Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til Kommunal- og distriktsdepartementet om NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet som ble sendt ut på høring i april.
Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse om fire temaer knyttet til utredningen
Generalistkommuneprinsippet
Vann- og avløpstjenestene utføres i hovedsak av kommuner og kommunalt eide selskaper. Vass- og avløpsanleggslova fra 2012 sikrer at kommunalt eide vann- og avløpsanlegg ikke selges til private. Finansiering av tjenestene skjer gjennom gebyrer fra abonnentene til selvkost. Norsk Vann mener at vann- og avløpstjenestene også i fremtiden skal være en kommunal oppgave.
Norsk Vann støtter dermed utvalget på at generalistkommuneprinsippet videreføres.
Større kommuner
Vann- og avløpstjenestene i Norge leveres i all hovedsak av kommunene, eller kommunalt eide selskap, og ca. 60 % av kommunene har mindre enn 5.000 innbyggere. Dette betyr at små organisasjoner skal ivareta store oppgaver.
Vannforsyning handler først og fremst om tilgjengelige vannkilder, avstander og topografi og hvem som naturlig bør samarbeide regionalt om disse. Avløpshåndtering handler først og fremst om tilgjengelige resipienter, avstander og topografi for renset vann og hvem som naturlig bør samarbeide regionalt om disse. Og disse naturgitte ressursene er mange steder veldig skjevt fordelt i dag. Det kan eksempelvis være små kommuner som har store, utømmelige vannkilder og det kan være store kommuner som har knapphet på vannkilder. Det er også stor gevinst å samarbeide regionalt om både kapasitet og kompetanse – spesielt mellom mindre kommuner.
Norsk Vann ser i mange sammenhenger fordelen av store enheter for å kunne løse vann- og avløpstjenestene til befolkningen og næringsliv. Større fagmiljøer, mer effektiv ressursstyring og lavere kostnader for abonnentene kan være viktig faktorer som kan støtte større kommuner. Samtidig er det viktig å peke på at også små kommuner leverer gode tjenester på vann- og avløpsområdet, og tilfredsstiller myndighetenes krav.
Interkommunalt samarbeid
Norsk Vann oppfordrer til mer samarbeid mellom kommunene for å løse viktige oppgaver for vann- og avløpstjenestene, innenfor rammene staten bestemmer, slik som bl.a. felles prosessanlegg, felles driftsenhet, felles administrative oppgaver og andre aktuelle oppgaver.
Mange steder, avhengig av vannområdene, topografi og geografi, er organiseringen av vann- og avløpstjenestene, inkl. infrastruktur, er av en slik karakter at det ikke naturlig bør eller kan følge kommunegrensene. Kommunegrenser følger ikke vannveiene og er nødvendigvis heller ikke naturlige avgrensinger i forhold til utbygging av nye anlegg. Drift av vann- og avløpstjenestene og betydelige investeringer og oppgraderinger bør sees på mer overordnet enn for hver enkelt kommune.
Norsk Vann støtter utvalget i at det bør føres en aktiv politikk for interkommunalt samarbeid.
Helhetlig vanntjenestelov
Som utredningen viser til i kapittel 5.3.5 har ikke kommunene en lovpålagt plikt til å sørge for vannforsyning til innbyggerne. Det samme gjelder avløpshåndtering. Som nevnt er eierskapet regulert i vass- og avløpsanleggslova fra 2012.
Norsk Vann mener det er behov for en helhetlig vanntjenestelov for bedre å regulere rettigheter og plikter i forholdet mellom kommunene og deres abonnenter på vann- og avløpsområdet. En sektorlov vil gi mer effektiv statlig forvaltning på området, redusere antall tvistesaker i domstolene og gjøre det lettere for kommuner og deres abonnenter å forstå og anvende reglene.
Norsk Vann mener at en helhetlig vanntjenestelov vil være viktig for å opprettholde generalistkommuneprinsippet, men at det vil forenkle hverdagen til alle kommunene innenfor vann- og avløpssektoren.
Les hele høringsuttalelsen her
