Kommunal sektor er i motsetning til statlig sektor ikke pålagt å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser i utbyggings- og investeringsprosjekter. Formålet med denne veilederen er å sette vann- og avløpssektoren på sporet av denne typen analyser. Det er første gang en slik veileder er laget for vår bransje, og det blir spennende å se om en slik veileder blir tatt i bruk av kommunene og selskapene innenfor vann og avløp.

Offentlige ressurser er knappe, og det er konkurranse om tilgjengelige midler til ulike formål. Det er derfor viktig at prioriteringer mellom ulike formål, enten de foretas på administrativt eller politisk plan, er vel­begrunnede og gjennomtenkte. For å kunne foreta en fornuftig prioritering må virkningene (konsekvensene) av alternative tiltak være undersøkt og godt dokumentert. Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å klarlegge, synliggjøre og systematisere virkningene av tiltak og reformer før beslutninger fattes.

En samfunnsøkonomisk analyse er en utredning som utføres før et tiltak iverksettes. Samfunnsøkonomiske analyser bidrar til at politikere og andre beslutningstakere får solide, gjennomsiktige og sammenlignbare beslutningsgrunnlag når de skal vurdere tiltak. Samfunnsøkonomiske analyser kan benyttes for å prioritere tiltak innenfor en virksomhet, innad i en sektor og på tvers av ulike sektorer. Samfunnsøkonomiske analyser kan både benyttes til å vurdere om man bør iverksette tiltak og hva som er det mest lønnsomme tiltaket (eksempelvis for å møte nye lovkrav). 

Formålet med denne veilederen

Formålet med veilederen er å øke kompetansen om samfunnsøkonomiske analyser i norsk vannbransje. Veilederen skal gi en grunnleggende innføring i metoden for samfunnsøkonomiske analyser og være en støtte for dem som skal gjennomføre slike analyser. For dem som skal gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser, er hele veilederen relevant. 

Veilederen er også et nyttig og relevant oppslagsverk ved gjennomføring av forenklede analyser. Veilederen retter seg også mot beslutningstakere som politiske ledelsen i en kommune eller ledelsen i ett interkommunalt samarbeid. Beslutningstakere kan ha behov for økt kunnskap om å anvende samfunnsøkonomiske analyser som beslutningsunderlag. Veilederen skal også bidra til å gjøre det enklere å bestille samfunnsøkonomiske analyser. Selv når man skal bestille en samfunnsøkonomisk analyse av eksterne, er det behov for at bestiller har kunnskap om innholdet og prosessen i slike analyser. Det er viktig for å kunne gjøre en god bestilling, for å være involvert underveis i utrednings­arbeidet og for å benytte resultatene av analysen i beslutningsprosessen. 

Det er mange potensielle fallgruver å gå i når man skal gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse eller en mindre omfattende utredning. Veilederen trekker frem en del av disse fallgruvene og gir praktiske råd om hvordan man kan håndtere dem. Det er viktig å være oppmerksom på at det å gjennomføre gode og grundige samfunns­økonomiske analyser krever både samfunnsøkonomisk metodekompetanse, sektorkompetanse og praktisk erfaring. Vi anbefaler at samfunnsøkonomiske analyser utføres i samarbeid med erfarne analytikere. 

Veilederen bygger på Direktoratet for økonomistyring sin veileder i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2018), veileder til utredningsinstruksen (DFØ, 2018) og Finansdepartementets rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet, 2021)

Arbeidsfaser i en samfunnsøkonomisk analyse

Forfatterne har valgt å strukturere veilederen i samfunnsøkonomiske analyser i åtte arbeidsfaser, i tråd med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin veileder i samfunnsøkonomiske analyser. De åtte arbeidsfasene er vist i Figur 1.1. De åtte fasene er beskrevet i hvert sitt kapittel, fra kapittel 3 til 10. I kapittel 2 gjennomgås noen grunnleggende prinsipper for gjennomføring av samfunns­økonomiske analyser innenfor VA-området. 

Bildetekst: De åtte arbeidsfasene i gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse

Selv om analyseprosessen gjerne fremstilles som et sekvensielt arbeid vil det som regel alltid være elementer av iterasjon mellom hvert steg. Etter hvert som det fremkommer ny informasjon, kan det være både hensikts­messig og nødvendig å oppdatere tidligere hypoteser. For eksempel vil identifiseringen av virkninger kunne avdekke informasjon som både er relevant for problembeskrivelsen og som kan føre med seg et behov for å endre på de alternativene man identifiserte i forrige steg. 

Et annet eksempel på at arbeidet med en samfunnsøkonomisk analyse er en iterativ prosess er at tallfestingen og verdsettingen av virkninger i fase 4 skal lede frem til forventningsrette anslag. For å være sikker på at anslagene er forventningsrette må man gjøre en usikkerhetsanalyse som kommer i fase 6. Deler av arbeidsfase 4 og 6 må derfor gjennomføres i parallell. 

For å få tydelig frem hvordan man skal jobbe med hver av de åtte arbeidsfasene har rapporten valgt å supplere gjennomgangen av hver arbeidsfase med tre problemeksempler som man finner løsninger på ved hjelp av samfunnsøkonomiske analyser:

• Eksempel 1 – Ekstremregn og kjelleroversvømmelser i Kongsten Hageby i Fredrikstad kommune (Pedersen mfl., 2022). En tilnærmet full samfunnsøkonomisk analyse, det er kun noen få mindre ikke-prissatte virkninger. 
• Eksempel 2 – Forurensende utslipp til sjø og grunn i Emmenes i Narvik kommune. En forenklet analyse, hvor nyttesiden i stor grad er fastsatt (positive konsekvenser av å oppnå forskriftfestede krav), men tiltaksalternativene varierer i kostnader.
• Eksempel 3 – For dårlig ivaretakelse av miljø- og HMS-krav ved avløpsrenseanlegg i Eidskog kommune. En forenklet analyse, hvor nyttesiden i stor grad er fastsatt ((positive konsekvenser av å oppnå avløps­rensekrav og HMS-krav), men tiltaksalternativene varierer i kostnader.

I den grad det har vært mulig er eksemplene gjennomgående. Det betyr at hvert av eksemplene beskrives under hver arbeidsfase. 

Takk til

Menon Economics og Norconsult har vært engasjert som rådgiver for utarbeidelsen av denne rapporten. Prosjektleder fra Norsk Vann har vært Thomas Langeland Jørgensen. Styringsgruppen har bestått av Veronika H. Wæraas i GIVAS IKS, Per Inge Lyngvær i Narvik Vann KF, Magnus Olsen i Oslo kommune VAV og Geir Torgersen ved Høgskolen i Østfold.

Vi takker for innsatsen og samarbeidet!

Kontaktperson:

Thomas Langeland Jørgensen
stabsleder