6255 3030 post@norskvann.no

Norsk Vanns innspill til partiprogrammene: Ingenting er viktigere enn vann!

2. apr, 2024 | Interessesaker, Rammebetingelser, Samfunnsutvikling

Norsk Vann har sendt innspill til partienes programkomiteer på våre viktigste saker i forkant av Stortingsvalget 2025. 

Alle partiene har i løpet av vinteren satt ned sine programkomiteer som skal jobbe med eksterne og interne innspill til nytt partiprogram for stortingsperioden 2025 – 2029 som vedtas av landsmøtene våren 2025. Vårt mål er at partiene tar inn våre viktigste saker i sine programmet, og at dette også vises i regjeringserklæringen til de partiene som skal styre landet etter neste valg.

Tilgang til rent vann er under press

Vann- og avløp er en kritisk samfunnsfunksjon, med avgjørende betydning for liv og helse, industri og landbruk, natur og miljø.

Vann- og avløpssektoren påvirkes i stor grad av ytre forhold som klimaendringer, befolkningsvekst, handels- og sikkerhetspolitikk, og myndighetskrav fra både Europa og Norge. Det er ikke tilstrekkelig oppmerksomhet og kunnskap om vann- og avløpstjenestene og tilhørende infrastruktur hos verken beslutningstakere eller innbyggere i samfunnet vårt.

Regjeringen og Stortinget har et viktig ansvar for å sikre samfunnet en trygg og robust drikkevannsforsyning og avløpshåndtering. Dette er avgjørende i den nasjonale beredskapen, på linje med annen kritisk infrastruktur som strøm og ekom.

Kommunene har ansvaret for den samfunnskritiske infrastrukturen, og skal forvalte denne til beste for både dagens og kommende generasjoner. Vann- og avløpsrørene må fornyes, avløpsrensingen forbedres, og drikkevannet må sikres med tanke på et nytt og sammensatt trusselbilde. Renteøkning, høye energikostnader, pris- og lønnsvekst utfordrer kommunenes handlingsrom til å foreta nødvendige investeringer i vann og avløp.

Det kan være vanskelig å få tilslutning til nye investeringer eller å øke driftsbudsjettene hvis gebyrveksten anses som uakseptabel lokalt.

Mange store oppgaver, som må løses samtidig innen relativt korte tidsfrister, utfordrer både bransjens kompetanse og kapasitet til å finne bærekraftige løsninger på utfordringene. Samarbeid mellom kommunene, mellom stat og kommune, og med privat sektor er nødvendig.

Det må være politisk vilje for å samarbeide mer for å løse de store investeringene til det beste for innbyggerne. Staten bør også med som bidragsyter og aktiv tilrettelegger for samarbeid.

Vannkildene er under press som følge av nedbygging av natur, klimaendringer og andre menneskeskapte påvirkninger. God forvaltning og beskyttelse av vannkildene er et politisk ansvar, både lokalt og nasjonalt.

Uten en bevisst satsning risikerer vi å forringe den verdifulle ressursen som rent vann er.

Vann og avløp er sentralt i sirkulærøkonomien. Det er et større potensial for utnyttelse av egenprodusert energi, gjennvinning av næringsstoffer og rent vann til naturen. Derfor må det satses mer på forskning og utvikling av teknologi tilpasset forholdene i Norge, for å oppnå bærekraftige og kostnadseffektive løsninger.

Ingenting er viktigere enn vann – kilden til alt liv og vårt viktigste næringsmiddel!

Våre prioriterte saker for politikkutformingen i Norge de neste årene er derfor:

Økt samarbeid mellom kommunene for å løse felles utfordringer
Utfordring:

Vann og avløpssektoren står overfor store investeringer, både som som følge av vedlikeholdsbehov og nye krav i EUs reviderte avløpsdirektiv. Samtidig preges vannbransjen av manglende kapasitet og tilgang på kompetanse. Med dagens fovaltningsstruktur, hvor aktørene ofte er små og med knappe ressurser, blir jobben ektra krevende. Utfordringsbildet gjør det nødvendig å styrke samarbeidet om bruk av tilgjengelige ressurser.

Anbefalt tiltak:

Kommunene bør oppfordres til å styrke samarbeid på tvers, både for å skape mer robuste fagmiljøer og sikre effektive og fremtidsrettede løsninger. Detter også i tråd med budskapet fra KS’ Landsting tidligere i år. I tillegg er det nødvendig at statlige myndigheter tar et større ansvar på nasjonalt nivå, blant annet for koordinering og prioritering av tiltak, slik at det som gir best effekt og treffer der behovet er størst, blir gjennomført først. Slik koordinering kan også stimulere kommunene til samarbeid om utnyttelse av knappe ressurser, om større anskaffelser, innovasjon og teknologiutvikling, muligheten til å bygge felles anlegg, og etablere felles fagmiljøer for drift av anlegg og øvrig infrastruktur. Slike tiltak vil øker muligheten til å få gjennomført nødvendige investeringer, og samtidig tiltrekke og beholde kritisk kompetanse. I sum vil dette også kunne bidra til å bremse gebyrveksten.

Implementering av avløpsdirektivet i norsk rett
Utfordring:

Nye og strengere krav i et revidert avløpsdirektiv vil få store konsekvenser for norske kommuner og deres innbyggere som skal betale regningen. Langt flere utslipp vil få strengere rensekrav. Rundt 250 mekaniske og 150 kjemiske renseanlegg vil måtte bygges om. Dette kommer i tillegg til behovet for nitrogenrensning rundt Oslofjorden og krav til rensing for mikroforurensninger i sårbare områder. Norge står ovenfor en formidabel avløpssatsing!

Anbefalt tiltak:

For å sette kommunene i stand til å innfri kravene i direktivet, uten at kostnadene for innbyggerne skal skyte i været, er det behov for en omfattende statlig tilskuddsordning til alle som må etablere avanserte avløpsrenseanlegg.

Finansiering og ansvar for overvannshåndtering
Utfordring:

Skal vi unngå enorme kostnader for å utbedre skader fra overvann må vi starte jobben med å forebygge skader nå. Dagens vann- og avløpsgebyr ble utformet for 50 år siden, og er ikke laget for å løse utfordringene med overvann som følge av klimaendringer og økt urbanisering. 

Anbefalt tiltak:

Det bør innføres et overvannsgebyr som for å gi kommunene et verktøy for å forebygge skader fra overvann. Det er også behov for å avklare hvilket ansvar den som forebygger skal ha for skader forårsaket av anleggene som etableres.

Behov for en helhetlig vanntjenestelov
Utfordring:

Dagens regelverk hindrer en effektiv forvaltning av de viktige vann- og avløpstjenestene.

Det er kommunene som i hovedsak sørger for disse tjenestene til innbyggere og næringsliv. Siden det ikke foreligger tilstrekkelige lovregulering av kundeforholdet, bestemmer hver enkelt kommune hvilke vilkår som skal gjelde for tjenestene. Disse abonnementsvilkårene blir utarbeidet uten at det er noen krav til brukermedvirkning eller hvordan vilkårene skal vedtas.

Anbefalt tiltak:

Det er behov for en helhetlig sektorlov for vanntjenester som regulerer rettigheter og plikter i forholdet mellom kommunene og deres abonnenter. En slik helhetlig vanntjenestelov vil gi en tydeligere og mer effektiv forvaltning  av tjenestene og øke rettssikkerheten for deres abonnenter. Det er ikke minst viktig for å gi kommunene effektive virkemidler for å kunne redusere lekkasjer fra ledningsnettet.

Videreføring og utvidelse av program for teknologiutvikling i vannbransjen
Utfordring:

Program for teknologiutvikling i vannbransjen omfatter i dag kun drikkevannsområdet. Med de enorme investeringene som skal gjennomføres på avløpsområdet fremover, er behovet for kunnskapsbygging og potensialet for gevinster ved å utvikle, tilpasse og prøve ut ny teknologi minst like stort på avløpsområdet, som på drikkevannsområdet.

Anbefalt tiltak:

Program for teknologiutvikling i vannbransjen må videreføres for å fortsatt sikre trygg vannforsyning, men også utvides for å sikre en mer bærekraftig, kostnadseffektiv, miljø- og helsemessig trygg overvanns- og avløpshåndtering. 

Modernisering av selvkostregelverket
Utfordring:

Renteøkning, høye energikostnader, pris- og lønnsvekst utfordrer kommunenes handlingsrom til å foreta nødvendige investeringer i vann og avløp. Dette er kritisk infrastruktur som må prioriteres både av hensyn til liv og helse, miljø, klimaendringer og beredskap.

Anbefalt tiltak:

Det er behov for å modernisere/endre selvkostregelverket, i en retning som gir kommunene mulighet til å benytte faktisk rentekostnad, lengre avskrivningstider, og ha større fleksibilitet når det gjelder opp- og nedbygging av selvkostfond.

Vann og avløp som nasjonalt anliggende

Vi håper politikken de neste årene tilrettelegges for best mulig utnyttelse av ressursene som benyttes i den samfunnskritiske vann- og avløpssektoren. Vårt mål med innspoillene er å bidra til at de samfunnskritiske vann- og avløpstjenestene blir viktige satsingsområder for et nytt storting og en ny regjering de neste årene.

Norsk Vann, den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, takker for muligheten til å kunne gi innspill til partiets programarbeid for nytt stortingsprogram 2025 – 2029.

Thomas Langeland Jørgensen
Kontaktperson:

Thomas Langeland Jørgensen
stabsleder

Tlf.: 950 49 728

gamle nyheter

Nyhetsarkivet

Nyhetskategorier

Relaterte nyhetssaker

«Ny» nettverksgruppe for kommunikasjon

«Ny» nettverksgruppe for kommunikasjon

Norsk Vann ønsker å revitalisere kommunikasjonsnettverket etter mal fra andre nettverksgrupper vi har opprettet.  Målet med Kommunikasjonsnettverket er å skape et kontaktnett og en arena for inspirasjon, erfaringsutveksling, samling av og diskusjon om beste praksis,...

les mer
Ny utgave av Vannspeilet

Ny utgave av Vannspeilet

Norsk Vanns fagblad Vannspeilet nr. 3 - 2023 er nå publisert. Du finner nedlastbart blad her. I dette nummeret av Vannspeilet kan du lese om at godt samarbeid og NoDig på Lørenskog gir sikker vannforsyning, tross tøffe grunnforhold. Videre kan vi by på omtale av hele...

les mer
Statsbudsjettet 2024 – lite til vannbransjen

Statsbudsjettet 2024 – lite til vannbransjen

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Det var få, om noen, nyheter for vannbransjen i forslaget.  Her kan du lese noen av punktene som handler om vann og avløp i statsbudsjettet. Norsk Vann benytter ulike...

les mer