I for lang tid har vi diskutert klimaendringer som noe ubehagelig som kommer en eller annen gang i fremtiden. Realiteten er at samfunnet vårt allerede rammes hardt av endret klima.
Vann- og avløpssektoren kan tjene som eksempel på samfunnskritiske tjenester som allerede er under kraftig press som følge av klimaendringer. Kommuner og selskaper arbeider fortløpende med å tilpasse vann- og avløpstjenestene til den nye klimahverdagen, men det er både kostbart og praktisk utfordrende å tilpasse infrastrukturen til ekstreme nedbørsmengder, flom og tørke.
For å sikre leveranse av trygt drikkevann og forsvarlig avløpshåndtering må norske kommuner investere 332 milliarder kroner i infrastruktur for vann og avløp frem mot 2040. Om lag 20 prosent av behovet kommer som følge av etterslep i vedlikehold, de øvrige kostnadene fordeler seg på naturlig utskiftning i den neste 20 års perioden, myndighetskrav og klimaendringer.
Utfordrer kapasiteten
Klimaendringene fører enkelte steder til dårligere kvalitet på drikkevannskildene. En del vannverk må derfor investere i økt vannbehandling. Klimaendringer fører også til at flere kommuner må finne mer robuste drikkevannskilder. Det er en viktig oppgave å sikre vannkildene mot forurensing. Andre deler av vann- og avløpsinfrastrukturen må sikres mot flom, ras, havnivåstigning og springflo.
Det største problemet er imidlertid at de store nedbørsmengdene utfordrer kapasiteten i avløpsnettet og på renseanleggene. Kommuner landet over strever med å overholde myndighetenes krav til forsvarlig rensing av avløpsvann, og kravene til vannkvalitet i elver, sjøer og fjorder der avløpsvannet renner ut. Kommunene har fått stramme tidsfrister for å gjøre nødvendige investeringer i kapasitet og renseprosesser. Samlet sett må kommunene investere opp under 200 milliarder kroner de neste årene for å møte kravene til forsvarlig håndtering av avløpsvann. Regningen er det innbyggerne som må ta gjennom økte vann- og avløpsgebyrer. I enkelte regioner kan gebyrene om kort tid overstige 30.000 kroner per år.
Koster enorme summer
I et slikt perspektiv er det merkelig at ikke klimatilpasning får større oppmerksomhet fra nasjonale politikere. Partiene som danner regjering etter valget, må ikke bare få fart på arbeidet med å kutte Norges klimagassutslipp. Tempoet i arbeidet med klimatilpasning må også opp – og det må gjennomsyre alle politikkområder i en koordinert innsats! Det er ikke lenger mulig å ignorere problemene; de er her nå, de er svært synlige og de koster samfunnet enorme summer.
Norsk Vann ønsker at rikspolitikerne snarest sørger for at lov- og regelverk «klimatilpasses», slik at kommunene kan investere i kvalitet og bygge for fremtidens klimautfordringer. Ansvar for overvannshåndtering og finansiering av tiltak må avklares, og det må legges til rette for innovasjon og mulighet for å utvikle ny klimateknologi i et tjenesteområde som finansieres av selvkost.