Rapport 284, Mikroforurensninger i avløpsvann – resultater fra innløp- og utløpsvann fra 19 norske avløpsrenseanlegg, gir resultatene for innhold av utvalgte mikroforurensninger for prøver tatt juni 2023. Rapporten finner du i bokhandelen.
I forslaget til revidert avløpsdirektiv fra EU, som er forventet vedtatt før sommeren 2024, foreslås det et fjerde rensetrinn for fjerning av mikroforurensninger. Kravet vil gjelde alle avløpsrenseanlegg over 150 000 pe, samt anlegg i tettbebyggelser fra 10 000 pe med utslipp til sårbart område. Oppfyllelse av kravet skal dokumenteres ved 80 % reduksjon av en rekke indikatorstoffer som er listet opp i revidert direktiv. Stoffene er 12 ulike organiske mikroforurensninger som finnes i avløpsvann, og 10 av disse stoffene er legemiddelrester. For å undersøke hva slags konsentrasjonsnivå norsk avløpsvann har av disse stoffene, samt dagens renseeffekter, inviterte Norsk Vann norske renseanlegg til dette prosjektet for å kartlegge innhold av mikroforurensninger i innløps- og utløpsvann. Deltakelse var frivillig og renseanleggene betalte selv for sine analyser. Prosjektet er ellers finansiert av Norsk Vann og Miljødirektoratet.
Rapporten presenterer resultatene fra undersøkelsen. Det var 19 deltakende renseanlegg, og totalt ble det samlet inn 191 prøver. Undersøkelsen viste at alle forbindelsene finnes igjen også i norsk avløpsvann, og at dagens renseprosesser i liten grad fjerner de løste fraksjonene. Snarere kan det se ut som at eventuell partikkelbundet fraksjon løses ut i vannet gjennom renseprosessene. Den eneste forbindelsen som viste positiv rensegrad for alle de undersøkte renseanleggene, var det vanndrivende middelet hydroklortiazid.
Konsentrasjonene målt i prosjektet har blitt sammenlignet med verdier fra litteraturen. Generelt sett er måleområdene store, og det er ingen klare forskjeller mellom prøvene tatt i Norge og andre land. Det ble forsøkt å vurdere om rensegraden var avhengig av type renseprosess (biologisk/kjemisk/mekanisk). Det må understrekes at det er store individuelle forskjeller mellom anleggene, slik at ved sammenligning er det viktig at man også ser på detaljert anleggsinformasjon og ikke kun de inndelte kategoriene. Det ble ikke funnet noen tydelige forskjeller mellom de ulike renseprosessene. For noen av forbindelsene, f.eks. klaritromycin, diklofenak og benzotriazol, kan det se ut som at anlegg med et biologisk trinn fjerner noe mer enn de uten. Det kan også tyde på at klaritromycin løses lettere ut i vannfasen gjennom mekanisk rensetrinn og miks av 4- og 6-metylbenzotriazol ved kjemisk rensetrinn. Det bør presiseres at tallgrunnlaget er for lite og renseprosessene for ulike / lite standardiserte til å kunne konkludere med noen signifikante forskjeller.
Det ble også analysert på to prøver av avløpsvann fra sykehus og det ble sett på om avløpsrenseanlegg med påslipp fra sykehus hadde høyere innhold av disse mikroforurensningene enn anlegg uten et slikt påslipp. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller, og det kan derfor konkluderes med at for disse utvalgte stoffene så er det nok sannsynligvis husholdninger som er den største kilden.
Alle forbindelsene ble funnet igjen i slamprøver som ble samlet inn ifm. basisundersøkelsen for slam (rapport 282/2023). Dette tyder på at an viss andel av forbindelsene fjernes med partikler og ikke via biologisk nedbrytning. På denne måten vil forbindelsene kunne føres tilbake til miljøet gjennom f.eks. å benytte slam til jordforbedring.
Denne rapporten inneholder ikke noen risikovurdering av nivåene, kun en oppsummering av konsentrasjoner, eventuell rensegrad og om det er signifikante forskjeller i rensegrad avhengig av anleggenes ulike renseprosesser.
Prosjektet er gjennomført av Liv Bruås Henninge i COWI. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Norsk Vann BA og følgende kommuner/anleggseiere: Oslo kommune VAV (Bekkelaget ra), Bergen kommune (Holen ra og Flesland ra), FREVAR (Øra ra), IVAR i Stavanger (Grødaland ra, SNJ og Vik ra), HIAS på Hamar, Nordre Follo IKS, NRA på Lillestrøm, MOVAR i Moss (Fuglevik ra og Kambo ra), Sandefjord kommune (Vårnes ra), Trondheim kommune (Høvringen ra og Ladehammeren ra), Tønsberg ra IKS, VEAS i Asker og Ullensaker kommune (Gardermoen ra).
