Norsk Vann etterlyser en modernisering av selvkostregelverket for vann og avløp som sikrer større fleksibilitet og en mer forutsigbar og rettferdig kostnadsfordeling over tid.
Kronikk av direktør i Norsk Vann, Ragnhild Aalstad, først publisert i Kommunal Rapport 7. mars 2024
Rent vann kommer ikke av seg selv. Kommunene har et stort ansvar, også overfor kommende generasjoner. Ledningsnett må fornyes, avløpsrensingen forbedres, og drikkevann må sikres med tanke på et nytt og sammensatt trusselbilde.
Vann og avløp er kritiske samfunnsfunksjoner som påvirkes både av klimaendringer, befolkningsvekst og handels- og sikkerhetspolitikk.
Kommunene har ulike forutsetninger for å kunne gjennomføre påkrevde investeringer. Norsk Vann er bekymret for at dagens gebyrvekst, drevet av økte priser og renter, nå kan forsinke helt nødvendige investeringer.
Våre beregninger viser et investeringsbehov på 330 mrd. kroner for perioden 2021–2040. Det antas at tallet vil stige ytterligere, som følge av EUs reviderte avløpsdirektiv og skjerpede krav til nitrogenrensing – blant annet i nedbørsfeltet til Oslofjorden.
Vann- og avløpssektoren skiller seg fra andre kommunale selvkosttjenester ved at en stor andel av selvkost er kapitalkostnader (renter og avskrivninger). Dette er en kapitalintensiv sektor med en relativ stor andel varige driftsmidler.
Samtidig er investeringsnivået høyt. Økte renter får derfor større konsekvenser for vann- og avløpsgebyrene enn for andre selvkostordninger i kommunene.
Norsk Vanns beregninger viser at en rentevekst på 1 prosentpoeng medfører at selvkost på landsbasis øker med 6 prosentpoeng. Når kalkylerenten har økt med 2,9 prosentpoeng fra 2020 til 2023, forklarer det mye av veksten i gebyrene.
Det kan være vanskelig å få tilslutning til nye investeringer hvis gebyrveksten anses som uakseptabel lokalt. Derfor er det viktig at regelverket ikke forsterker en allerede høy gebyrvekst.
Et mer fleksibelt selvkostregelverk og mer forutsigbar og rettferdig kostnadsfordeling over tid er viktig for at huseiere og næringsliv skal kunne planlegge langsiktig. Samtidig må vi sikre at ikke for mye av de tyngste kostnadene skyves over på kommende generasjoner.
Siden vann- og avløpssektoren er såpass rentesensitiv, bør det åpnes for tiltak som kan begrense veksten i kapitalkostnader. Kommunene bør gis mulighet til å benytte faktisk lånerente når de skal beregne selvkost, og ikke kun kalkylerente som i dag. Mange kommuner har fremforhandlet gunstige lånebetingelser for investeringer i vann og avløp, for eksempel lavere rente som følge av grønne investeringsvalg. Dette bør komme abonnentene til gode i form av lavere gebyr.
I tillegg bør kommunene gis anledning til å benytte lengre avskrivningstider i kommuneregnskapet for investeringer i vann- og avløpsinfrastruktur. Ved å tilpasse avskrivningstiden til den faktiske levetiden for anlegget, kan kostnadene fordeles mer rettferdig på alle abonnentene.
Dette vil senke den årlige økonomiske belastningen for innbyggerne de første årene anlegget er i bruk, men forlenger også tiden kommunen har gjeld på anlegget. En forlengelse av avskrivningstiden kan dermed gjøre fremtidige vann- og avløpsgebyrer mer følsomme for renteendringer. Det påvirker også kommunenes samlede gjeldsbyrde. Konsekvensene av å forlenge avskrivningstidene bør derfor vurderes grundig i de enkelte tilfellene. Norsk Vann mener kommunene bør gis muligheten til å foreta slike vurderinger.
Norsk Vann ønsker også større fleksibilitet når det gjelder opp- og nedbygging av selvkostfond. Kommunene bør gis mulighet til å øke gebyrene lengre tid i forkant av større planlagte investeringer, for å unngå de store hoppene i gebyrene for abonnentene i etterkant.
Samtidig bør man fjerne kravet om at selvkostfondene må reduseres helt til null. I stedet kan det anbefales et minimumsnivå, for eksempel at de settes som en gitt prosent av selskapets eller kommunens samlede gjeld. Dette kan gi vann- og avløpsetatene en buffer til å håndtere uforutsette hendelser uten store svingninger i årlig gebyr, og gi bedre mulighet til helhetlig og langsiktig planlegging.
Når mange av kommunene nå skal investere i vann- og avløpsinfrastruktur samtidig, kan det gi prispress som følge av kapasitetsutfordringer i leverandørmarkedet. Statlige myndigheter har mulighet til å påvirke dette gjennom koordinering av krav og tidsfrister, insentiver for styrket interkommunalt samarbeid og en nasjonal prioritering, slik at innsatsen settes inn først der behovet er størst.
Vi registrerer at nasjonale myndigheter har satt temaet på dagsordenen i de nye Nasjonale mål for vann og helse med tilhørende tverrsektoriell gjennomføringsplan. Her er hovedtiltak nr. 1 nettopp målrettet innsats knyttet til prioritering og ressurser, med vekt på tiltaksplaner i tett dialog med kommunene.
Norsk Vann applauderer denne satsingen og bidrar gjerne til dialog om tiltak som kan sikre at kommunene gjennomfører nødvendige samfunnskritiske investeringer, selv i en krevende tid.
