26 år gamle Sigurd Semb Mikkelsen stortrives som trainee på Solumstrand renseanlegg i Drammen kommune.
-Jeg jobber som driftsingeniør og har svært varierte oppgaver i hverdagen. Jeg jobber blant annet med datainnsamling, analyse og rapportering av avløpssystemets tilstand og effekt, med prøvetaking av avløpsvann for å dokumentere og undersøke renseanleggenes effekt, kartlegging av lekkasjer på ledningsnettet, og med kildesporing av ulovlige eller udokumenterte påslipp av avløp, forteller Sigurd.
Jobben som trainee i Drammen kommune fikk han gjennom traineVANN-programmet, som han hørte om av en kollega da han hadde sommerjobb for Asker kommune Vann og vannmiljø.
-Det syntes jeg hørte ut som en perfekt måte å starte en karriere innen vann og avløp på, og jeg søkte på programmet mens jeg gikk siste året på NTNU. Og så var jeg heldig nok til å få jobben!
Viktig samfunnsoppdrag
Sigurd synes det er vanskelig å velge én ting som er best med jobben han utfører.
-Jeg jobber daglig med spennende teknologiske løsninger for å utføre et ekstremt viktig samfunnsoppdrag. Jeg er en del av en arbeidsplass med svært bred og variert faglig kompetanse, der sivilingeniører med doktorgrad samarbeider med fagarbeidere som har årelang erfaring fra felt. Teori og praksis møtes kontinuerlig! forklarer Sigurd.
-Jeg får være med på å forvalte enorme fysiske systemer, som krever at man bruker tid både i felt og på kontoret. Det gir varierte arbeidsdager der jeg får brukt både hodet og kroppen. Det er veldig morsomt og motiverende å være en del av en bransje som nå møter de store samfunnsutfordringene med digitalisering og klimatilpassing.
Utfordringene i byene
Hvordan man skal tilpasse byene våre til framtidens klima er noe Sigurd er spesielt opptatt av.
-Vi kommer til å få våtere og villere vær, med mer nedbør på kortere tid. Det ser vi allerede skjer, med flere enorme regnhendelser i store byer de siste årene.
Samtidig fører urbanisering til fortetting i byene, hvor vannets naturlige vei ned i bakken blir blokkert av asfalt, betong og hustak. Dette gjør at rørene som vi til nå har basert overvannshåndteringen på rett og slett ikke makter å ta unna alt vannet. Da risikerer vi å få store urbane flommer, som i København i 2011.
-Å tilpasse byene denne nye situasjonen er en stor oppgave, som krever mye nytenkning og samarbeid på tvers av fagdisipliner. Vi kan ikke grave opp hele byen for å legge nye rør, så her må man tenke annerledes, mener Sigurd.
Det jobbes blant annet med å benytte eksisterende elementer i byene til å håndtere overvann ved ekstremhendelser. F.eks. kan bilveier lede vann, slik at vannet finner veien til en elver eller sjøen uten å forårsake skade. Parker og lekeplasser som ligger lavt i terrenget kan brukes til å fordrøye store vannmengder. Grønn infrastruktur, som grønne tak, regnbed og trær, kan bidra til å bremse vannets vei til rørene, slik at rørene får mer tid til å håndtere vannmengdene.
-Det er mange konsepter som er aktuelle i mange forskjellige situasjoner, så her må man velge med omhu. Men det viktigste er nok uansett at man tar hensyn til overvann tidlig i byggeprosesser, og bygger deretter. Det er langt enklere enn å skulle løse problemene når et område allerede er utbygd, påpeker Sigurd, og avslutter:
-Behovet for å finne gode løsninger på overvannsproblemer vil bare øke, og det blir et spennende fagfelt å følge i årene som kommer!