6255 3030 post@norskvann.no
banner

Små utslipp, store utfordringer!

Denne siden handler om de små utslippene. De er mange i antall og slipper ut små mengder forurensning hver for seg. Vi snakker om de minste renseanleggene, som renser avløpsvann fra boliger og hytter og befinner seg i hager rundt om i landet.

Selv om utslippene er små hver for seg, bidrar de likevel med forurensning som kan være skadelig for helsa og miljøet. Derfor må alle anlegg ha tillatelse fra kommunen til å forurense.

barn leker på strand
Vannet har stor verdi for oss. Vi bruker det til å drikke og produsere mat, som lekeplass, til å bade i, å gå turer langs og mye annet. Vannet og miljøet vårt knyttes til verdier som er viktige for oss alle, som bolyst, helse, naturopplevelser og godt nærmiljø. Viktige verdier som ikke kan tas for gitt og som vi må ta godt vare på.

Avløpsrenseanlegg som ikke fungerer truer disse verdiene. Derfor oppfordrer Norsk Vann ulike målgrupper til å sette fokus på avløpsrensing i tiden som kommer.

Anleggseieren er selv ansvarlig for forurensningen fra utslippet og må passe på at anlegget fungerer som det skal og innenfor den rammen som er gitt i tillatelsen. Også kommunene skal passe på at utslippene ikke forurenser mer enn de har fått lov til gjennom sin plikt til å føre tilsyn.

Mange anleggseiere og kommuner gjør ikke jobben sin, noe både nærmiljøet, den lokale bekken eller et større vassdrag et stykke nedstrøms kan bli skadelidende for. For å begrense skadene mener Norsk Vann at fokuset må økes på de minste avløpsrenseanleggene.

Hva vet vi?

I SSB sin database er det registrert ca. 330 000 mindre avløpsrenseanlegg, men det finnes sannsynligvis enda flere. Det er kommunen som skal ha oversikt over antall anlegg i kommunen og rapportere dette til staten hvert år.

Mange kommuner har ikke oversikt, eller god nok oversikt over utslippene i kommunen. Dermed blir heller ikke statistikken god nok. Samlet utgjør anleggene fra statistikken en verdi på ca 50 milliarder kroner. Kommuner som har arbeidet lenge med små utslipp opplyser at et sted mellom 50-90% av anleggene er i så dårlig forfatning at de må fornyes. Det tilsvarer mellom 25 og 45 milliarder i investeringskostnad i årene som kommer. Anleggseierne er ansvarlige for å betale denne regninga.

Gjennom de regionale vannforvaltningsplanene kan vi lese at de små utslippene troner høyt i påvirkningsgrad på vannforekomster i store deler av landet. Opprydding i små utslipp er derfor pekt på som et effektivt tiltak for å bedre vannkvaliteten. Hvert eneste år leser vi i avisen om badeplasser som må stenges på grunn av utslipp av avløpsvann. Heldigvis er det ikke riktig så ofte vi leser om at folk har blitt syke av å drikke vann fra brønner, men det skjer fra tid til annen. Når det skjer kan det få alvorlige konsekvenser for den som blir syk.

Regelverket er tydelig:

Det å få tillatelse til noe som er forbudt for alle andre, og som innebærer en fare for forurensning, er et stort ansvar.

Siden forurensning i utgangspunktet er forbudt, er ansvaret for utslipp nokså strengt regulert i forurensningsregelverket. Ansvaret for skade som følge av et utslipp fra et avløpsrenseanlegg gjelder uavhengig av om eieren har vært uaktsom og gjelder i hele anleggets levetid.

Forurensningsregelverket gir kommunen plikt til å føre tilsyn med utslippene. I tråd med prinsippet om at forurenser betaler, bør både saksbehandling av utslippstillatelser og tilsynet finansieres av anleggseieren.

Hvem kan hjelpe innbyggerne?

Anleggseieren har normalt ikke tilstrekkelig kunnskap om rensing av avløpsvann. De er derfor avhengig av å knytte til seg fagpersoner til å bistå de med søknad om utslippstillatelse og som kan følge med på at anlegget fungerer som det skal, i samsvar med tillatelsen. Det er avgjørende at disse fagpersonene har god kompetanse!

Som tilsynsmyndighet kan kommunen motivere og pushe innbyggerne til å ta vare på anleggene sine, og dermed også ta vare på vannmiljøet både lokalt og regionalt.

På denne siden har vi samlet nyttige hjelpemidler for anleggseier, ulike foretak som bistår anleggseieren og kommunen.

Relevante Norsk Vann rapporter

Informasjon og veiledning til kommunens innbyggere er en viktig oppgave for kommunene. Norsk Vann har utarbeidet flere brosjyrer som kommunene kan bruke som de er, eller som utgangspunkt for egne informasjonstiltak til innbyggerne:

Maler, standardbrev og veiledning 

Det å ha gode maler til saksbehandlingen er viktig for å utarbeide forståelige, informative og juridisk riktige vedtak og for å jobbe effektivt. Det er krevende å få all jussen på plass, samtidig som du formulerer en informativ og god tekst som innbyggerne skal forstå.

 

Nettverk for forvaltning av mindre renseløsninger

Mål: Etablering av kontaktnett og erfaringsutveksling for kommuner som forvalter myndighet forbundet med mindre renseløsninger (kapittel 12 anlegg)

Målgruppe: Saksbehandlere ansatt hos Norsk Vanns andelseiere og som jobber med forvaltning av myndighet av kapittel 12- og 13-anleggene.

Sted og tid: Teamsmøter arrangeres to ganger i måneden. Medlemmene får egen innkalling. 

Kontaktperson Norsk Vann: Gjertrud Eid

Illustrasjon slamtømming - Karl Gundersen
Tømming av slam fra mindre avløpsrenseanlegg

Tømming av slam er en viktig forutsetning for at avløpsrenseanlegg skal fungere optimalt. Gjennom kurs, konferanser og dialog med ulike aktører de senere årene har vi avdekket at dette er et tema hvor det er behov for økt innsats. 

algevekst
Minirenseanlegg og varierende belastning—veiledning til kommunene

Norsk Vann vil med dette informere våre medlemmer om status i arbeidet med minirenseanlegg for bygninger med variert belastning, basert på Norsk Vanns faglige vurdering. Vi viser til Miljødirektoratet som overordnet myndighet på området, og til kommunene som lokal forurensningsmyndighet.

Minirenseanlegg

I 2017 var Norsk Vann og Avløp Norge enige om et felles rapporteringsskjema for årlig, forskriftsfestet rapportering av minirenseanlegg.

Relaterte saker