I forrige uke la regjeringen frem melding til Stortinget: En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa. Meldingen peker på en rekke utfordringer som Norge må gripe tak i og løse, og trygg vannforsyning er ett av områdene som fremheves.
Regjeringen viser innledningsvis til et skjerpet utfordrings- og trusselbilde, der flere utviklingstrekk legger premisser for helseberedskapen. Krig i Europa, atomberedskap, demokrati og menneskerettigheter som settes under press, og den rettsbaserte verdensorden som har tjent Norge og norske interesser siden andre verdenskrig, trues. Klimaendringer, demografiske endringer, økende avhengigheter mellom og innad i sektorer, påvirker enkeltfaktorer som er avgjørende for å levere gode helse- og omsorgstjenester. Det inkluderer trygg vann- og matforsyning, IKT-tjenester og en fungerende strøm- og ekom-infrastruktur.
Trygg vannforsyning under press
Trygg vannforsyning er identifisert som en grunnleggende nasjonal funksjon, som er nødvendig for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner.
Drikkevannet i Norge er i hovedsak trygt, og de fleste innbyggere får drikkevann av god kvalitet. Likevel er det flere sårbarheter i vannforsyningen i mange kommuner som vil kreve tiltak for å ha robusthet og beredskap i møte med utfordringsbildet.
Regjeringen påpeker at det kommunale ledningsnettet generelt er i dårlig forfatning, med høy lekkasjegrad, og at fornyelsestakten er for lav til å unngå økende forfall. Det vises til Norsk Vanns rapport om investeringsbehovet i sektoren, og konkluderer med at risikoen for både bortfall av vann og forurensing av vannforsyningen er økende.
Regjeringen viser også til at mer styrtregn, flom og tørke øker risikoen for svikt i vannforsyningssystemene. Kritisk infrastruktur kan være mål for sabotasjehandlinger, og endring i teknologi har gjort vannforsyningssystemene mer sårbare for manglende innsatsvarer.
Behov for tiltak
Basert på dagens og fremtidens trussel- og risikobilde, og de sårbarhetene som er identifisert, mener regjeringen det er nødvendig å iverksette tiltak. Regjeringen vil derfor utrede om og hvordan ulike tilbake kan bidra til at kommunene oppgraderer vann- og avløpsanlegg og infrastruktur på best mulig måte.
Tiltak som skal vurderes er blant annet sterkere statlige føringer, tiltak som kan stimulere til sterkere fagmiljøer og mer interkommunalt samarbeid, samt fordeler og ulemper knyttet til finansieringsordningene innen vann- og avløpsområdet. Selvkostprinsippet skal fortsatt være et bærende prinsipp.
Regjeringen varsler også at Program for teknologiutvikling i vannbransjen skal evalueres, som grunnlag for vurdering av videreføring, justering og eventuell utvidelse. Norsk Vann har ved ulike sammenhenger spilt inn ønske om at teknologiutviklingsprogrammet utvides til også å omfatte avløp.
Norsk Vann har også spilt inn behovet for bedre rapporteringssystemer, og HOD har bedt Mattilsynet starte arbeidet med å legge til rette for digital rapportering innen drikkevannsområdet.
Regjeringen vil
- etablere et nasjonalt utvalg på etatsnivå for vannforsyning
- Kartlegge situasjonen for nødvannsforsyning og utrede behov for tiltak
- Redusere sårbarheter og øke robustheten i vannforsyningen, blant annet ved å fastsette nye mål for vann og helse med en tverrsektoriell gjennomføringsplan
Stortingsmeldingen blir gjenstand for høring på et senere tidspunkt.
