6255 3030 post@norskvann.no

Høringsuttalelse til håndtering av overvann i byggesaker

4. okt, 2022 | Høringsuttalelser, Overvann

Norsk Vann har gitt innspill til høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i plan- og bygningslovens regler om håndtering av overvann i byggesaker.

Norsk Vann er enig i forslagene til endringer i plan- og bygningsloven, men uttrykker samtidig stor bekymring over at foreslåtte endringer i forurensningsloven og vass- og avløpsanleggslova ennå ikke er fulgt opp. Det er nå syv år siden Overvannsutvalget leverte NOU 2015:16 til Klima- og miljødepartementet!

Norsk Vann leverte følgende innspill:

Håndtering av overvann er tett knyttet til den kommunale vanntjenesten

Norsk Vann har lenge bidratt under prosessen med å tilpasse regelverket om overvann og kommunale vanntjenester til dagens klima, urbanisering og boligpolitikk. Vi har fortløpende involvert våre medlemmer, dvs. kommuner og kommunalt eide selskap som leverer vann- og avløpstjenester til sine innbyggere.

I dag ledes ofte overvannet bort fra eiendommene gjennom avløpsledninger. Kommunene finansierer denne tjenesten gjennom gebyr, som betales av innbyggere og næringsliv. Gebyret fastsettes ut fra gebyrbetalerens stipulerte eller målte forbruk av drikkevann.

Bortledningen skjer enten gjennom felles ledninger, hvor overvannet ledes sammen med spillvannet til et avløpsrenseanlegg, eller separate ledninger, hvor overvannet ledes direkte til bekk, elv eller sjø (resipient).

Avløpsledningene er ikke dimensjonert for dagens og fremtidens klima kombinert med økende urbanisering. Når store mengder overvann føres fra taknedløp og vegsluk til fellesledninger, vil urenset avløpsvann kunne gå i planlagte overløp ut i bekk, elv eller sjø eller presses tilbake til bygningene gjennom baderomssluk og toaletter. Sjansen er også stor for at overvannet forblir på overflaten, når det ikke er plass i ledningene. I separate overvannsledninger føres overvannet direkte til en resipient. Styrtregn bidrar til at overvann fra veg og andre urbane flater i større grad vasker med seg miljøgifter og næringsstoffer, som fosfor og nitrogen, fra vegsluk og overflater.

Det er derfor ønskelig å sikre at mer av overvannet kan ledes trygt på overflaten gjennom flomveier, både når det bygges nytt og når kommunen gjør tiltak for å fjerne overvann fra eksisterende avløpsledninger. Dette krever tilrettelegging som forutetter at ansvaret og finansieringen er avklart. 

Savner avklaringer fra Klima- og miljødepartementet

Våre viktigste innspill under høringen er ivaretatt i proposisjonen fra Kommunal- og distriktsdepartementet som Stortinget har fått til behandling. Vi velger derfor å rette fokuset mot de forslagene som fortsatt, sju år etter at Overvannsutvalget leverte sin rapport, ikke er fulgt opp av Klima- og miljødepartementet. Dette gjelder særlig de foreslåtte endringene i regelverket om forurensning og om de kommunale vanntjenestene.

Vi oppfordrer Stortinget til å be Klima- og miljødepartementet om å følge opp sin del av forslagene. Departementet har verken fulgt opp forslagene som Miljødirektoratet la ut på høring i 2020 eller de øvrige forslagene fra Overvannsutvalget som tilligger Klima- og miljødepartementet. Departementet har varslet en ny Stortingsmelding om klimatilpasning. Vi frykter at dette nok en gang vil utsette oppfølgingen av de foreslått endringene i regelverket som ligger under departementets ansvarsområde. Klimatilpasning har vært tema siden Klima- og miljødepartementet mottok NOU om klimatilpasning i 2010. Departementet nedsatte deretter Overvannsutvalget som overleverte sin NOU i 2015, men har vært svært passive når det kommer til oppfølgingen av forslagene.

Behov for å avklare ansvaret

Kommunens ansvar for å håndtere overvann bør avklares gjennom å utvide dagens vass- og avløpsanleggslov til å bli en helhetlig vanntjenestelov. I en periode med økt ytre press på tjenestene, både på grunn av klimaendringer, fortetting, økt press på vannforekomstene og strengere behov for sikkerhet, er det avgjørende at staten bidrar med tydelige og hensiktsmessige rammebetingelser for leveransen.

Det objektive ansvaret for skader som forurensningsloven plasserer hos den som eier et avløpsanlegg (inkludert rene overvannsanlegg) bidrar trolig til at kommuner og private vegrer seg for å etablere og eie anleggene. Det er svært uheldig at dagens regelverk pålegger den som etablerer et overvannsanlegg et utvidet erstatningsansvar for skader som kan oppstå, selv der eieren har opptrådt aktsomt. Vi anbefaler at ansvaret for skader fra overvann endres. Den som eier et avløpsanlegg som tilføres overvann bør bare være erstatningsansvarlig for skader når vedkommende har vært uaktsom under planlegging, etablering og drift og vedlikehold. Dermed blir ansvaret det samme som eksempelvis for vegdrift. 

Finansiering av forebyggende tiltak på overflaten

Gebyret som innbyggere og næringsliv betaler for å få vanntjenester kan etter dagens regelverk bare dekke utgifter til å lede overvann i fellesledninger og separate overvannsledninger og anlegg som avlaster ledningene etter at de er etablert. Gebyret kan ikke dekke utgifter til å etablere flomveier eller andre anlegg for å håndtere overvann som ikke går i ledninger eller avlaster disse. 

I en spørreundersøkelse som Norsk Vann fikk utført i 2018 svarte 77% at de ikke var klar over at gebyret dekket håndtering av overvann. Å håndtere overvann er med andre ord ikke godt forankret som en gebyrfinansiert tjeneste hos de som betaler for den. Det er ikke overraskende, sett i lys av at gebyret beregnes ut fra hvor mye drikkevann abonnentene forbruker, og ikke hvor mye overvann de leder til de kommunale ledningene. Forbruket av vann har ingen sammenheng med tilførsel av overvann.

En mer rettferdig gebyrberegning kan være å splitte avløpsgebyret, slik Overvannsutvalget foreslo i NOU 2015:16. Den delen av gebyret som finansierer overvannstiltak kan beregnes ut fra hvor mye overvann abonnenten fører til ledningen. På denne måten kan også gebyret stimulere abonnentene til å håndtere mer av overvannet lokalt på egen eiendom.

Et overvannsgebyr basert på forbruk av tjenesten, vil gjøre det enklere å diskutere om gebyret i tillegg skal kunne finansiere etablering av trygge flomveier på overflaten på et senere tidspunkt. I dag må kommunene finansiere planlegging, etablering, drift og vedlikehold av flomveier over det ordinære kommunebudsjettet. 

Det er krevende for kommunepolitikere å prioritere å forebygge skader de ikke vet om og eventuelt når vil inntreffe, fremfor barnehager, skoler og sykehjem.

I Finland har man valgt å innføre et eget overvannsgebyr som skal dekke overvannstiltak som ikke har sammenheng med en vann- og avløpstjeneste. Det kan alternativt tenkes at det bør innføres et eget klimatilpasningsgebyr for kommunene.

Elin Riise
Kontaktperson:

Elin Riise
jurist i Avdeling for vanntjenester

Norsk Vann

Relaterte nyhetssaker

Høringsuttalelse til endring av IKS-loven

Høringsuttalelse til endring av IKS-loven

Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til Kommunal- og distriktsdepartementets forlag til endringer i lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) og en ny forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding for interkommunale selskaper. Norsk Vann har...

les mer
Forurenset overvann i byer

Forurenset overvann i byer

Vannspeil, bekker, elver og bynære strender er med på å skape trivsel i byene våre. Men vannkvaliteten i våre urbane vannforekomster kan være så som så. Hvordan byens overvann håndteres har mye å si for den lokale vannkvaliteten. Det er i dag et mål at overvann, som...

les mer