Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Det var få, om noen, nyheter for vannbransjen i forslaget.
Her kan du lese noen av punktene som handler om vann og avløp i statsbudsjettet.
Norsk Vann benytter ulike anledninger til å spille inn våre viktigste områder i statsbudsjettarbeidet til regjeringen og Stortinget. I mars sendte vi våre viktigste innspill til regjeringens arbeid. Dette innspillet kan du lese her.
Norsk Vann kommer til å stille opp i høringene som Stortinget gjennomfører frem mot endelig behandling i desember.
Budsjettforslaget til Klima- og miljødepartementet
Oppfølging av oppmodningsvedtak i Stortinget:
Om forslag til tiltak og verkemiddel for overvassproblematikk. Vedtak nr. 914, 14. juni 2017, «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 6), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»
Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017), jf. tilrådinga i innstillinga romartal I. Overvassutvalet foreslo ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng, og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø.
Forslag til endringar i forureiningslova og vass- og avløpsanleggslova vart sendt på høyring i mars 2020 og er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Kommunal- og distriktsdepartementet fremja forslag til endringar i plan- og bygningslova om handtering av overvatn i 2022. Forslaget vart vedteke av Stortinget 27. juni 2022 og skal ta til å gjelde 1. januar 2024.
Forslaget til overvassutvalet er også følgt opp i Meld. St. 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Her har regjeringa sagt at dei vil vurdere fordelar og ulemper ved å innføre eit eige gebyr for overvatn og greie ut ulike gebyrmodellar.
Videre vil regjeringa sende forslag til nytt kapittel i forureiningsforskrifta med krav til etablering, tømming og vedlikehald av sandfang på høyring og greie ut behov for endringar i forureiningslova om ansvar for skade forårsaka av avløpsanlegg. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.
Programkategori 12.20 Klima, naturmangfald og forureining – Heilskapleg plan for Oslofjorden
Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorleg. Store delar av Oslofjorden har ikkje god økologisk og kjemisk miljøtilstand. Avrenning frå jordbruk og utslepp frå avløp er blant dei største påverknadene. Regjeringa vil at Oslofjorden skal vere rein, rik og tilgjengeleg for alle. Med bakgrunn i oppmodingsvedtak (575 (2017–2018)) frå Stortinget la den førre regjeringa i mars 2021 fram ein heilskapleg plan for Oslofjorden, Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.
Regjeringa held fram med å styrkje arbeidet med å redusere utslepp frå avløp til Oslofjorden. Det er nødvendig å sørgje for at kommunane får strengare reinsekrav i utsleppsløyve etter forureiningslova og -forskrifta. Regjeringa har difor styrkt kapasiteten til Miljødirektoratet og statsforvaltarane med å revidere utsleppsløyva, i tillegg til å sørgje for god oppfølging og rettleiing av kommunane.
Vidare har Klima- og miljødepartementet fastsett forskrift om tilskotsordning for kommunane til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsanlegga deira. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å etablere tilskotsordninga med sikte på at ho skal vere på plass for søknader i løpet av hausten 2023 og med utbetalingar frå 2024. Miljødirektoratet har også fått i oppdrag å sjå på verkemiddel og insentiv for å få fleire kommunar til å samarbeide. Interkommunalt samarbeid kan bidra til billigare løysingar for kommunane og dermed bidra til å halde gebyra låge.
Post 21 Spesielle utgifter – Oslofjorden
Her ligg òg oppfølging av Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021–2030, arbeid med å hindre ureining til vassdrag frå jordbruket, arbeidet med å redusere utslepp frå kommunalt avløp til Oslofjorden og oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Av dei 6,5 mill. kronene som i 2023 vart sette av til arbeidet med å redusere utslepp frå kommunalt avløp til Oslofjorden, er 5 mill. kroner brukte til å styrkje saksbehandlar-kapasiteten innan fagfeltet hos statsforvaltarane og Miljødirektoratet. 1,5 mill. kroner er brukte til utgreiing av verkemiddel og insentiv for å få fleire kommunar til å samarbeide på avløpsområdet. Utgreiinga skal vere ferdig i løpet av 2023. Desse midlane vil frå 2024 bli brukte til å styrkje kapasiteten hos Miljødirektoratet ytterlegare.
Post 80 Tilskott til tiltak for å ta vare på natur
Tilskot til kommunar langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning. Til formålet er det lagt inn 12,4 mill. kroner. Miljødirektoratet kan etter søknad tildele tilskot til kommunar og kommunalt eigde selskap. Interesseorganisasjonar kan også søkje på vegner av aktuelle kommunar og selskap. Tilskot kan gjevast til planlegging og/eller prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsreinseanlegg, vurdering av eigna teknologi for nitrogenfjerning, både mellombelse og permanente løysingar og kompetansehevingstiltak knytte til nitrogenfjerning.
Vidare blir det kravd at kommunen/ interkommunalt selskap skal bidra med eigeninnsats, at prosjekt skal bidra i arbeidet med å betre miljøtilstanden i Oslofjorden, og at prosjektet skal ha til hensikt å bidra til ei raskare avgjerd om eller innføring av nitrogenfjerning. Årlege satsingsområde og prioriteringar for tilskotsordninga blir kunngjorde i utlysinga. Til ordninga for nitrogenfjerning frå avløp til Oslofjorden er det lagt inn ein auke på 6 mill. kroner.
Budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet
Under kapitlet om folkehelse skriver regjeringen at «Trygg vannforsyning er også grunnleggende for folkehelsen. Regjeringen vil revidere nasjonale mål for vann og helse og utarbeide en tverrsektoriell gjennomføringsplan for å styrke innsatsen på drikkevannsområdet.»
Oppfølging av oppmodningsvedtak i Stortinget:
Om sak om status for vann- og avløpssituasjonen skriver regjeringen: Vedtak nr. 825, 13. juni 2023, «Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen juni 2024 komme tilbake til Stortinget med en oversikt over status for vann- og avløpssituasjonen i Kommune-Norge». Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024, jf. lnnst. 488 S (2022–2023).
Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket i samarbeid med Klima- og miljødepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kapittel 702 Beredskap
Regjeringen skriver at mål og hovedprioriteringer for budsjettperioden 2024 er å:
- Styrke forsyningssikkerheten for tilgang på kompetanse og innsatsfaktorer, særlig vann, strøm, IKT, ekom, legemidler, smittevern- og personlig verneutstyr og materiell.
- Styrke sikkerhet og beredskap på det digitale området, mot smittsomme sykdommer, atomhendelser og andre farlige stoffer (CBRNE), samt mattrygghet og trygt drikkevann.
Trygg vannforsyning
Helse- og omsorgsdepartementet har sektoransvar for regelverk og tilsyn på drikkevannsområdet, jf. Drikkevannsforskriften. Departementet er hovedansvarlig departement for den kritiske samfunnsfunksjonen vann og avløp og koordinerer innsats på området med andre departementer. Riksrevisjonen la 21. februar 2023 fram rapporten «Myndighetenes arbeid med trygt drikkevann». Riksrevisjonen det kritikkverdig at det ikke er iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å oppnå målene om å redusere lekkasjer og fornye vannledningsnettet. Riksrevisjonen peker på at det har vært for lite samordning mellom involverte departementer. Regjeringen har iverksatt et arbeid med sikte på å revidere nasjonale mål for vann og helse og utarbeide en tverrsektoriell gjennomføringsplan i 2023.
Et endret trusselbilde og følger av klimaendringer understreker viktigheten av å ha sikker vannforsyning og god beredskap. Mattilsynet er derfor bedt om å ha særlig oppmerksomhet på sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, inklusiv IKT-sikkerhet og avhengigheter, og bruke nødvendige virkemidler overfor kommuner og vannverk for å sikre etterlevelse av regelverket. Enkelte større vannverk mangler tilstrekkelig reservevannforsyning.
Post 21 Spesielle driftsutgifter – Nasjonale mål for vann og helse
Det foreslås 1 mill. kroner til arbeidet med å nå nasjonale mål for vann og helse. Regjeringen tar sikte på å revidere de nasjonale målene for vann og helse og utarbeide en tverrsektoriell gjennomføringsplan i 2023. De nasjonale målene vil følge opp Norges forpliktelser i henhold til Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og samtidig bidra til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold.
Post 60 Kommunale tiltak – Program for teknologiutvikling i vannbransjen
Det foreslås 5,2 mill. kroner til tilskuddsordningen Program for teknologiutvikling i vannbransjen betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien.
Målet med et program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.
Kommuner, kommunale foretak og interkommunale selskaper kan søke om tilskudd. Private vannverk vil kunne omfattes dersom kommunen har basert sin vannforsyning på et eller flere private vannverk, og kommunen på bakgrunn av sitt ansvar etter helselovgivningen finner det relevant å fremme en slik søknad. Folkehelseinstituttet forvalter tilskuddsordningen. Siden 2024 vil være det femte året med en slik bevilgning, vil ordningen bli evaluert.
Budsjettforslaget til Kommunal- og distriktsdepartementet
Programkategori 13.80 Bustad, bumiljø og bygg
Kvart år blir samfunnet utsett for store skadar på grunn av overvatn. Våtare og villare vêr, sentralisering og fortetting kan auke problema. Regjeringa vil at overvatn skal vere ein ressurs, og ikkje berre eit problem. Endringar i plan- og bygningslova som gir kommunane betre verkemiddel for tiltak mot overvatn trer i kraft 1. januar 2024.
