Onsdag denne uken var Norsk Vann og KS invitert til møte med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen for å få en orientering om hvordan regjeringen jobber med avløpsdirektivet.
-Vi satte pris på å bli invitert til en slik orientering, der vi også fikk anledning til å fremme våre og bransjens synspunkter på prosessen og utfordringene, sier direktør i Norsk Vann, Ragnhild Aalstad.
Norsk Vann har i etterkant av møtet oversendt et notat med de viktigste poengene vi mener regjeringen bør jobbe videre med, gitt vår kjennskap til de pågående forhandlingene mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet i EU. Vi har lagt vekt på områder som etter vårt syn både er særlig relevante og hvor det fortsatt kan ligge et potensial i å øve påtrykk fra norsk side.
Sekundærrensing som et absolutt minimumskrav?
Vår største bekymring er minimumskravet til sekundærrensing som vil gjelde for alle tettbebyggelser allerede fra 1000 pe – også for områder som har en robust sjøresipient hvor det organiske stoffet naturlig brytes ned og ikke gjør skade.
Spørsmålet er om det på noen måte finnes rom for tilpasninger innenfor det som etter hvert blir det nye regelverket. Her mener vi at det kan finnes en mulighet ved at både Parlamentet og Rådet i sine posisjoner har anerkjent at det finnes enkelte områder som bør hensyntas. Dette er områder hvor biologisk rensning er mer krevende pga. temperatur, samt områder med spesiell topografi og geografi som har utslipp til dypt hav, såkalte «outermost» regions».
Vi mener tilsvarende områder finnes i Norge, og at Norge sammen med øvrige Efta-land i prosessen frem til endelig vedtak bør arbeide for at dette opprettholdes som en mulighet, og at man under EØS-forhandlingene søker å oppnå tilsvarende tilpasning gitt kriteriene som da definerer «outermost regions».
Tilrettelegging og støtte for kommuner og aktører som skal bidra til implementering av nye rensekrav i Norge
De fleste kommuner vil uansett endelig utforming av revidert direktiv måtte foreta store investeringer i VA-anlegg – både renseanlegg og/eller ledningsnett. Med dagens demografiske utvikling vil de økte kostnadene i mange kommuner måtte fordeles på stadig færre innbyggere.
Vi ser allerede i dag at enkelte kommuner vegrer seg for å gjennomføre nødvendige investeringer, for å unngå å påføre innbyggerne en for høy gebyrøkning. Vi frykter at dette bildet kan forverres ytterligere, og ønsker dialog om hvordan man fra statlig hold kan bidra til å utvikle teknologi, kunnskap og samarbeidsmodeller som kan styrke kommunenes handlekraft og sikre kostnadseffektive og smidige løsninger i større deler av landet.
Et virkemiddel vi har spilt inn tidligere er å utvide eksisterende program for teknologiutvikling til også å omfatte avløp som et lavterskel tilbud for teknologiutvikling i kommunene. Det vil også være behov for å utdanne flere fagfolk innen alle områder innen VA, samt styrke kompetansen hos eksisterende. Leverandørutviklingsprogrammet vil også kunne være en viktig bidragsyter for å bistå kommunene i de kommende utfordringene.
