlingene og ved videre implementering. Det er viktig at Norge benytter alle muligheter slik at direktivet blir praktisk og gjennomførbart for norske kommuner. 

I forbindelse med implementeringen av revidert direktiv, skal Miljødirektoratet i gang med mange utredninger på landsbasis og vurderinger. De oppfordrer derfor alle kommuner, og andre, til å dele egne kostnadstall, utredninger o.l. som kan være av nytte for dem i dette arbeidet, herunder grovkalkyle, entreprise, prosjektkostnad e.l. ved for eksempel: 

  • sanering av renseanlegg/utslippspunkt
  • sekundærrenseanlegg (særlig kap. 13 anlegg)
  • nitrogenrensing og kvartærrensing

Dette kan sendes til: torstein.finnesand@miljodir.no og gjerne med kopi til Norsk Vann ved elisabeth.lyngstad@norskvann.no

Både Miljødirektoratet og Norsk Vann trenger deres innspill for å få til en best mulig gjennomføring av direktivet i Norge!

I menyene til høyre har vi samlet all informasjon knyttet til revidert direktiv og prosessen. Her finner du informasjon om EU-prosessen, samt innspill, reaksjoner og meninger fra Norsk Vann og andre aktører.

Beslutningsprosessen i EU

Forslaget til revidert direktiv skal behandles av både Europaparlamentet (Parlamentet) og Ministerrådet (Rådet). Europaparlamentet er EUs folkevalgte organ, et slags Storting, som EUs innbyggere velger 751 representanter til hvert femte år. Ministerrådet består av ett regjeringsmedlem fra hvert medlemsland, enten utenriksministeren eller en fagstatsråd. For avløpsdirektivet er dette statsråden med ansvar for miljø, så i Norge ville dette vært klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Medlemmene representerer sine hjemland og ikke unionen. Sammen med parlamentet er rådet EUs lovgivende organ.

Både Parlamentet og Rådet har i 2023 jobbet med å vurdere forslaget fra Kommisjonen og utarbeide sine endringsforslag. Endringsforslag er helt konkrete tekstforslag til de forskjellige artiklene (bestemmelsene) i direktivet som kan erstatte den opprinnelige teksten. Parlamentet vedtok sitt forslag til endringstekst 5. oktober 2023 og Rådet sitt forslag 16. oktober 2023. I januar 2024 startet trilogforhandlingene hvor partene skal komme til enighet om endelig tekst. 

Når Rådet og Parlamentet er enige, skal teksten gjennom en siste lovteknisk gjennomgang samt språkvask før den formelt må vedtas av begge parter. Deretter starter EØS-prosessen og gjennomføring i norsk lovverk. Norge er bundet av EØS-avtalen og Klima og miljødepartementet (KLD) har vurdert direktivet som EØS-relevant og akseptabelt.

Relaterte nyhetssaker