6255 3030 post@norskvann.no
prøvetaking av drikkevann

Sekundærrensing

Sekundærrensekravene er regulert i forurensingsforskriftens del 4 om avløp. Forurengsningsforskriften gjennomfører EUs avløpsdirektiv i norsk lovverk.

Sekundærrensing tar sikte på å redusere BOF5-mengden i avløpsvannet med minst 70 % av det som blir tilført renseanlegget eller at konsentrasjonen ikke overstiger 25 mg O2/l ved utslipp og redusere KOFCR-mengden avløpsvannet med minst 75 % av det som blir tilført renseanlegget eller at konsentrasjonen ikke overstiger 125 mg O2/l ved utslipp.

Sekundærrensing er normalt basert på biologisk eller biologisk/kjemisk rensing, men kravene til sekundærrensing kan i enkelte tilfeller også oppnås med kjemisk rensing alene når forholdene ligger til rette for det. God kunnskap om avløpsvannets sammensetning er avgjørende for valg av renseprosess.

Biologisk rensing benyttes for å redusere avløpsvannets innhold av organisk stoff, nitrogen og fosfor
der forholdene ligger til rette for det. Kjemiske rensemetoder benyttes hovedsakelig til å redusere vannets innhold av fosfor, men vil samtidig redusere innholdet av partikulært og kolloidalt materiale, herunder organisk stoff. Dette skjer ved tilsetting av kjemikalier som fører til utfelling av oppløste stoffer og koagulering av partikulære forurensninger som så separeres fra vannfasen.

Forurensningsmyndighetenes målsetting for resipienten vil være grunnlaget for valg av renseprinsipp og utforming av renseanlegget. Ved dimensjonering av renseanlegget er det derfor viktig at en skaffer seg oversikt over alle forurensningskilder innen distriktet renseanlegget skal betjene.

Relevante Norsk Vann rapporter
  • A197 Avløpsanlegg Vurdering av risiko for ytre miljø
  • A222 Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet
  • A227 Beregning av forurensningsutslipp fra avløpsanlegg
  • A256 Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg
  • B16 Veiledning for kartlegging av energibruk i VA – sektoren
Andre fagressurser