16. februar lanserte regjeringen de nye nasjonale målene for vann og helse med gjennomføringsplan. Det er Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet som står bak målene. 

Verdens helseorganisasjons «Protocol on Water and Health» er en internasjonal avtale som har til hensikt å oppnå tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold for alle. Protokollen ble vedtatt i 1999, og gjort gjeldende av Norge i 2004. De nasjonale målene i Norge ble første gang fastsatt av regjeringen i 2014, og i 2022 ble det bestemt at disse skulle revideres.

Dokumentet kan lastes ned fra Regjeringen.no 

– Tilgang til trygt vann er et helt grunnleggende behov. I Norge er vi så heldige at de fleste har tilgang til trygt vann. Det er et gode vi skal styrke og bevare, og målene vi legger frem i dag peker retning for dette arbeidet, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da hun lanserte målene.

Norsk Vann mener de nye 25 målene som regjeringen har vedtatt i hovedsak er gode. Vi vil gå nærmere inn i detaljene og se på hvordan bransjen kan jobbe sammen med myndighetene for å nå målene på en god måte, sier Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann.

Norsk Vann har vært i dialog med departementene under utarbeidelsen av målene. 

Mål og målområder

De 25 målene er lagt inn under 14 målområder tilsvarende protokollen for vann og helse:

1. Kvaliteten på drikkevannet som når forbrukeren
2. Reduksjon av omfanget av utbrudd og tilfeller av vannbårne sykdommer
3. Områder med behov for økt tilknytning til felles vannforsyning eller hvor drikkevannsforsyningen kan forbedres på annen måte
4. Områder med behov for økt tilknytning til offentlige avløpssystemer eller hvor avløpssituasjonen kan forberedes på annen måte
5. Funksjonssikkerheten til vannforsynings- og avløpssystemene
6. God planlegging og styring av vannforsynings- og avløpssystemer, og beskyttelse av drikkevannskilder
7. Utslipp av urenset avløpsvann direkte og via overløp
8. Kvalitet på utslipp av renset avløpsvann
9. Sluttbehandling eller gjenbruk av avløpsslam og avløpsvann
10. Kvaliteten på råvann for drikkevann, badevann eller vann som brukes til akvakultur og oppdrett av skjell
11. God forvaltning av bassenganlegg og kunstig anlagte badevann
12. Identifisering og behandling av områder med forurenset grunn som kan påvirke vann, eller som kan gi opphav til vannbåren sykdom
13. Effektive forvaltningssystemer for beskyttelse og utnyttelse av vannforekomster
14. Publisering av informasjon om kvaliteten på drikkevann og vann til andre bruksområder

Under de ulike målene ligger det kriterier for måloppnåelse til grunn, som bl.a. 

• at 2 eller færre utbrudd årlig innen 2026,
• 50% av tettbebyggelsene (over 200 innbyggere) skal være tilknyttet offentlige avløpssystemer innen 2028,
• 1,2% fornyelse av vannledningsnettet i gjennomsnitt nasjonalt innen 2033,
• lekkasjegraden skal reduseres til 25% innen 2033,
• 1% fornyelse av avløpsnettet i snitt nasjonalt innen 2033,
• under 5000 km fellesnett nasjonalt innen 2033,
• 85% av befolkningen skal være tilknyttet renseanlegg med kjemisk og/eller biologisk rensing innen 2030,
• 100% av tettbebyggelsene skal minst oppfylle avløpsdirektivets krav om sekundærrensing (uavklart tidsfrist), og
• 100% av vannverkseierne publiserer informasjon om kvaliteten på drikkevannet innen 2026

Tverrsektoriell gjennomføringsplan

I tilknytning til de nasjonale målene er det også utarbeidet en tverrsektoriell gjennomføringsplan. Her utdypes tiltak med tydelige og ganske korte frister, og plassering av ansvar hos relevante statlige etater: Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet.

-Norsk Vann er veldig fornøyde med at regjeringen med den nye gjennomføringsplanen adresserer mange av de sakene og innspillene vannbransjen har tatt opp med sentrale myndigheter og politikere over tid, sier Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann. Vi håper selvfølgelig at departementene i sine utredninger fremover fortsatt vil samarbeide med Norsk Vann og vannbransjen for å finne gode løsninger på tiltakene.

Det er lagt opp til 5 hovedtiltak i gjennomføringsplanen:

1. Målrettet innsats knyttet til prioritering og ressurser
2. Statlige virkemidler og insentiver
3. Teknologiutvikling og utdanning
4. Veiledning og tilsyn
5. Regelverksarbeid

Noen av tiltakene i gjennomføringsplanen er bl.a.:

• Forsterke fagmiljøene i Mattilsynet, Miljødirektoratet og hos statsforvalterne og vurdere hvordan veiledning og tilsyn kan bli mer effektivt og målrettet.
• Evaluere program for teknologiutvikling i vannbransjen. Evalueringen vil gi grunnlag for vurdering av videreføring, inkludert behov for justering eller utvidelse slik at avløpsområdet evt. også omfattes av ordningen. Dette skal skje i 2024.
• Legge til rette for at Nasjonalt senter for vanninfrastruktur tilknyttet NMBU på Ås blir et attraktivt teknologimiljø for å møte utfordringene innen vann- og avløpsområdet. Dette skal skje innen 2025.
• Vurdere å øke utdanningskapasiteten av fagarbeidere/driftsoperatører og ingeniører/sivilingeniører innen vann- og avløp. Frist 2025.
• Utarbeide egnet informasjonsmateriell til vann- og avløpsselskaper og kommuner, herunder kommunenes beslutningstakere, om nye nasjonale mål for vann og helse. Frist 2025.
• Utrede strengere regelverkskrav ved en implementering av revidert avløpsdirektiv.
• Innhente kunnskap om hvordan gebyrer for vann og avløp benyttes og hvordan det påvirker utviklingen innen området, utrede barrierer og muligheter, samt vurdere om regelverket bør endres for å stimulere til økt fornyingstakt av vann- og avløpssystemene. Frist her er 2026.
• Utrede benchmarkingssystem for vann- og avløpstjenestene som både omfatter regelverksetterlevelse og økonomi. Frist 2026.

-At regjeringen her sier at de skal utarbeide tiltaksplaner for vann og avløp i tett dialog med kommunene, for å få på plass en prioriteringsmekanisme, er noe vi støtter helhjertet opp om. Innholdsmessig vil det være tett knyttet opp mot den nasjonale handlingsplanen Norsk Vann og vannbransjen har etterspurt de siste tre årene, sier Ragnhild. Det vil være en betydelig faktor for å få prioritert de knappe ressursene på en god måte. 

-Vi er også glade for at program for teknologiutvikling skal evalueres, og at det skal vurderes å utvide dette til også å inkludere avløpsområdet, fortsetter Aalstad. 

Krever samarbeid

Mattilsynet, Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet har bidratt i forarbeidet, og vil også følge opp flere av tiltakene i samarbeid med kommunene. Underveis har det også vært dialog med KS og interesseorganisasjonen Norsk Vann.

– For å lykkes, kreves det samarbeid på tvers av sektorer og nivåer. Det samlende målet er at vi oppnår enda tryggere vannforsyning og bedre avløpsrensing enn i dag, og for fremtiden, på en kostnadseffektiv måte, sa Kjerkol.

-Vi har blant annet satt i gang et arbeid for å se på hvilke tiltak som kan stimulere til sterkere fagmiljøer i kommunene og mer interkommunalt samarbeid. Det er nødvendig fordi vi vet det er knapphet på fagfolk og kompetanse.