Høyre-leder Erna Solberg lover gjennom artikkel i VG 1. juni å piske sine lokalpolitikere til ikke å øke skatter, avgifter og gebyrer de neste fire årene. Det går frem at det også gjelder vann- og avløpsgebyrene. Norsk Vann synes det er en dårlig strategi.
Som kjent står norske kommuner foran et svært kostbart og omfattende arbeid med å bygge og oppgradere avløpsrenseanlegg og ledningsnett for å oppnå god miljøtilstand i vassdrag og fjorder. Investeringene er nødvendige for å tilpasse infrastruktur og renseprosesser til klimaendringer, befolkningsutvikling og strengere myndighetskrav med knappe tidsfrister, særlig på avløpsområdet.
Investeringer i vannbehandling er også viktig for å sikre befolkningen trygt og godt drikkevann. I tillegg har kommunene økende behov for å skifte ut gamle rør og ledninger. Alt dette ligger allerede på bordet, før svært mange kommuner må gjøre enda større investeringer som følge av krav til nitrogenfjerning og EUs reviderte avløpsdirektiv.
Samfunnskritisk infrastruktur
Å ikke gjøre noe for å møte investeringsbehovet i samfunnskritisk vann- og avløpsinfrastruktur innebærer en risiko for kvaliteten og leveringssikkerheten i vann- og avløpstjenestene til innbyggerne. I tillegg gjør det også at kommuner ikke møter myndighetenes miljøkrav knyttet til utslippstillatelsene. Da risikerer kommunene bøter og enkelte steder byggestopp, både ift næringsutvikling og nye boliger. Kommunene vil heller ikke kunne følge opp de nasjonale målene for vann og helse.
Rammer også lokalt næringsliv
Vann- og avløpstjenestene må leveres der folk bor, og det er ikke gjort i en håndvending å omorganisere eller effektivisere disse tjenestene. Vann- og avløpstjenestene er selvkostområder der kommunene ikke kan kreve inn mer betaling enn de bruker på å produsere og levere tjenestene.
70 prosent av disse gebyrene går ut igjen til kjøp av varer og tjenester fra det private næringslivet. Disse varene og tjenestene har blitt dyrere som følge av økte råvarepriser og energikostnader. Å sette bremsene på for nødvendige investeringer i samfunnskritisk vann- og avløpsinfrastruktur vil dermed også ramme lokale entreprenører, rådgivningsselskaper og leverandørindustri.
I tillegg har kommunene lånefinansiert mange større investeringsprosjekter innen vann og avløp, og med stigende renter blir disse kostnadene også fordelt på abonnentene, i henhold til selvkostregelverket kommunene er pålagt å følge.
Sats på en nasjonal handlingsplan
Samtidig bør det være av interesse også for nasjonale myndigheter at investeringene innen vann og avløp blir mest mulig lønnsomme i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og skaper størst mulig nytte for samfunnet og brukerne. Størrelsen på investeringsbehovet, betydningen av velfungerende vann- og avløpstjenester og kompleksiteten i utfordringene gjør dette til en nasjonal sak.
KS og Norsk Vann har anbefalt at staten lager en nasjonal handlingsplan for avløp. Basert på et felles kunnskapsgrunnlag med analyser av sårbare vannmiljøer, tilpassede krav til renseløsninger og koordinerte tidsfrister, vil en slik plan bli et godt verktøy for sikre gjennomføringskraft.
Målet er å sette kommunene i stand til å gjøre gode investeringer til beste for miljøet, men også å sikre økonomisk og sosial bærekraft for innbyggerne som får regningen. På denne måten kan staten bidra til reell kostnadsreduksjon på mange milliarder kroner, uten at det samtidig betyr at staten må gå inn med de store pengene.
