Regjeringen starter nå sitt arbeid med å lage forslag til neste års statsbudsjett. Norsk Vann har sendt sine innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjett 2023 på flere viktige områder for vannbransjen.

Norsk Vann ønsker å bidra til regjeringens arbeid med statsbudsjettet. Vi håper våre innspill kan bidra til en tydeligere vannprofil og nødvendige insentiver i statsbudsjettet for 2023.

Klimaendringene rammer vann og avløpssektoren hardt 

Vann- og avløpssektoren er et eksempel på samfunnskritiske tjenester som allerede er under kraftig press som følge av klimaendringer. Økt fortetting i mange byer forsterker utfordringen. Kommuner og selskaper arbeider fortløpende med å tilpasse vann- og avløpstjenestene til den nye klimahverdagen. Ekstreme nedbørmengder, flom, havnivåstigning og tørke har utløst behov for kostbare investeringer i infrastrukturen.

I tillegg er mange resipienter, som Oslofjorden, blitt mer følsomme for tilførsler av næringsstoffer, slik at renseanlegg må bygges om for å fjerne flere av disse før det rensede vannet slippes ut.

For å sikre leveranse av trygt drikkevann og forsvarlig håndtering av avløpsvannet, må norske kommuner investere 332 milliarder kroner i infrastruktur for vann og avløp frem mot 2040. Om lag 20 prosent av behovet kommer som følge av etterslep i vedlikehold, de øvrige kostnadene fordeler seg på naturlig utskiftning i den neste 20-års perioden, myndighetskrav og klimatilpasninger. Investeringer knyttet til et eventuelt påbud om fjerning av nitrogen ligger ikke inne i dette tallet, og vil komme i tillegg.

Klimaendringer og behovet for tilpasning vil påvirke vanlige folks økonomi og lokalsamfunns mulighet til å skape nye arbeidsplasser. Derfor må også regjeringen jobbe målrettet og koordinert med klimatilpasninger. 

Norsk Vann mener det nå haster å komme i mål med mange av de pågående prosessene på vårt område. Opprydning i lovverket for leveransene for vann- og avløp, gjødselsvareforskriften og avklaringer om ansvar og finansiering for overvann er noen viktige vedtak som må komme snarest.

Her følger noen av våre konkrete innspill til statsbudsjettet. Norsk Vann mener:

• At regjeringen må utvide program for teknologiutvikling i vannbransjen slik at ordningen også vil gjelde utfordringer på hele vann- og avløpsområdet. Dvs. at i løpet av 2023 bør ordningen opp til minst 25 millioner kr, og økes opp til minst 75 millioner kr de neste to årene 
• At regjeringen må sette av tilstrekkelig midler slik at Mattilsynet kan prioritere et konkret arbeid med å lage et nytt innrapporteringssystem for kommunene og vannverkseierne, som er både funksjonelt og brukervennlig, og som åpner for at kommunene kan sammenligne seg med og lære av hverandre.
• At regjeringen må sette av nok ressurser til Miljødirektoratet og Statsforvalteren for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. For å møte markedssvikten må myndighetene også få på plass en handlingsplan sammen med bransjen. Da kan man få prioritert de riktige prosjektene først og med det allokert ressursene til det beste for miljøet og mest mulig kostnadseffektivt for innbyggerne. 
• At regjeringen må se på behovet for et statlig utredningsarbeid om hvordan et nasjonalt system for nødvannsutstyr kan organiseres. Her kan staten gjerne se på modellen fra Sverige. 
• At finansieringen må opp for å sikre sårt tiltrengt vannkompetanse i årene som kommer, og vi ber regjeringen flytte ingeniørutdanningen opp én kategori, til kategori D, med et langsiktig mål om plassering i kategori C.
• At utvikling av et godt innhold for kursaktivitet, teknologiutvikling og forskning ved senteret bidrar til fornyelse av kritisk vann- og avløpsinfrastruktur og det grønne skiftet. Norsk Vann ber regjeringen bidra til å fullfinansiere senteret med en ekstra bevilgning på anslagsvis 12 mill. kroner.

Vi ønsker regjeringen lykke til i arbeidet med å lage et godt statsbudsjett med en tydelig vannprofil. Senere på våren vil vi også sende tilsvarende innspill til opposisjonspartiene på Stortinget.

Her kan du lese hele innspillet Norsk Vann har sendt til regjeringen

Innspillet er sendt finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), helseminister Ingvild Kjerkol (Ap),  klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp), landsbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) (sendt før endringer i regjeringen).