I dag, 10. juni 2021, debatterte Stortinget forslagene som lå i representantforslaget som SV fremmet tidligere i vår. Det var en spennende debatt sett med Norsk Vanns øyne, og vi er glade for at Stortinget har fått muligheten til å diskutere viktige tema som vi også har jobbet mye med.

Bakgrunn for saken

SV fremmet representantforslag 216 S i Stortinget 8. april. Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité fikk saken til behandling. De gjennomførte en skriftlig høring 27. april som Norsk Vann, NKF, MEF, RIF, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, Huseierne og Hias IKS svarte på. 25. mai hadde komiteen behandlet forslaget og avgitt sin innstilling overfor Stortinget. Forslaget ble debattert og votert over i Stortinget i dag, 10. juni. Bakgrunnen for at saken ble løftet i Stortinget er blant annet Norsk Vanns rapport om økt kommunalt investeringsbehov for vann og avløp.

Kommunens ansvar

Representantene var enige i at å løse vann- og avløpstjenestene er kommunenes ansvar. Det ansvaret har de fått av Stortinget gjennom lov. Men det var ulike nyanser i debatten om hvor mye staten skal ta ansvar for å tilrettelegge for at kommunene skal kunne ta det store investeringsbehovet som er avdekket. Flere av representantene takket også i sine innlegg Norsk Vann for å gjennom mange år ha vært med på å sette denne viktige tjenesten på dagsorden. Eirik Sivertsen (Arbeiderpartiet) pekte nettopp på at denne tjenesten er kommunens ansvar, og at mange kommuner har bidratt godt til sitt ansvar for tjenestetilbudet. Torill Eidsheim (Høyre) mente også at kommunene både har og bør ha et stort ansvar for å løse denne oppgaven på vegne av innbyggerne. Helge André Njåstad (Fremskrittspartiet) mente i tillegg at vann- og avløpstjenestene ikke preget debatten i de fleste kommunestyrene, men påpekte at det kanskje ble et større tema nå som det store investeringsbehovet er avdekket. Njåstad mente også at selvkostprinsippet som modell gjør at kommunene ikke kan skylde den generelle kommuneøkonomien. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (Venstre) pekte på at mange kommunetyrer kvier seg for å vedta gebyrøkninger, selv om investeringsbehovet i kommunene er stort. Lengst i å kritisere kommunene for at det finnes et slikt etterslep på investering var leder i Energi- og miljøkomiteen, Ketil Kjenseth (Venstre), som bl.a. sa at mange kommuner må følge bedre med i timen, og ikke la infrastrukturen få slikt etterslep.

 – Det er dessverre mange kommuner som har slått av lyset og låst døren hos sin vann- og avløpsetat i kommunen, og da er det ikke rart det blir etterslep på investeringene, sa Kjenseth (V).

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet følgende forslag om gebyr for påkobling som komiteens tilrådning: «Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som bidrar til å redusere geografiske forskjeller i kostnaden for påkobling til kommunale vann- og avløpsanlegg samt forskjeller i gebyr.» 42 stemte for (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG) dette forslaget, og 44 stemte mot (Høyre, FrP, Venstre og KrF), og det ble ikke vedtatt.

Sektorlov

Representanten fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV la til grunn viktigheten av å rydde opp i regelverket, og lage en ny sektorlov for vanntjenester. Det var litt ulik inngang i debatten om hva denne loven skal inneholde. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mente at forslaget til Miljødirektoratet som var på høring i 2020 har tatt hensyn til de forslagene som overvannsutvalget i sin tid kom med. Han sa at disse lovforslagene nå var til behandling i Klima- og miljødepartementet, og ville blir lagt fram for Stortinget når de er klare.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet følgende forslag som komiteens tilrådning: «Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en sektorlov for vann- og avløpssektoren.» 42 stemte for (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG) dette forslaget, og 44 stemte mot (Høyre, FrP, Venstre og KrF), og det ble ikke vedtatt.

Nødvannsberedskap

Ett av temaene som ble mest debattert var behovet for nasjonal nødvannsberedskap ved store hendelser. Leder i kommunalkomiteen, Karin Andersen (SV), forsvarte forslaget fra SV og Senterpartiet om at det må finnes løsninger for nødvannsutstyr ved større nasjonale hendelser. Kommunene har kapasitet til å håndtere nødvannsberedskap ved lokale og regionale hendelser, inkludert samarbeid mellom kommuner, men ved en større nasjonal hendelse er vi ikke rustet til å gi innbyggerne vann.

Forslaget fra SV og Senterpartiet: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en statlig utredning om et nasjonalt system for nødvannsutstyr som et prioritert tiltak for å styrke beredskapsevnen på drikkevannsområdet.» Dette forslaget ble støttet av MDG og Rødt, men falt med 71 mot 16 som stemte for forslaget.

Påslag på 50 kr til vannbransjens innovasjonsprogram

Kun SV og Senterpartiet ønsket å gå inn for forslaget om å endre vass- og avløpsanleggslova for å kunne gi et påslag på abonnentenes gebyr på 50 kr som skal øremerkes arbeid med innovasjon og teknologiutvikling. Dette er et punkt bl.a. Norsk Vann har jobbet for i lengre tid. De øvrige partiene hadde ingen ønske om å lovbestemme et slikt påslag. Ketil Kjenseth (Venstre) mente at staten har tatt ansvar for nødvannsberedskap ved at Nasjonal vannvakt er opprettet. Samtidig mente Kjenseth at det var stort rom for innovasjon i sektoren, og at rådgiverbransjen ikke kan legge løsninger fra 1990-tallet på bordet til kommunene når det skal investeres fram mot 2050. Eirik Sivertsen (Arbeiderpartiet) mente at en lovendring om et slikt påslag på gebyret vil være «et første steg i å uthule selvkostprinsippet».

SV og Senterpartiet fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nød- vendige endringer i vass- og avløpsanleggslova § 4 for å kunne gi et obligatorisk påslag på ca. 50 kroner per abonnent per år.» Dette forslaget ble støttet av MDG, men falt med 72 mot 15 som stemte for forslaget.

Nasjonalt senter for vanninfrastruktur

Også forslag om fullfinansiering av senteret på Ås ble diskutert. SV var den eneste som stilte seg bak forslaget om å fullfinansiere senteret. Ketil Kjenseth (V) pekte på at staten har tatt sitt ansvar og bevilget 20 millioner kr til utvikling av senteret. Han mente samtidig at kommunene burde ta resten av kostnaden til å etablere senteret.

Mulighetsstudien bestilt av regjeringen

Innstillingen fra kommunalkomiteen, og de sju konkrete forslagene som var fremmet i representantforslaget, vil ikke gå gjennom i Stortinget. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet la vekt på at regjeringen ved Kommunaldepartementet nå har satt i gang en mulighetsstudie som skal se på effektiviseringspotensialet og samfunnsøkonomisk nytte. Både fra statsråd Rotevatn og representant Torill Eidsheim (Høyre) ble så å si alle forslagene kommentert med at det nå er lurt å vente på kunnskapsgrunnlaget som denne mulighetsstudien gir, før det settes i gang ytterligere tiltak for vann- og avløpssektoren.

Hele debatten kan du se på Stortingets Nett-TV fra 10. juni. Debatten startet kl. 10.02.

Bilder: Skjermdump stortinget.no