Norsk Vann har publisert en ny rapport (293/2025) om håndtering av personopplysninger. Rapporten peker både på særskilte utfordringer og foreslår tiltak. Et aktuelt tema som rapporten behandler særskilt, er innhenting av informasjon gjennom digitale husvannmålere. Dette vil også være tema på det kommende fagtreffet 19. mars, under overskriften lekkasjereduksjon. Forfattere av rapporten er Christine Ask Ottesen, Henrik Gullaker, og Ine Møllegaard i Advokatfirmaet PwC.
Økt bruk av digitale hjelpemidler og løsninger har effektivisert saksbehandlingen. Digitaliseringen har imidlertid også medført at ansatte i vannbransjen behandler stadig flere personopplysninger. Da personvernforordningen (GDPR) trådte i kraft i Norge i 2018, ble mange oppmerksomme på både eksisterende og nye krav til behandling av personopplysninger. Dette gjaldt også for ansatte i vannbransjen. Samtidig uttrykte flere at de savnet veiledning for behandlingen av personopplysninger i de spesifikke sakstypene de håndterer og programvarene de benytter.
Rapporten identifiserer ni særlige personvernutfordringer, og gir anbefalinger om hvordan disse kan adresseres. Utfordringene er:
1) Organisatorisk avstand mellom vann- og avløpsavdelinger og den kommunale administrasjonen.
2) Varierende kunnskap og kompetanse om vannbransjen hos kommunal administrasjon.
3) Sentraliserte og desentraliserte personvernroller.
4) Kompleks systemportefølje.
5) Mangel på fagsystemer og bruk av “skygge-IT”.
6) Mangelfull internkontroll.
7) Mangelfull risikostyring.
8) Varierende personvernkompetanse hos ansatte i vann og avløp.
9) Risiko for brudd på personopplysningssikkerheten.
Rapporten foreslår at kommuner og selskap etablerer regelmessige og hyppige kontaktpunkter med den kommunale administrasjonen for å bedre kommunikasjonen og redusere konsekvensene av den organisatoriske avstanden. Den kommunale administrasjonen bør øke sin kunnskap og kompetanse om vannbransjen.
Ansatte som jobber med vann og avløp bør få mer og bedre opplæring om krav til personvern og hvordan dette skal ivaretas som en del av deres arbeidsoppgaver. I tillegg bør ansatte og kommunenes IT-avdelinger samarbeide tett om systemforvaltning for å sikre bedre og mer personvernvennlige løsninger og prosesser.
Rapporten understreker betydningen av å etablere retningslinjer og prosedyrer for personvern ute hos vann- og avløpsavdelingene/selskapene, samt effektiv internkontroll og risikostyring. Dette bidrar til å sikre etterlevelse av personvernregelverket. Det må generelt prioriteres opplæring og kompetanseheving om personvern.
Rapporten tar særskilt for seg i hvilken utstrekning kommuner og selskap kan behandle personopplysninger gjennom digitale vannmålere etter dagens regelverk. I dag har kommuner rettslig grunnlag for å samle inn personopplysninger knyttet til måling av vannforbruket for å kunne fakturere gebyr. Nasjonale krav, den teknologiske utviklingen og samfunnets forventninger til vanntjenestene har imidlertid ført til et behov for å kunne benytte personopplysninger som samles inn gjennom digitale vannmålere til nye formål. Dette er særlig aktuelt for å effektivisere søket etter lekkasjer.
Rapporten konkluderer med at det er nødvendig med uttrykkelige lovhjemler for å kunne samle inn personopplysninger for disse formålene. Dette baserer vi primært på vurderingene fra Datatilsynet, som er tilsynsorgan for personopplysningsloven. Prosjektet anbefaler at Norsk Vann går i dialog med lovgiver for å etablere dedikerte lovhjemler for å kunne innhente og bruke personopplysninger fra digitale vannmålere til lekkasjesøk og eventuelt også andre formål.
