I et åpent brev til EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, oppfordrer EurEau til knallhard handling mot PFAS.
Så lenge det er lov å produsere og bruke PFAS kan Europa bare glemme å få gjennomført sin grønne giv (Green Deal). I tillegg er selve folkehelsa i fare, heter det i brevet.
I brevet peker EurEau på flere grunner til at slike evighetskjemialier bør undergå svært streng kontroll og forbud . Den europeiske myndigheten for mattrygghet (EFSA) slår fast at de helsemessige farene forbundet med PFAS begynner å bli godt kjent og dokumentert.
EurEau mener vi ikke kan sende denne forurensningsbomben videre til våre barn og barnebarn. Vi må tørre å stå fast ved prinsippene om føre-var og kontroll-ved-kilden, og støtte alternative løsninger.
Grønn giv (European Green Deal) er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Veldig mye av EUs miljøpolitikk er knyttet til denne strategien.
EurEau er den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet, og representerer sånn sett organisasjoner som leverer vann- og avløpstjenester til over 500 millioner mennesker i Europa. Også Norsk Vann er medlem av EurEau.
EurEau peker på at å fjerne PFAS fra drikkevann både er teknisk krevende, energikrevende og dyrt. Enda vanskeligere er det å rense for PFAS i avløpsvannet. PFAS i avløpsvann og -slam gjør det vanskelig å gjenvinne næringsstoffer og utnytte dette som ressurser, for eksempel i landbruket, uten å bidra til spredning av forurensningen.
Den europeiske vannbransjen er klare for å ta sitt ansvar for å beskytte folks helse og miljø, men de store kostnadene ved å rense for PFAS kan ikke bæres av innbyggerne alene. De som produserer og bruker PFAS må ta sin del av kostnadene – i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale.
Les hele brevet EurEau har sendt til EU-kommisjonens president her
Hva er PFAS?
PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) er en stor gruppe fluorholdige stoffer som inngår i veldig mange produkter vi omgir oss med i det daglige. Problemet med mange av disse stoffene er at de brytes svært langsomt ned i naturen. De kan i tillegg hope seg opp i både dyr og mennesker og forårsake helseplager.
En risikovurdering fra den europeiske myndigheten for mattrygghet (EFSA) fra 2020 viser at noen PFAS-stoffer er mye farligere for oss mennesker enn tidligere antatt. På bakgrunn av dette ble det satt nye og vesentlig lavere tålegrenser for fire av disse stoffene.
PFAS-forbindelser er påvist i drikkevannskilder i mange byer i verden. Forbindelsene brukes fortsatt i en rekke produkter, blant annet i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling, lakk og enkelte typer skismøring.
PFAS i Norge
Det produseres ikke PFAS i Norge. Alt som omsettes er importert, enten i form av kjemisk-tekniske produkter eller som bestanddel i faste bearbeidede produkter. Det gjør at vi i Norge er mindre utsatt for PFAS i vannkretsløpet vårt enn i andre deler av Europa, men også her er både miljø- og helsemyndighetene opptatt av å unngå PFAS i natur og drikkevann etter «føre var-prinsippet».
Miljødirektoratet har lenge vært pådriver i det europeiske arbeidet med å regulere ulike PFAS, og de siste årene for å få på plass et forbud mot unødig bruk av alle PFAS.
På Miljødirektoratets sider kan du lese mer om norske myndigheters arbeid for å begrense PFAS
