Norsk Vanns nye veiledning 296/2025 gir en oversikt over regelverket for plikten til å knytte bygninger til kommunale ledninger. Den viser føringer fra domstoler, departement og statsforvaltere, slik at kommunene får hjelp i sin fortolkning av lovens mange skjønnsmessige begreper. Veiledningen beskriver hvordan kommuner bør gå frem for å få flere til å knytte sine bygninger til de kommunale hovedledningene. Den viser hva kommunen kan kreve at bygningseieren dokumenterer og hva som er relevant å vektlegge. Du finner rapporten her.
Siden 1965 har plan- og bygningsloven hatt regler om at bygninger skal være tilknyttet nærliggende offentlige avløpsledninger. Plikten ble utvidet til også å omfatte tilknytning til offentlig vannledning i 1974. Stadig flere bygninger er omfattet av tilknytningsplikten, siden det gradvis har blitt lagt kommunale ledningene til nye områder.
Selv om regelverket er over 50 år gammelt, er mange bygninger med offentlige ledninger over nærliggende areal fortsatt ikke tilknyttet. Dette skyldes som regel at kommunen ikke har gjort eierne oppmerksomme på plikten. Mange kommuner har dessuten valgt å unnta bygninger når de vurderer at kostnaden blir uforholdsmessig eller at det foreligger særlige hensyn. Det har imidlertid vært uklart hva som skal til for å benytte disse unntaksbestemmelsene.
Å få et krav om tilknytning kan oppleves som tyngende for personer som allerede har en løsning for vann og avløp. Eieren vil ikke alltid se nytten av, eller være forberedt på, å måtte investere i stikkledninger og å betale tilknytningsgebyr. Derfor kan det være et stort press på å unnta flere bygninger fra tilknytningsplikt enn loven åpner for. For å redusere byrden for den enkelte, gir noen kommuner tilskudd til innbyggere som får utgifter som overstiger et politisk fastsatt beløp. Dette krever at det settes av midler over kommunebudsjettet, da slike tilskudd sjelden kan dekkes av gebyrmidlene.
I denne veiledningen gir vi en oversikt over regelverket. Vi har samlet føringer fra domstoler, departement og statsforvaltere, slik at kommunene får hjelp i sin fortolkning av lovens mange skjønnsmessige begreper. Veiledningen beskriver hvordan kommuner bør gå frem for å få flere til å knytte sine bygninger til de kommunale hovedledningene. Den viser hva kommunen kan kreve at bygningseieren dokumenterer og hva som er relevant å vektlegge.
Veiledningen viser også i hvilke tilfeller kommunen kan kreve at tilknytningen skjer via en privat stikkledning.
