Norsk Vann har de siste to ukene deltatt i tre stortingshøringer om statsbudsjettet for 2024.
Vi har også i samarbeid med flere andre organisasjoner skrevet brev til regjering og storting om behovet for økt satsing på klimatilpasning og forebygging av naturskade. Her kan du lese om vårt budskap i disse høringene
Helse- og omsorgskomiteen
16. oktober deltok assisterende direktør Yngve Wold og stabsleder Thomas L. Jørgensen på høring hos Helse- og omsorgskomiteen. Her tok vi opp vannbransjens hovedutfordringer, viktigheten av trygg vannforsyning også i en beredskapssituasjon og nødvannsutstyr, vi ønsker bedre statlige innrapporteringssystemer til KOSTRA, MATS og Miljødirektoratet – med særlig fokus på Mattilsynets skjematjenester. Det siste punktet vårt var om å utvide program for teknologiutvikling fra å kun gjelde drikkevann til også å omfatte avløpshåndtering.
Vi fikk ingen oppfølgende spørsmål fra komiteen.
Les høringsinnspillet vårt til Helse- og omsorgskomitee
Kommunal- og forvaltningskomiteen
23. oktober deltok direktør Ragnhild Aalstad og stabsleder Thomas L. Jørgensen på høring hos Kommunal- og forvaltningskomiteen. Her tok vi opp vannbransjens hovedutfordringer, hvorfor en fragmentert og ufullstendig regulering av overvann er krevende og behovet for økt kapasitet hos Miljødirektoratet og statsforvalterne på avløpsområdet.
Politikerne fra denne komiteen var aktive under spørsmålsrunden, og vi fikk oppfølgingsspørsmål fra fire medlemmer:
Rune Støstad (Arbeiderpartiet) ønsket å vite litt mer om hva Norsk Vann savner av oppfølging fra overvannsutvalget, og han lurte på om de tallene som er rapportert på investeringsbehov gir god nok oversikt eller om det trengs ytterligere tall for å få et godt bilde av investeringsbehovet i sektoren.
Mudassar Kapur (Høyre) ønsket en kommentar om vurderingene som er gjort av forskjellige tall på investeringsbehov som har vært oppe i offentligheten, han lurte på om tallene var objektive.
Birgit Oline Kjerstad (SV) utfordret oss på hva som er nok midler til forvaltningen for å møte våre ønsker og behov, og på hvilke områder kapasiteten bør styrkes.
Anne Kristine Linnestad (Høyre) ønsket en utdyping om problematikken ved å forholde seg til fire forskjellige statsråder, og om hva Norsk Vann tenker om Klimameldingen, overvannsgebyr og ansvar for skader når det gjelder overvann.
I vårt svar nevnte vi blant annet tiltakene som nå ligger i forslag til Klimamelding og helhetlig vanntjenestelov, og at det stort sett er bransjen selv som lager rapporter med kostnadsestimater og investeringsbehovet. Vårt anslag nå er 330 milliarder kr. pluss 100 milliarder på konsekvensene av EUs avløpsdirektiv og krav om nitrogenfjerning i Oslofjorden. Videre mener vi at det må gjøres lokale og regionale analyser for hva som er nok midler for å styrke kapasiteten i statlig forvaltning innenfor avløp.
Les vårt høringsinnspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen
Energi- og miljøkomiteen
25. oktober deltok direktør Ragnhild Aalstad og stabsleder Thomas L. Jørgensen på høring hos Energi- og miljøkomiteen. Også her tok vi opp bildet av vannbransjens hovedutfordringer, før vi snakket mer om viktigheten av å få på plass en nasjonal handlingsplan for avløp, økt kapasitet i statlig forvaltning, utvidelse av program for teknologiutvikling til å også gjelde avløpshåndtering.
I denne komiteen fikk vi et spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde som ønsket en liten utdyping av hva vi legger i en nasjonal handlingsplan for avløp. Her svarte vi kort om bl.a. samarbeidsprosjekt i regi av LUP hvor henholdsvis 22 og 13 kommuner rundt Oslofjorden er med i to prosjekter på avløpsrenseanlegg og slambehandling. Vi har i ettertid også oversendt et lengre svar på spørsmålet skriftlig til hele komiteen.
Her kan du lese hele høringsinnspillet til Energi- og miljøkomiteen
Felles brev til regjering og storting:
Vil ha mer klimatilpasning og forebygging av naturskade
KS, Samfunnsbedriftene, Finans Norge, Naturviterne, Norges Bondelag, Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og Rådgivende Ingeniørers Forening har skrevet felles brev til regjering og storting der de ber om økt satsing på klimatilpasning og forebygging av naturskade.
Klimaendringene rammer Norge med økt risiko for liv og helse, tap av matproduksjon og skader på infrastruktur og eiendom. Dette påvirker næringsvirksomhet og verdiskapning. For å tilpasse oss klimaendringene, er vi nødt til å prioritere og trappe opp det forebyggende arbeidet.
Forebygging er en viktig del av svaret på utfordringene klimaendringene medfører. Behovet for flom- og skredsikring i Norge er imidlertid stort. For å lykkes i arbeidet med å skape et klimarobust samfunn må derfor tilskuddene til forebyggende tiltak og størrelsen på fagmiljøene økes betraktelig.
