Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO jobber med et initiativ som på sikt kan resultere i en internasjonal standard for «nedspylbare produkter». Det er mildt sagt en dårlig ide!
Våtservietter og engangskluter, sanitærprodukter og andre artikler fra husholdningene som kastes i toalettet, skaper store og kostbare problemer for avløpsanleggene i norske kommuner. Søppel i toalettet er faktisk en betydelig kilde til forsøpling og forurensing av lokale badeplasser, vannmiljø og natur. Det kan sågar bidra til at mer plast havner i havet.
Søppel i do tetter rør og pumper, men avløpsvannet må likevel renne. Hvor havner det da?
Avløpssystemet i de fleste norske kommuner er konstruert og dimensjonert for å ta seg av tre ting; bæsj, tiss og dopapir. Når det kommer andre ting inn i avløpssystemene skaper det problemer, både i ledningsnettet og på renseanleggene. Rør tettes, pumper stopper og renseprosesser i anlegg kan få redusert effekt.
Det øker med andre ord faren for at urenset avløpsvann og dosøppel kommer på avveie.
Dyr «bekvemmelighet»
Avløpsetatene må på landsbasis rykke ut til tusenvis av slike driftsstanser hvert år. Kostnadene ved å rydde opp etter problemer skapt av søppel i avløpssystemet er det abonnentene som må ta. I praksis betyr det at innbyggerne betaler flere ganger for å bli kvitt husholdningsavfall; én gang gjennom kommunale renovasjonsgebyrer, og én gang til gjennom økte avløpsgebyrer som følge av at toalettet også benyttes som søppelbøtte.
VA-bransjen har jobbet lenge og målrettet med spørsmålet om «nedspylbare produkter», eller på engelsk «flushables». Titt og ofte dukker det opp produkter som produsentene hevder er trygge å spyle ned i toalettet. Markedsføringen spiller på bekvemmelighet – enkelt å bli kvitt ved å spyle det ned i toalettet. Noen mener også at siden produktet er biologisk nedbrytbart og ikke inneholder plast, så kan det trygt spyles ned i toalettet.
Det som imidlertid er viktigere i denne sammenheng er hvor raskt produktet løser seg opp i vannstrømmen i avløpsrørene. Det må nemlig skje før produktet treffer den første innsnevringen i rørene eller den første pumpestasjonen.
To problemer med «standard»
Og her er vi ved den første utfordringen ved å prøve å lage en standard for hva som kan skylles ned i toalettet: Avløpssystemene rundt om i verden som skal håndtere søppelet er ikke like. I Norge har vi for eksempel lange ledningsstrekk og en topografi som gjør det nødvendig med pumper som hjelper avløpsvannet med å komme frem til avløpsrenseanleggene. En standard for «flushables» som ikke tar hensyn til slike faktorer kan dermed bli svært problematisk for oss, og forsterke de utfordringene vi allerede har.
Det andre problemet med en standard for hva som egner seg å skylle ned i toalettet er mer av kunnskaps- og holdningsmessig art. Hvis noen produkter får stempelet «ok å skylle ned i toalettet» vil også andre tilsvarende eller lignende produkter fort havne i do.
Når vi ser hvor vanskelig det er i dag å få forbrukerne til å ikke kaste våtservietter, bomullspads og sanitærprodukter i toalettet, ser vi mørkt på jobben med å prøve å lære dem forskjellen på ulike produkter som de i utgangspunktet opplever som like.
Bransjen bruker mye krefter på å lære forbrukerne en ganske enkel lekse; kun bæsj, tiss og dopapir skal i do! Her fra Oslo kommune sin dovettkampanje.
Dritdårlig ide
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det rett og slett en dritdårlig ide å bruke hundrevis av milliarder på å dimensjonere avløpssystemet vårt for å håndtere avfall som vi ellers har gode løsninger for i vårt samfunn.
Da er det langt bedre å holde fast ved budskapet om at det kun er bæsj, tiss og dopapir som skal i avløpet, og ingenting annet.
Norsk Vann vil følge med på utviklingen og trykke på for vårt syn, både gjennom nasjonale myndigheter og vårt medlemskap i EurEau.
Du kan lese mer om problemene søppel skaper i avløpssystemet på våre temasider
