6255 3030 post@norskvann.no

-Senterpartiet forventer at avløpsdirektivet tilpasses norske forhold! 

9. nov, 2023 | Interessesaker, Rammebetingelser

Etter innstilling fra Kommunal- og forvaltningskomiteen om tre representantforslag om benchmarking (fra Fremskrittspartiet), demme opp for gebyrsjokket (Rødt) og styrket satsing på vann og avløp (SV), ble disse forslagene debattert og votert over i Stortinget 9. november.

Norsk Vann merker seg at regjeringen og regjeringspartiene i sine svar, både i denne debatten og andre fora, viser til at den jobber hardt for å påvirke til at avløpsdirektivet tilpasses norske forhold. Dette gjenspeiles ikke i regjeringens foreløpige posisjonsnotat eller i det skriftlige innspillet til EU-kommisjonens høring. Vi vil komme tilbake med en egen sak om dette. 

Rett før innstillingen ble lagt frem, fremmet Høyres representanter i samme komité et nytt representantforslag om «Tiltak for lavere gebyrer i vann- og avløpssektoren», som Norsk Vann vil følge opp.

Innstillingen fra komiteen var delt, og forslagene ble i seg selv avvist av flertallet på Stortinget. Allikevel ble det en god debatt blant stortingspolitikerne om de viktige temaene.

Representant Helge André Njåstad (Fremskrittspartiet) oppsummerte forslagene og debatten slik:

Dessverre er det eneste vi er enig om at vann er viktig, og at de er viktig med et avløpsdirektiv som er bærekraftig. Vi er ikke enige om noen av løsningene, og det eneste komiteen her foreslår er at alle de gode forslagene ikke blir vedtatt, og det er synd!

Nasjonal handlingsplan

-Høyre mener det kan være riktig å utarbeide en Nasjonal handlingsplan for avløp, men før en slik plan kan utarbeides må det foreligge en objektiv oversikt over vedlikeholds- og investeringsbehovet, sa saksordfører og representant Anne Kristine Linnestad.

Arbeiderpartiet ved representant Rune Støstad og Helse- og omsorgsminister Ingvil Kjerkol sa at regjeringens har et sterkt fokus på vann og avløp, og viste til arbeidet med nye nasjonale mål for vann og helse og en tverrsektoriell gjennomføringsplan.

-Dette er en svært viktig sak som dessverre har fått for lite nasjonal oppmerksomhet de siste årene, åpnet Rune Støstad sitt innlegg med. Han sa også at dette arbeidet må gjøres i tett samarbeid mellom staten og kommunene.

Helse- og omsorgsministeren viste også til at vann og avløp er samfunnskritisk infrastruktur og varslet at regjeringen snart vil legge fram en Helseberedskapsmelding, som også omhandler vannforsyning til Stortinget.

-For å møte dette sammensatte utfordringsbildet på en helhetlig måte så besluttet regjeringen vinteren 2022 å opprette et interdepartementalt samarbeidsforum for vann og avløp, og har iverksatt arbeidet med å revidere de nasjonale målene for vann og helse. Det skal også utarbeides en tverrsektoriell gjennomføringsplan. Dette arbeidet pågår for fullt og planlegges ferdig innen utgangen av 2023, sa Kjerkol.

SV viste til Riksrevisjonens rapport om at målene for vann og helse fra 2014 ikke var nådd, og at regjeringen må lage en plan for å sørge for nok kompetanse inn i sektoren. SV pekte også på at de i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å utrede en kompensasjonsordning for kommunene som kan være med å redusere kostnadene i de store investeringene i vann og avløp.

EUs reviderte avløpsdirektiv

De nye kravene i EUs reviderte avløpsdirektiv og tilpasning til norske eller særnorske forhold ble debattert. Det ble også vist til at regjeringen har fått på plass en tilskuddsordning som kommunene kan søke på for arbeid med nitrogenfjerning i Oslofjorden.

-Jeg er bekymret for EUs arbeid med revidering av avløpsdirektivet, sa Senterpartiets representant Katrine Kleveland, som pekte på at dette ville få store økonomiske konsekvenser for norske kommuner og innbyggere.

EUs direktiv er ikke godt nok tilpasset norske forhold med spredt bebyggelse, lange kystlinje og varierte terreng. Norsk tilpasning er også viktig for å holde kostnadene nede i alle kommuner. Senterpartiet forventer at avløpsdirektivet må tilpasses norske forhold.

FrP, SV og Rødt påpekte også at avløpsdirektivet må tilpasses norske forhold.

-Strengere rensekrav er i utgangspunktet bra, men det er forskjell på å bo i Brussel og Båtsfjord, sa representant Tobias Drevland Lund (Rødt). Og etter debatten vil jeg endre forslaget fra å gjelde særnorske til norske forhold, slik at regjeringen også kan stille seg bak forslaget.

Helse- og omsorgsministeren oppsummerte denne debatten med:

-Det må investeres både for å ta igjen etterslep og nye krav fra revidert avløpsdirektiv. Et ambisiøst avløpsdirektiv med strengere krav er i utgangspunktet positivt og vil bidra til redusert forurensing fra avløp. Samtidig har vi forståelse for at gjennomføringen kan være krevende. Klima- og miljødepartementet har ved flere anledninger spilt inn våre vurderinger overfor EU, og vil fortsette for å jobbe for norske interesser i EU.

Norsk Vann har tidligere sendt eget høringsinnspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen.

Innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen kan lastes ned her

Her kan du se hvordan voteringen over representantforslagene foregikk

gamle nyheter

Nyhetsarkivet

Nyhetskategorier

Relaterte nyhetssaker

Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Menon Economics, Norconsult og Berngaard har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt interkommunale sam­arbeid på avløpsområdet, blant kommuner som ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden.  Bakgrunnen for oppdraget er den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden, der...

les mer
25 nasjonale mål for vann og helse

25 nasjonale mål for vann og helse

16. februar lanserte regjeringen de nye nasjonale målene for vann og helse med gjennomføringsplan. Det er Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet som står bak målene.  Verdens helseorganisasjons «Protocol on Water and Health» er en internasjonal...

les mer