Utviklingen de siste årene med pandemi, ustabilt verdensmarked, høye energipriser, økte digitale trusler og krig i Ukraina, krever at vannbransjen må ha ekstra fokus på beredskap og sin rolle i samfunnet. Vann og avløp er kritisk infrastruktur og samfunnet vil ikke fungere uten disse tjenestene. Samtidig er vann og avløp avhengig av strøm, kjemikalier, fungerende datasystemer og transport, for å nevne noen faktorer. Betydningen av disse avhengighetene og det stadig mer sammensatte trusselbildet, skal vi se nærmere på under den nasjonale vannberedskapskonferansen på Hamar 9. og 10. mai 2023.
Foto: Monica Gudim
Vann og avløp er den eneste kritiske infrastrukturen hvor kommunen er eier og leverandør av tjenestene. I tillegg har kommunen et overordnet ansvar for slokkevann. Konferanseprogrammet retter seg mot alle som arbeider med beredskap i kommunene, siden disse beredskapsutfordringene ikke kan løses av vann- og avløpsavdelingene alene.
Nedenfor er innholdet i programmet gjennomgått tematisk, med fokus på de utfordringene som skal diskuteres. Arbeider du med beredskap bør du ikke gå glipp av disse to dagene.
Økt usikkerhet og sammensatte trusler
Statsforvalteren står sentralt i koordinering av beredskap og krisehåndtering i samfunnet. Sigurd Tremoen, assisterende statsforvalter, SF Innlandet, setter oss på sporet og tar en gjennomgang av dagens situasjon i sitt foredrag «Økende trusselnivå og større usikkerhet i samfunnet – hva betyr dette for vannbransjen?». Kompleksitet og sammenhenger mellom kritiske infrastrukturer – kan man nå i mindre grad skille sektorene fra hverandre i forhold til kriser og hva som forårsaker kriser? Eksempelvis vil strømrasjonering skape store problemer for vannbransjen, og hvordan skal man forholde seg til det?
Statlige og ikke-statlige aktørers koordinering og synkronisering av militære, politiske, økonomiske, sivile og informasjonsmessige virkemidler blir ofte omtalt som hybride trusler. Vil vann- og avløpsinfrastrukturen kunne være et mål ved hybride trusler? Bør dette ha noen betydning for hvordan vi planlegger vår infrastruktur, og vår beredskap? Hvordan skal vannbransjen gjennom kommunen forholde seg til det nasjonale krisehåndteringssystemet? Generalmajor (p) Tom Henry Knutsen er tidligere sjef for Forsvarets høgskole og nå timelærer i nasjonal krisehåndtering ved Høgskolen i Innlandet. Han vil se nærmere på hvilke erfaringer vi kan trekke fra den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa, og hva vannbransjen konkret bør forberede seg på.
I forlengelsen av disse foredragene vil Kjetil Tveitan, underdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, gi oss sine betraktninger om siste års hendelser har endret forventningene til vannbransjen for hva som er tilstrekkelig beredskap og sikkerhet. Bør vi gjøre noe mer utover det som allerede er gjort? I så fall – har dette betydning for eventuelle kommende endringer i lovverket eller andre rammevilkår?
Ivar Lunde, tidligere beredskapssjef i Bergen kommune, nå universitetslektor og gruppeleder security og beredskap, Proactima, vil avslutte sesjonen om økt usikkerhet og sammensatte trusler ved å se på kommunens helhetlige risikostyring. Hvilke verktøy har vi for en systematisk tilnærming som kan gi oss de riktige prioriteringene og tiltakene? Og hvordan sørge for at vann og avløp blir en integrert del av en helhetlig kommunal tilnærming til sammensatte trusler?
Fysisk sikring og adgangskontroll
Hva er tilstrekkelig sikringsnivå? Spørsmålet har vært diskutert jevnlig gjennom mange år, og Norsk Vann utga i 2017 en egen rapport om dette. Imidlertid er risikobildet i stadig endring. Har dette noen betydning for hvordan man vurderer eget sikringsnivå? Hva vil det si å være forsvarlig sikret når risikobildet er i endring? Mathias Johnsen, seniorrådgiver samfunnssikkerhet Multiconsult, med bakgrunn fra DSB og Forsvarsbygg, vil gå nærmere inn på disse problemstillingene.
For å kunne vurdere egen sikkerhet og riktig beredskapsnivå er det behov for å kjenne til trusselnivået. Fra hvem og hvordan skal vannbransjen innhente denne informasjonen? Politiet er den naturlige aktøren å ha dialog med. Men det er knyttet restriksjoner til denne typen informasjon, siden mye er taushetsbelagt. Hvordan skal denne dialogen skje i praksis? Stein Christian Bugge, hovedplanlegger/fagansvarlig planverk ved Oslo politidistrikt, gir oss en gjennomgang av gode rutiner for samhandling mellom vannbransjen og Politiet. Han vil også gå inn på rutiner knyttet til heving av beredskapsnivå.
Vannbransjen er naturlig nok ikke den eneste infrastruktur-aktøren som opplever disse utfordringene. Vi har derfor hentet inn Kjartan Åsheim, beredskapskoordinator Lnett, for å lære av kraftbransjen. De har også et mer omfattende og detaljert regelverk å forholde seg til. Kjartan vil dele bransjens erfaringer knyttet til vurderinger av og rutiner for sikringstiltak, herunder hvilke krav kraftberedskapsforskriften stiller. Hva kan vannbransjen lære?
Vestfold Vann har over lengre tid arbeidet systematisk for å komme frem til riktig sikringsnivå ved sine anlegg. Ut fra dette har de investert betydelige midler i å sikre sine anlegg. Daglig leder Tanja Breyholtz vil gå gjennom deres erfaringer og hvilke vurderinger som er lagt til grunn i arbeidet. Bruk av verdivurdering kontra ROS er et av de sentrale temaene. Ukritiske sikringstiltak som ikke avgrenses er svært kostbare, og det er derfor viktig med systematisk arbeid for å treffe med nivået på sikringstiltakene.
Forsyningssikkerhet og avhengigheter
Første del av dag to av konferansen setter fokus på forsyningssikkerhet. Vann og avløp er helt avhengig av strøm, drivstoff, kjemikalier, teknisk utstyr og datakommunikasjon/ikt, for å kunne levere sikkert og nok drikkevann, slokkevann og håndtere avløpsvannet. Dessverre ser vi gjentatte ganger at bevisstheten rundt dette ikke er god nok.
DSB ved Hilde Kommedal, utredningsleder i avdeling Samordning og beredskap, starter dagen med å orientere om hvordan beredskapsmyndighetene møter og håndterer disse avhengighetene i beredskapsarbeidet. Hvordan sikres vannbransjen tilgang til strøm, drivstoff og andre nødvendige innsatsfaktorer hvis det må rasjoneres?
De som skal utføre rasjonering av strøm i praksis er nettselskapene. Ingen trodde vel at dette skulle bli et reelt scenario, men erfaringer fra 2022 viste at det ikke er en utenkelig situasjon. Hvordan skal vannbransjen være forberedt på ulike nedstengningsscenarioer? Trond Eriksen, avdelingsleder Glitre Energi Nett, gjennomgår planene, informasjonsflyt og hvilken dialog som bør være mellom nettselskapene og vannbransjen.
For en kommune vil rasjonering av strøm ha store konsekvenser, og det må gjøres en prioritering mellom samfunnskritiske tjenester. Hvilke forberedelser og planer har Stavanger kommune utarbeidet for en slik situasjon, og hvordan er vannforsyningen ivaretatt i planverket? Torstein Nielsen, beredskapssjef i Stavanger kommune, deler sine erfaringer.
Vi avslutter sesjonen med å se nærmere på hvorfor det oppsto mangel på kjemikalier til avløpsrensing i Europa i 2022, og fare for mangel på vannbehandlingskjemikalier. En meget interessant reise i markedsmekanismer, sidestrømmer i produksjonen og kaskadeeffekter. En situasjon hvor det ble arbeidet hardt fra mange for at dette ikke skulle medføre problemer for leveranser til vannbransjen.
IKT og datasikkerhet er ikke eget tema på årets konferanse. Det var et hovedtema på konferansen i 2021. Oversikt over veiledningsmateriale på området og ulike ressurser, finner du her.
Din organisasjon: kommunikasjon, kompetanse og virksomhetsstyring
Siste tematiske bolk på konferansen vender blikket innover mot egen organisasjon. Vi starter med å ta for oss beredskapskommunikasjon. Hvordan formidle et risikobilde på en balansert måte? Hva gjør at befolkningen føler trygghet? Hvordan sikre at dere eier «sannheten om vannkvaliteten», og den riktige virkelighetsforståelsen ved en hendelse? Dette kommer ikke av seg selv i en krisesituasjon. Kommunen må ha rutiner, kapasitet og forståelse for krisekommunikasjon. Her må vannbransjen støtte seg på ressurser i kommunene. Einar Øverenget, professor ved HINN, er en av bidragsyterne som skal gi oss en større forståelse av disse utfordringene.
En rød tråd i konferansen er samarbeid på tvers av de ulike sektorene i kommunen i beredskapsarbeidet. Hvordan gjør man dette i praksis? Ivar Lunde bidrar også på dag 2, og ser nærmere på «Effektiv kriseledelse og øvelser – hvordan forankre ambisjonene og styrke beredskapsevnen i egen virksomhet?». Jan Ivar Jenssen, beredskapskoordinator i Aurskog-Høland kommune, følger opp med å fortelle om vannforsyningen sin plass i beredskapsarbeidet i Aurskog-Høland kommune. Han viser hvordan man kan sørge for god samhandling og et helhetlig arbeid med beredskap.
Vi avslutter to innholdsrike dager med et svært krevende tema, nemlig personellsikkerhet og innsideproblematikk. Hva hvis din største trussel er i egen organisasjon? Sean Armana, direktør for informasjon- og cybersikkerhet, HRP, gir en gjennomgang av virkemidler tilgjengelig, gode rutiner, hva som kreves av ledelsen/lederansvar og hva som er handlingsrommet ut fra regelverket. Hva er de viktigste erfaringene og læringspunkter?
Velkommen!
