En bærekraftig vannbransje
Årsmøtet i Norsk Vann vedtok i september 2017 en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen. Vedtaket markerte starten på en systematisk satsing på bærekraft i bransjen. Etter dette er det utgitt flere rapporter fra Norsk Vann med bærekraft som tema. Rapportene gir verktøy som skal hjelpe bransjen i å nå målene som er beskrevet i bærekraftstrategien.
Oppfølgingen av bærekraftstrategien er beskrevet i bedreVANN rapporten. I benchmarkingsystemet er det, som en del av bransjens bærekraftarbeid, utviklet indikatorer for å beskrive status på området. Arbeidet omfatter alle områder i bransjen.
Avløpshåndtering
Avløpsvann er vann som er brukt i husholdninger, industri og annen virksomhet, og som må renses forsvarlig før utslipp til naturen igjen.
Ifølge KOSTRA var det i Norge i 2019 2710 avløpsrenseanlegg større enn 50 pe. Disse sørger for å ta hånd om avløpet fra 85 % av befolkningen, mens de resterende har egne avløpsanlegg eller mindre, private fellesløsninger. Det registrert 330 000 anlegg mindre enn 50 pe i 2019. Slammet fra avløpsrenseprosessen gjenbrukes i stor grad som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket og på grøntarealer, etter å ha gjennomgått behandling og kvalitetskontroll i henhold til krav i gjødselvareforskriften.
Avløp reguleres av en rekke lover og forskrifter. De viktigste er plan- og bygningsloven, forurensningsloven, forurensningsforskriftens del 4, vannforskriften og gjødselvareforskriften.
FNs menneskerettighetsråd vedtok 30. september 2010 at tilgang til vann og sanitær er en menneskerett. FN anslår at 80% av avløpsvannet globalt slippes ut i miljøet uten tilstrekkelig behandling og at 297 000 barn under fem år dør av diaresykdommer relatert til manglende sanitærforhold, dårlig hygiene og utrygt drikkevann hvert år.
Tilfredsstillende håndtering av avløpsvann inngår i flere av FNs bærekraftsmål. Det er særlig to mål som er relevant for avløpshåndtering i Norge:
6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.
14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.
bedreVANN
bedreVANN er et verktøy fra Norsk Vann for å måle og vurdere tilstand og kostnader for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Besøk sidene ved å klikke på bildet over.
Revidert avløpsdirektiv
26. oktober 2022 la EU-kommisjonen frem forslag til revidert avløpsdirektiv. Direktivet er ambisiøst og innebærer strenge krav til avløpshåndtering for å begrense negativ miljøpåvirkning. Gjeldende avløpsdirektiv er 30 år gammelt. Det er behov for en modernisering og oppdatering, blant annet for å inkludere ny kunnskap og ta høyde for nye forutsetninger og behov.
På denne siden finner du informasjon om direktivforslaget, samt innspill, reaksjoner og meninger fra Norsk Vann og andre aktører.
Mikroplast
Mikroplast er små partikler (mellom 5 mm og 1μm) fra syntetiske materialer. Mikroplastpartikler kan være laget for spesielle formål («primær mikroplast»), men storparten av de som finnes i våre omgivelser er resultatet av slitasje etter bruk og nedbryting av ulike gjenstander laget av syntetiske materialer (tekstiler, dekk, flasker, etc.; «sekundær mikroplast»). Vi er daglig omgitt av gjenstander som er helt eller delvis laget av syntetiske materialer og det er sannsynlig at alle avgir større eller mindre mengder mikropartikler.
Primærrensing
Primærrensing baseres på rensekravene i Forurensningsforskriften del 4 om avløp. Forurengsningsforskriften gjennomfører EUs avløpsdirektiv i norsk lovverk. Opprinnelig er sekundærrensekrav malen, mens primærrensekrav er gitt som unntak på spesielle vilkår angitt i forurensningsforskriften § 14-8 Utslipp til mindre følsomt område.
Akkreditert prøvetaking
Søppel i avløpet
Avløpssystemet i de fleste norske kommuner er konstruert og dimensjonert for å ta seg av tre ting; bæsj, tiss og dopapir. Når det kommer andre ting inn i avløpssystemene skaper det problemer, både i ledningsnettet og på renseanleggene.
Sekundærrensing
Sekundærrensekravene er regulert i forurensingsforskriftens del 4 om avløp. Forurengsningsforskriften gjennomfører EUs avløpsdirektiv i norsk lovverk.
Minirenseanlegg
I 2017 var Norsk Vann og Avløp Norge enige om et felles rapporteringsskjema for årlig, forskriftsfestet rapportering av minirenseanlegg.
Minirenseanlegg og varierende belastning—veiledning til kommunene
Norsk Vann vil med dette informere våre medlemmer om status i arbeidet med minirenseanlegg for bygninger med variert belastning, basert på Norsk Vanns faglige vurdering. Vi viser til Miljødirektoratet som overordnet myndighet på området, og til kommunene som lokal forurensningsmyndighet.
Påslipp fra næringsmiddelbedrifter omfattet av BAT-krav
Mange næringsmiddelbedrifter i Norge har i dag påslipp til kommunalt nett hvor det industrielle avløpsvannet blir renset i det kommunale avløpsrenseanlegget.
Her har vi laget en veiledning og et regneark som kommunene kan bruke for å vurdere sine påslipp.
Siste nytt om avløp og miljø
bedreVANN 2022
Den helt ferske bedreVANN-rapporten for 2022 er nå publisert. Den viser at det er betydelig forskjeller på vann- og avløpstjenestene for store, mellomstore og små kommuner i Norge. Hele bedreVANN-rapporten kan du laste ned her. Vannforsyning På vannforsyning er...
Årskonferansen dag 2; Parallell A
Norsk Vanns årskonferanse arrangeres 11.- 13. september i Stavanger. 13. september, siste dag av årskonferansen, er full av spennende innhold og parallell A er inndelt i to hovedtemaer som vil kaste lys over viktige aspekter innen vann- og avløpsbransjen. Denne dagen...
Nye krav om lokale planer for avløp- og overvannshåndtering – nytt nettverk om overvann
Mange enheter i kommunene tar beslutninger som krever kompetanse om overvann. Valg som tas i plan, byggesak og vei får konsekvenser for funksjonen til avløpsanleggene, og vice versa. Norsk Vann etablerer en ny nettverksgruppe for temaet bærekraftig...
Ofte stilte spørsmål om avløp og miljø
Mange spørsmål går ofte igjen, andre spørsmål dukker opp fra tid til annen. Mange er forholdsvis uavhengige av sted og tid, og svaret vil kunne være omtrent det samme fra gang til gang. Nedenfor har vi samlet en rekke spørsmål og forsøkt å besvare disse. Denne listen vil aldri kunne bli utfyllende, men Norsk Vann mottar gjerne innspill om flere aktuelle spørsmål, slik at listen stadig kan utvides.