6255 3030 post@norskvann.no

Viktig samarbeid om slambehandling

13. des, 2023 | Avløp, Slam

13 kommuner rundt Oslofjorden har deltatt i et samarbeid i regi av LUP og Norsk Vann der målet har vært å finne felles løsninger for fremtidig slambehandling. Tirsdag 12. desember ble rapporten fra prosjektet sluppet. 

Kommunene rundt Oslofjorden står foran en tøff oppgave: Fjorden skal reddes, og det betyr behov for store investeringer i avløpsrenseanlegg og avanserte renseprosesser. Strengere rensekrav innebærer at renseanleggene produserer mer avløpsslam og dette slammet må behandles og brukes som en ressurs. 

-I dag produserer de 13 kommunene om lag 75 000 tonn avløpsslam årlig – hvilket er et lite fjell i seg selv. Ved innføring av nitrogenrensing, som alle kommunene rundt Oslofjorden nå må ta høyde for i renseanleggene sine, vil slammengden øke med 15-20 prosent, kunne Jørgen Fidjeland i Tønsberg renseanlegg IKS fortelle under presentasjonen av rapporten.

Han har, sammen med Alexander Vedeler fra Drammen kommune og Petter Hellum fra Porsgrunn kommune, utgjort prosjektets arbeidsgruppe.

Deltakende kommuner:

Asker, Lier, Drammen, Kongsberg, Holmestrand, Horten, Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Færder, Skien, Porsgrunn og Bamble

I tillegg har en rekke aktører i markedet deltatt i prosessen. En oversikt over disse finnes på LUP sine sider.

Tradisjonell bruk ikke lenger nok

I Norge har behandlet avløpsslam, som tilfredsstiller kvalitetskravene i gjødselvareforskriften vært utnyttet som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket. Slammet inneholder nemlig både organisk stoff (karbon) og næringsstoffer som fosfor og nitrogen, som planter kan gjøre seg nytte av i vekstsesongen.

Nye krav

Forventede endringer i regelverk, sammen med klimaendringer som vanskeliggjør utkjøring og spredning av avløpsslam, gjør at det kan bli mer krevende å få levert slammet til bruk i jordbruket i samme omfang. Renseanleggene må derfor søke å finne nye måter å behandle og bruke avløpsslammet på. Det vil behøves både nytenkning, teknologiutvikling, markedsutvikling og ikke minst ny kompetanse, og det haster med å få nye løsninger på plass.

Og det er nettopp denne utfordringen prosjektet «Sammen om slambehandling» har sett på. I en spennende prosess, fasilitert av LUP og i samarbeid med Norsk Vann, har kommunene jobbet sammen om å definere sine felles, fremtidige behov knyttet til håndtering av avløpsslam. Behovsbeskrivelsen har så vært grunnlag for dialog med markedet om mulige løsninger. Arbeidsgruppen i prosjektet har sammenstilt dette i en rapport med anbefalinger

Anbefalinger

Rapporten konkluderer med at kommunene bør finne sammen om å løse disse prosessene, i såkalt offentlig-offentlig samarbeid.

Dette vil gi bedre kapasitet, økt fleksibilitet og større kompetansemiljøer, og man blir store nok til å sikre leveringsdyktighet til markedet for sluttproduktene, sier Alexander Vedeler.

 

Vi foreslår at kommunene bør bygge og eie anleggene selv, blant annet med henvisning til den store usikkerheten som knytter seg til endringer i regelverket for behandling og bruk av slam, som gjør det vanskelig med langsiktige avtaler med ekstern tjenesteleverandør, forklarer Vedeler. Videre er det et poeng å utnytte kapasiteten i allerede eksisterende offentlig eide anlegg.

 

I tillegg til kostnadene mener vi hensyn til fleksibilitet og beredskap, samt mulighetene for å utnytte energi, bør være viktige drivere i valg av løsning. Vi anbefaler behandlingsløsninger basert på utråtning og utvinning av biogass for bruk lokalt i produksjon av strøm og varme, og der det også planlegges for fremtidig pyrolyse av slam for fremstilling av biokull, forklarer Vedeler videre.

 

I sum gjør dette at arbeidsgruppen vurderer det som lite hensiktsmessig at hver kommune finner sin egen løsning, men heller går sammen om å løse dette i felleskap. Vi har derfor foreslått at det bygges 3 felles behandlingsanlegg i regionen; ett i Drammensregionen, ett i Vestfold og ett i Grenland, sier Vedeler.

Ta vare på ressursene

-Kommunene i hele landet står ovenfor tidenes avløpssatsing, med enorme investeringer. For å lykkes med dette må kommunene i større grad samarbeide, både med nabokommuner og andre offentlige aktører, men også med næringsaktører og markedet. Da kan gjenvinningen og foredlingen av ressursene i avløpsslammet bli mer bærekraftig, både økonomisk og miljømessig, og prisen for innbyggerne mindre belastende, påpeker Arne Haarr, prosjektleder i Norsk Vann.

Lønnsomt samarbeid

-Små og mellomstore kommuner kan ikke klare alt alene. Ved å samhandle og kjøre felles anskaffelser kan de oppnå mye mer enn de kan hver for seg. Det vil lønne seg for miljøet, for kommunen og for innbyggerne. Nå håper jeg kommunene følger anbefalingene i rapporten de selv har vært med på å utvikle, sier Cecilie M. Endresen, Innovasjonspådriver i LUP.

LUP håper også at denne prosessen kan motivere andre regioner til å søke tilvarende samarbeid.

-Utfordringene er de samme over hele landet, og det er ingen grunn til at alle må starte på bar bakke. Her har 13 kommuner samarbeidet med markedet og fremstilt et solid kunnskapsgrunnlag som også kan bygges videre på og tilpasses andre regioner, sier Endresen. LUP har et apparat med innovasjonspådrivere som gjør at de kan bistå kommunene i alle landets regioner.

gamle nyheter

Nyhetsarkivet

Nyhetskategorier

Relaterte nyhetssaker

Oslofjorden: Søk tilskudd til nitrogenfjerning

Oslofjorden: Søk tilskudd til nitrogenfjerning

Miljødirektoratet åpner for flere søknader om tilskudd til nitrogenfjerning fra avløpsrenseanlegg innenfor Oslofjordens nedbørsfelt. Søknadsfristen er 4. februar 2024. For å bedre tilstanden i Oslofjorden, er det behov for å redusere nitrogentilførslene så raskt som...

les mer
Driftsoperatøropplæring – forkurs

Driftsoperatøropplæring – forkurs

Er du driftsoperatør på vannbehandlings-, avløpsbehandlings- eller VA transportanlegg og har jobbet minimum i 6 måneder? Da har vi kurset for deg! Hovedmålgruppen er driftsoperatører som ikke har driftsoperatørbevis VA-fag eller fagbrev i kjemisk prosessfag. Norsk...

les mer