22 kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt har startet et samarbeid om hvordan de best kan løse utfordringene knyttet til nye rensekrav for avløpsrenseanlegg. 6. mars bød de opp til dialog med markedet.
Målet for samarbeidsprosjektet er å finne frem til robuste, bærekraftige og fremtidsrettede løsninger, og få gjennomført anskaffelser så raskt som mulig. Med seg på laget i prosessen kalt «Fremtidens renseanlegg» har kommunene Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) og Norsk Vann.
Det var svært stor interesse for dialogkonferansen, som ble avholdt i Næringslivets hus i Oslo i går. Deltakerne kom fra leverandørindustrien, rådgivningsbransjen, FoU-aktører, myndigheter og virkemiddelapparatet, foruten representanter fra de 22 deltakende kommunene og fra mange andre deler av kommune-Norge.
Dialogen foregikk i grupper og resultatet av diskusjonene skal samles i et notat for videre bearbeidelse.
Hensikten med konferansen var å gi markedsaktører og kunnskapsmiljøer en god forståelse av utfordringene vi står i og få innspill til behovskartleggingen de 22 kommunene i prosjektet har utarbeidet. Dernest ble mulighetsrommet diskutert – hva finnes av løsninger i dag og hvordan kan vi samarbeide om å utvikle nye løsninger som svarer opp behovene på en god måte.
Hvorfor tidenes avløpssatsing?
Det er varslet en skjerping i rensekrav for mange renseanlegg. Dette er generelt knyttet til mangel på oppfyllelse av dagens krav, nye krav som følge av det reviderte avløpsdirektivet, og spesifikt knyttet til kritisk tilstand i Oslofjorden. Det er forventet at samtlige anlegg innenfor nedbørsfeltet til Oslofjorden vil få nye og strengere krav til rensing av avløpsvann enn det mange av anleggene har pr i dag.
Arne Haarr, prosjektleder i Norsk Vann, påpekte at det ikke er regelverket vi først og fremst skal være opptatt av når vi nå tar fatt på tidenes avløpssatsing.
-Vi skal bygge fremtidens renseanlegg for å ta vare på folkehelsa vår, på natur og miljø. Det som gir oss glede i hverdagen, enten det er å kunne fiske laks eller bade i rene elver og innsjøer, eller ta en neve vann fra en fjellbekk. Det er vårt vann! Det er det som vå være utgangspunktet for arbeidet vårt og for historien vi forteller, for ellers vil vi slite når det blir snakk om penger, oppfordret Haarr.
Stort behov for kunnskap
Avløpsrenseanleggene i de 22 kommunene som inngår i samarbeidet varierer i størrelse og kompleksitet, men alle kommunene prøver nå å forberede seg best mulig for de kravene som har kommet eller vil komme.
Det er stor usikkerhet knyttet til flere forhold når det gjelder den nødvendige oppgraderingen av anleggene. Særlig er det stor usikkerhet knyttet til kostnader, mulige løsninger og tid til gjennomføring og ferdigstillelse.
Bjørnar Andersen fra Porsgrunn kommune har deltatt i arbeidsgruppa i prosjektet og gikk igjennom de identifiserte behovene:
Kapasitet i marked:
Via dialog med markedet ønsker kommunene å få oversikt over kapasiteten til leverandørene i dagens marked, og sammen se på løsninger for hvordan vi best kan møte forventningene til bygging av fremtidens renseanlegg
Innovasjon:
Få innspill til utvikling av nye, og optimalisering av eksisterende, løsninger og teknologier for renseanlegg i Norge
Rammebetingelser:
Få avklaringer på rammebetingelser og identifisere mulige hindringer på tvers av sektormyndigheter
Kostnader:
Få kunnskap om hva som er driverne for kostnadene. Vil synergier og standardiserte løsninger kunne påvirke kostnadsbildet?
Arealbehov:
Få kunnskap om hva som er driverne for arealbehov. I dette ligger det også å identifisere om det finnes muligheter knyttet til synergier mellom kommuner og om det er et potensiale for standardiserte løsninger.
Kompetanse:
Identifisere hvor det er et kompetansegap, både i dag og i fremtiden. Hva trenger vi å kunne mer om? Dette gjelder i alle ledd av verdikjeden
Energi:
Få innspill til hvordan vi bør designe energieffektive anlegg og løsninger for å utnytte energipotensialet på en best mulig måte
Klima/miljø:
Få innspill til best mulig bruk av innsatsfaktorer og utnyttelse av restprodukter
Tidsbruk:
Få innspill på hvor langt tidsperspektiv vi bør ha for ulike løsninger
Utviklingsbehov/FoU:
Få innsikt i hvilke områder det er et behov for mer forskning og utvikling. Hvor ligger det uutnyttede potensialer?
Markedet:
Få innspill til mulige gjennomføringsmodeller. Hvordan kan vi utnytte kapasiteten i marked på en best mulig måte?
Utnyttelse av eksisterende anlegg:
Få innspill til hvordan vi kan utnytte de ressursene som ligger i eksisterende anlegg på en så god måte som mulig, og dessuten også få innspill til hvordan vi kan få til en så smidig overgang mellom gammel og nytt anlegg som mulig.
-Kommunene må sikre at valgene vi gjør nå er bærekraftige også i et langsiktig perspektiv. Det er mye penger som skal investeres, og det vi gjør i dag må stå seg langt inn i fremtiden, sa Andersen.
Det blir veldig spennende å følge dette samarbeidet videre. Kunnskapsutviklingen og -delingen som skjer i slike prosjekter er gull verdt, men nå gjelder det å omforme dette til praktisk anvendelse.
