Norsk Vann rapport 281/2023 «Mulige organisasjonsformer for den kommunale vann- og avløpssektoren» har fokus på ulike organisasjonsstrukturer og deres fordeler og ulemper, samt forslag til prosesser for omorganisering av slike tjenester i kommunene. Rapporten forutsetter av vannforsyning og avløpshåndtering forblir et kommunalt ansvar også i fremtiden.
Formålet med dette prosjektet vil være å vise fram mulige organisasjonsformer kommunene kan velge for å løse sine vann- og avløpstjenester.
Rapporten er i hovedsak basert på gjennomgang av tidligere rapporter og intervjuer med ledere i kommuner og VA-selskaper med forskjellig organisering og typer samarbeid.
De juridiske alternativene
De juridiske alternative ved samarbeid mellom kommuner er vertskommunesamarbeid, interkommunale oppgavefellesskap, interkommunale selskap eller aksjeselskap. Organisasjonsformer som kan brukes uten samarbeid med andre er innenfor egen kommunale organisering, for eksempel som egen etat eller del av teknisk etat, kommunalt foretak eller aksjeselskap.
Gjennomgang av organiseringen i alle norske kommuner viser at det store flertallet driver VA-virksomheten i egen kommunal regi, uten samarbeid med andre. I de 40-talls kommunene der det er samarbeid, er det vanligste å samarbeide om vannproduksjon og avløpshåndtering, altså grossistleddene. Distribusjonen gjøres i kommunal regi. Kun 4 kommuner samarbeider om hele produksjonskjeden. Den vanligste organisasjonsformen for samarbeid er interkommunale selskap. Det finnes også eksempler på aksjeselskap, vertskommunesamarbeid eller avtaler om tjenestekjøp.
8 kommuner har kommunale foretak eller aksjeselskaper for VA-virksomheten uten samarbeid med andre kommuner.
Samarbeid
Avstand til vannkilder, antall vannkilder, topografi og bosetningsmønster er eksempler på forhold som har stor betydning for utforming av VA-systemet, og dermed på hvor enkelt det er å etablere teknisk samarbeid med stordriftsfordeler. Slike forhold varierer mye mellom kommuner.
De som har etablert samarbeid legger i tillegg til de geografiske og demografiske forutsetningene vekt på samtidige investeringsbehov som en viktig grunn til at samarbeidet er etablert. God eierstyring og tillit mellom partene i samarbeidet fremheves som viktige forutsetninger for at samarbeidet skal fungere godt.
Selskapsetableringer kan være en styrke for å kunne etablere gode fagmiljøer, men for kommuner der rekruttering er krevende kan det også oppleves som en trussel mot øvrige kommunale tjenester med behov for samme type kompetanse.
Hvordan gå frem?
For å etablere gode samarbeid anbefaler rapporten en prosess der man:
- Analyserer den lokale og regionale konteksten
- Utforsker utfordringer og muligheter
- Etablerer felles og omforente grunnlag for valg av organisering
- Gjør en alternativvurdering
- Gir en anbefaling for beslutning
I denne prosessen er medvirkning og forankring hos alle interessenter vesentlig for å skape felles forståelse og skape legitimitet for valgte løsning.
Takk til alle bidrag
Agenda Kaupang ved Christoffer Serck-Hanssen, Jonas Rusten Wang, og Bjørn Brox, i samarbeid med Insam AS ved Arild Eek og Lars Wang, har vært engasjert som rådgivere i dette prosjektet og har forfattet rapporten. Prosjektleder for Norsk Vann har vært Thomas Langeland Jørgensen. Og styringsgruppen i prosjektet har bestått av: Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS, Jarle Furre, Stavanger kommune, Marius Asheim, Glitrevannverket IKS, Randi Erdal, Bergen kommune og Trude Rostrup Bertnes, Narvik Vann KF. Takk til alle for bidragene.
