6255 3030 post@norskvann.no

Ledningsnett og teknologiutvikling

Ledningsnettet

For distribusjon av vann og transport av avløpsvann har kommunene ansvar for ca. 49 000 km vannledninger (SSB 2019), 38 000 km avløpsledninger (inklusive fellesledninger for overvann og avløpsvann) og 19 000 km overvannsledninger. I tillegg kommer det private stikkledningsnettet til og fra bygningene, samt ledningsnettet for samvirkevannverk og mindre felles- løsninger.

Ledningsnett og klimaendringer

Vann- og avløpssektoren står overfor store utfordringer med å tilpasse seg et endret klima. Hyppigere og kraftigere styrtregn setter kapasiteten i avløpsnettet på prøve. Det forventes høyere gjennomsnittstemperaturer, mer styrtregn med påfølgende oversvømmelser/flomhendelser og stigende havnivå. Vannbransjen må derfor planlegge mer robuste systemer som kan takle forventede klimaendringer. Dette må gjøres hånd i hånd med håndtering av overvannet på overflaten.

Vedlikeholdsbehov – og kompetanse og bærekraft

En av de største utfordringene for vannbransjen er for lav takt på fornyelsen av eksisterende infrastruktur og stort behov for investeringer. Dette er beskrevet i ulike rapporter fra Norsk Vann. For at vi ikke skal sende regningen videre til de kommende generasjoner er det nødvendig at vi øker fornyelsestakten noe. Imidlertid er det viktig at ved utbygging eller rehabilitering av ledningsnettet må det settes fokus på utførelsen og vedlikeholdsbehovet som vil komme i ettertid. God utførelse på arbeidet ved legging, riktig valg av materiale, kvalitetskontroll gjennom hele byggeperioden og god tilrettelegging for senere inspeksjon er nødvendig for å lykkes, og oppnå 100 års levetid.

Legging av nytt ledningsnett eller oppgraving av eksisterende er et av områdene som setter det største klimafotavtrykket i sektoren. Derfor må man sikre seg at 100-års levetid oppnås, og i tillegg bør det benyttes mer no-dig metoder.

Det finnes mange spennende tema innenfor ledningsnettområdet; bærekraftig fornyelse, bærekraftig lekkasjegrad, fremmedvann, trykkreduksjon, helsemessig sikker drift, høydebasseng, materialkvalitet, korrosjon, vannkvalitetsendringer og slokkevann for å nevne et utvalg. Norsk Vann har rapporter og kunnskapsgrunnlag på disse temaene og mer til.

Teknologutivikling

Utvikling av teknologi som kan bidra til en tryggere vannforsyning, gi bedre vann og avløpstjenester ved å redusere klimafotavtrykket, lengre levetid på anleggene, mer effektiv og riktig ledningsfornyelse til lavere kostnader, og møte kommende utfordringer, er svært viktig. Norsk Vann ønsker å stimulere til at kommuner og selskaper går sammen for å utvikle og teste ny teknologi. Flere slike prosjekter gjennomføres i dag med delfinansiering fra prosjektsystemet.

Eksempler er BARRiNOR som tester nye metoder for å kartlegge og overvåke hygieniske barrierer på norske vannbehandlingsanlegg og SLAMiNOR som skal bidra til en mer bærekraftig behandling og disponering av vannverkslam og returstrømmer. Norsk Vann deltar også som partner i ulike innovasjonsprosjekter med delfinansiering fra virkemiddelapparatet. Eksempler på dette er prosjektet LEAKNOR som ledes av Oslo VAV, som skal bidra til å få ned lekkasjeprosenten i det norske vannledningsnettet, og prosjektet B-for VA-nett som ledes av Drammen kommune, som skal utvikle brukervennlig verktøy for å planlegge en bærekraftig fornyelse av vann- og avløpsnettet.

grøftegraving i Stavanger
HIAS-grøft
oset vannbehandlingsanlegg

bedreVANN

bedreVANN er et verktøy fra Norsk Vann for å måle og vurdere tilstand og kostnader for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Besøk sidene ved å klikke på bildet over.

prøvetaking av drikkevann
Fremmedvann
Fremmedvann er alt avløpsvann som ikke er spillvann som blir ført med avløpsledninger til avløpsrenseanlegg, og som følgelig består av både overvann og ulike typer innlekket vann. Fremmedvann kan være både planlagt og ikke-planlagt.
innsjø
Drikkevannbasseng

Drikkevannsbasseng (normalt bygget som høydebassenger) ivaretar viktige funksjoner i et vannforsyningssystem. De fungerer som utjevningsbasseng i forhold til varierende forbruk av vann, gir stabilt trykk i nedenforliggende forsyningsområde, sikrer opprettholdelse av vannforsyningen ved produksjonsstans i vannbehandlingsanlegg/kilde og kan dekke større vannbehov (f.eks. ved brann eller store ledningsbrudd).

grøftegraving i Stavanger
Ledningsfornyelse

Begrepet ledningsfornyelse er ikke entydig. Bør for eksempel påføring av innvendig belegg i vannledninger likestilles med full oppgraving og utskifting av eldre rør? Hvordan blir levetiden på et inntrukket PE-rør sammenlignet med et nytt rør i riktige omfyllingsmasser, eller hvordan skal man vurdere fornyelse av kun ledninger i et anlegg der gamle og dårlige kummer står igjen? Hva kan et tall for ledningsfornyelse oppgitt som % av et totalt ledningsnett innebefatte? Hvordan disse spørsmålene vurderes, vil påvirke både innrapporteringer og analyser av data..  

prøvetaking av drikkevann
Ledningsmateriale
Valg av riktig rørmateriale i et prosjekt er av avgjørende betydning for å oppnå en tilstrekkelig levetid på vann og avløpsnettet innenfor gitte økonomiske rammer, der både investeringer, drift og vedlikehold vektlegges. Ofte vil flere rørmaterialer være egnet.
innsjø
Lekkasjer

Norge har ett av Europas høyeste lekkasjetap og ligger i dag på 30% lekkasjetap i gjennomsnitt (2021). Ved en rekke vannforsyninger går 40 % eller mer av det rensede drikkevannet tapt på grunn av lekkasjer i ledningsnettet.

grøftegraving i Stavanger
NoDig-metoder

NoDig-metoder er en fellesbetegnelse på teknikk for fornyelse av gamle vann- og avløpsledninger (VA-ledninger), eller etablering av nye VA-ledninger, med ingen eller minimal graving

prøvetaking av drikkevann
Olje- og fettavskillere
Avleiring av fett i avløpsledningsnettet er blitt et økende problem i Norge. Avleiringene kan føre til flere tilfeller av at ledningsnettet går tett, noe som igjen kan føre til tilbakeslag og oversvømmelse i kjellere. Fett i ledningsnettet kan også føre til økte lukt- og rotteproblemer, dårlig arbeidsmiljø og økte driftsutgifter både på ledningsnett og renseanlegg.
innsjø
Tilbakestrømssikringer

Det hender at vann trykkes eller suges tilbake fra en kran eller tilkobling. Vannet kan komme ut i andre kraner i samme hus, eller på offentlig nett.

grøftegraving i Stavanger
Slokkevann

Til alle tider er vann kjent som et medium som er egnet til å slokke brann. Det er lett å forestille seg at dersom en påfører store mengder vann, vil enhver brann kunne slokkes. Dette er en forestilling som har visse begrensninger.

prøvetaking av drikkevann
Stikkledninger
I Norge utgjør stikkledningene mellom halvparten og 2/3 av den samlede lengden vann- og avløpsledninger..
innsjø
Påslipp

Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsanlegg kan skape problemer på ledningsnettet og renseanlegget, være helseskadelig for de som jobber på anlegget og få negativ innvirkning på slamkvaliteten og på resipienten. I tillegg kan påslipp som er mer forurenset enn vanlig kommunalt avløpsvann medføre økte behandlingskostnader for kommunen.

Siste nytt om ledningsnett og teknologi

Program for teknologiutvikling: ny utlysning av midler

Program for teknologiutvikling: ny utlysning av midler

Program for teknologiutvikling i vannbransjen er en tilskuddsordning for kommuner som skal bidra til tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann. Det er nå lyst ut midler til nye prosjekter. Søknadsfristen er 24. mars 2023. Folkehelseinstituttet...

les mer

Ofte stilte spørsmål om avløp og ledningsnett

Mange spørsmål går ofte igjen, andre spørsmål dukker opp fra tid til annen. Mange er forholdsvis uavhengige av sted og tid, og svaret vil kunne være omtrent det samme fra gang til gang. Nedenfor har vi samlet en rekke spørsmål og forsøkt å besvare disse. Denne listen vil aldri kunne bli utfyllende, men Norsk Vann mottar gjerne innspill om flere aktuelle spørsmål, slik at listen stadig kan utvides.