Erfaringer og kunnskap ifra flere ulike prosjekter om drift av membrananlegg (nanofilteranlegg) for drikkevannsbehandling er nå samlet. Rapporten omtaler styringsparametere, ytelsesindikatorer, membranvask, driftsstrategi og ulike driftsproblemer. Videre omtales design av nanofiltreringsanlegg. Rapporten gir et godt grunnlag for personell som skal arbeide med og drifte denne typen vannbehandlingsanlegg.
Membrananlegg for drikkevannsrensing benyttes over hele verden, og er i Norge primært brukt for behandling av råvann med høyt innhold av naturlig organisk materiale (NOM). De første norske vannverkene som benytter membraner som renseprosess ble satt i drift mot slutten av 1980-årene og membraner ble raskt en populær renseprosess for små og mellomstore vannverk. Det er ca. 160 vannverk som benytter membraner, der de aller fleste er nanofiltreringsanlegg. Bruk av nanofiltreringsmembraner gir god renseeffekt for NOM (inkludert farge) og er også en effektiv hygienisk barriere. I tillegg gjør den modulære oppbygningen av membrananlegg at de er velegnet for fremtidig økning i produksjonskapasitet.
Rapport 287 «Veiledning for design og drift av nanofilteranlegg» er en revidert utgave av Norsk Vann-rapport 160/2008 «Driftserfaringer med membranfiltrering». Revisjonen tar utgangspunkt i ny kunnskap som er kommet frem i flere forsknings- og utviklingsprosjekter de senere år. Disse prosjektene, og nettverket membranforum, er omtalt på norskvann.no.
Målsetningen er å gi et forenklet teoretisk underlag om vannrensing med membraner, og gi støtte både ved design og drift av vannverk med nanofiltreringsprosess. Den primære målgruppen for rapporten er vannverkseiere og driftsoperatører på membrananlegg med nanofiltrering, men rådgivere og leverandører vil også finne nyttig informasjon i denne veilederen.
Rapporten gir en grundig innføring i drift av nanofiltreringsanlegg og forklarer sammenhengen mellom råvannskvalitet, driftsbetingelser, og hvordan dette påvirker membranen. Viktige begreper som styrings-parametere og ytelsesindikatorer blir introdusert og nytteverdien illustreres med eksempler. Permeatfluks, tverrstrømshastighet og gjenvinningsgrad defineres som «styringsparametere». Dette er parametere som påvirker belastning på membranene, og som kan justeres av driftspersonell. Ytelsesindikatorer inkluderer permeabilitet, trykkfall over konsentratkanalen, og renseeffekt. Dette er parametere som angir tilstanden til membranene i anlegget. For å følge utviklingen av membrantilstanden over tid må ytelsesparameterne normaliseres, og formler for dette presenteres.
Videre gir rapporten en oversikt over ulike metoder og verktøy man kan benytte for å utrede driftsutfordringer. For å identifisere bakenforliggende årsaker og hensiktsmessige tiltak er det viktig med en stegvis og systematisk tilnærming.
Til slutt beskriver rapporten hvilke faktorer man bør vurdere i forbindelse med design av et nytt nanofiltreringsanlegg. Blant annet diskuteres valg av råvannskilde, forbehandling, membrantyper, vaskesystem og nødvendig driftsovervåkning.
Det er også utarbeidet sjekklister som gir en rask oversikt og som kan brukes som huskelister. Det er sjekklister for drift av nanofiltreringsanlegg, for utredning av driftsproblemer og for design av anlegg.
Som en forlengelse av arbeid vil det også utarbeides en veiledning som kan benyttes ved anskaffelse av nye nanofiltreringsanlegg. Denne forventes å foreligge mot slutten av 2024.
Rapporten er skrevet av Willy Thelin, Edvard Sivertsen og Karen Nessler Seglem, alle SINTEF.
Det rettes en stor takk til alle som har bidratt inn i prosjektet via styrings- og referansegrupper, og til de som har deltatt i de forutgående prosjektene som har lagt grunnlaget for denne rapporten.
Rapporten er tilgjengelig i Norsk Vanns bokhandel.
God lesing!
