Ledningsfornyelse
Definisjon
Begrepet ledningsfornyelse er ikke entydig. Bør for eksempel påføring av innvendig belegg i vannledninger likestilles med full oppgraving og utskifting av eldre rør? Hvordan blir levetiden på et inntrukket PE-rør sammenlignet med et nytt rør i riktige omfyllingsmasser, eller hvordan skal man vurdere fornyelse av kun ledninger i et anlegg der gamle og dårlige kummer står igjen? Hva kan et tall for ledningsfornyelse oppgitt som % av et totalt ledningsnett innebefatte? Hvordan disse spørsmålene vurderes, vil påvirke både innrapporteringer og analyser av data.
Fornyelsesbehov på nasjonalt nivå
For å si noe om fornyelsesbehovet på nasjonalt nivå må man jobbe med data på et svært overordnet nivå (aggregerte data). Dette dreier seg om gjennomsnittlige betraktninger av hvor lenge man kan forvente at ulike ledninger fra ulike perioder vil kunne være i drift før de må fornyes, herunder vurderinger av når de vil kunne representere en uakseptabel risiko.
Norsk Vanns årsmøte vedtok i 2017 en «nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen», hvor delmål 5 sikter mot at «Vannledningsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelse på 1,2 % fram til 2040, og avløpsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelse på 1,0 % fram til 2040.»
Senere forskning har beregnet det langsiktige fornyelsesbehovet for vann- og avløpsnettet i Norge noe mindre; med en fornyelsesrate for drikkevannsnettet mellom 0,8 til 0,9 %, og for spillvann- og fellesnettet mellom 0,85 og 0,95 %.
Det er svært viktig å påpeke at dette er nasjonale gjennomsnittlige verdier som ikke reflekterer det lokale behovet. Det lokale behovet må beregnes basert på lokale data og de spesifikke lokale forhold.
Vurdering av hver enkelt kommunes fornyelsesbehov
Ambisjonsnivået for ledningsfornyelse bør ikke være likt for alle kommuner, men knyttes til den reelle tilstanden på kommunens nett.
Investeringsbehov
I Norsk Vanns rapport Kommunalt investeringsbehov – for vann og avløp 2021 – 2040 er det utarbeidet at investeringsbehovet for ledningsanlegg er henholdsvis 81 mrd. for vann og 114 mrd. kr for avløp, inklusive 10 mrd. kr til andre tiltak enn fornyelse og oppgradering for begge.
Norsk Vann mener
Flest mulig virksomheter bør utarbeide en plan for fornyelse av vann- og avløpsnettet, basert på tilstanden og lokale forhold.
Verktøykasse for ledningsfornyelse
Generell fornyelse av avløpsnettet er ikke nødvendigvis den mest kostnadseffektive måten å redusere lekkasjene fra ledningsnettet på. Målrettede tiltak, lekkasjesøk og punktutbedringer kan gi langt bedre resultater.
Norsk Vann rapporter
- C14 Long-term sustainable management of the urban water pipe networks
- A 196 Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA transportsystemer
- A220 Kritiske ledninger for vann og avløp – klassifisering og tiltaksvurdering
- A221 Smart ledningsfornyelse – bruk av NoDig-metoder
- bedreVANN Resultater 2019 – Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester
Linker til relevante sider
- Omtale av rapport C14 om bærekraftig fornyelse av ledningsnettet
- Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse
Om drikkevannsledninger av asbest
Det har vært en betydelig utskifting av asbestsementrør i Norge siste 4 år, og andelen reduseres stadig. En ny litteraturgjennomgang viser ingen klare holdepunkter for økt helserisiko forårsaket av asbest som kan bli tilført drikkevannet fra asbestsementrør. Rørene bør allikevel prioriteres ved utskiftning, som følge av deres generelle tilstand.