Lukt og smak i drikkevann er et komplekst fagfelt. For å løse problemer som oppstår, kreves god kunnskap om vannkilde, vannbehandling og distribusjonssystemet. Samspillet mellom et kompetansemiljø innen lukt og smak i drikkevann og anleggseier, er nødvendig for å håndtere disse utfordringene. Rapport 278/2023 LOSiNOR – Lukt- og smaksproblemer i norsk drikkevann finner du i bokhandelen.
I tillegg til å bygge opp denne kompetansen har prosjektet LOSiNOR – Lukt- og smaksproblemer i norsk drikkevann, bidratt til å etablere et sterkt fagmiljø innen analyse av lukt og smak i vann. Vi ønsker at vannbransjen nå benytter seg av dette miljøet i sin daglige drift, slik at bransjen kan samle erfaringer og kunnskap om lukt og smak i drikkevann.
Bakgrunnen for å starte LOSiNOR var et stort behov for et fagmiljø som kunne være behjelpelig med å løse problemstillinger knyttet til lukt- og smaksproblematikk i drikkevann. Over tid har vannverkene erfart at det er vanskelig å finne kunnskap og støtte til å utrede i hvilken grad stoffer av mikrobiologisk opprinnelse, ulike kjemiske forbindelser og stoffer av ukjent opprinnelse bidrar til lukt og smak.
Et mangelfullt analysetilbud for lukt- og smaksstoffer i drikkevann ble påpekt allerede for mer enn 20 år siden av daværende Næringsmiddeltilsynet1. Lite har imidlertid skjedd siden den gang, og dette var noe av bakgrunnen for etableringen av LOSiNOR-prosjektet. Prosjektet har vært et samarbeid mellom 8 deltakende kommuner og vannverk, Norsk Vann, relevante rørprodusenter/leverandører og SINTEF/Drikkevannskonsult. I likhet med analysetilbudet mangler det også støtteverktøy til kommuner/konsulenter på dette området. Det finnes ingen veiledere, og aktuelle lærebøker skraper bare i overflaten når det gjelder lukt- og smaksproblematikk. På grunn av dette famler ofte vannverk og rådgivere i blinde når de står overfor lukt- og smaksutfordringer. Spesielt små kommuner og vannverk er særlig utsatt, da de vanligvis har manglende ressurser (økonomi og kompetanse) til å løse problemene. Noen kommuner har hatt problemer i 5-10 år, uten å ha funnet en løsning.
Gjennom prosjektet er det etablert kunnskap og metodikk (en plattform) for analyser av lukt og smak i drikkevann med deteksjonsgrenser som er svært lave, inkludert metodikk for identifisering av ukjente stoffer. Følgelig gir dette vannverkene er godt verktøy for systematisk arbeid med å identifisere årsakene til lukt- og smaksproblemer. Norsk Vann rapport 278/2023 «LOSiNOR – Lukt- og smaksproblemer i norsk drikkevann» beskriver dette arbeidet.
Guide for sporing av lukt og smak innomhus (Norsk Vann rapport 278/2023).
Rapporten har et eget veikart (kap. 10) med anbefalinger for håndtering av lukt- og smaksproblemer i drikkevannsforsyningen. Har du et problem med lukt- og smak – start med å gå gjennom dette veikartet. Her er det også samlet en del rapporterte erfaringer med lukt- og smaksepisoder, noe som kan være til hjelp i et ofte komplekst og vanskelig arbeid med sporing av årsaker og identifikasjon/iverksetting av tiltak.
Rapport 278 beskriver ulike kilder til lukt og smak i drikkevann, og den gir en omtale av hvordan man sanser lukt og smak i vann. Den beskriver videre lukt- og smaksforhold rundt prosjektets fire prioriterte områder: 1) Algeprodusert lukt og smak, 2) Lukt og smak fra PE-rør, 3) Lukt og smak fra vannbehandling, og 4) Klorgenerert lukt og smak. Omtale gis av en rekke stoffer som kan være lukt- og smaksdannende, enten direkte eller som følge av kjemisk eller biologisk omsetning. Videre beskrives typiske lukt- og smaksstoffer i vannkilde/nedbørfelt, i vannbehandling, desinfeksjon og i distribusjonssystemet/ledningsnettet, herunder også husinterne systemer.
Rapporten redegjør for ulike metoder for fjerning av lukt- og smaksstoffer, samt verktøy (lukt- og smakshjulet) som kan anvendes for identifisering og sporing av lukt og smaksstoffer i vann. Videre beskrives analyseplattformen for kjemiske analyser som er etablert ved SINTEF som en av hovedleveransene fra LOSiNOR-prosjektet. I tillegg er genetiske analysemetoder (sekvensering av markørgener) beskrevet og anvendt i en av tre case-studier som er beskrevet i et eget vedlegg til rapporten. Rapporten inneholder også en veiledning for prøvetaking og prøveforsendelse.
Siden mange lukt- og smaksstoffer er dokumentert å stamme fra materialer i kontakt med drikkevann, er det utviklet metoder for ekstraksjon av tilsetningsstoffer fra polyetylen og andre typer rørmaterialer. Det er behov for mer kunnskap om lukt- og smaksrelevansen til ulike kjemikalier som inngår i overflatebelegg og produksjon av plastrør (PE, PEX), herunder sammenhengen mellom mikrobiell omsetning og produksjon av lukt- og smaksstoffer, og hvilke ytre faktorer som eventuelt påvirker dette.
En stor takk går til deltagerne i prosjektet; kommunene Odda, Sirdal, Vågå, Åfjord, Trondheim og Bærum, IVAR IKS, Nedre Romerike Vannverk og SINTEF.
SINTEF sine medarbeidere med Bjørnar Eikebrokk, Kolbjørn Zahlsen og Gunhild Hageskal i spissen, har vist stor vilje og tro på å frem nye metoder og etablering av et analysetilbud for lukt og smak. Takk for denne faglige iveren og evnen til å bygge ny kunnskap til beste for vannbransjen.
1 Gjerstad, K.O. (1996) Lukt- og smaksproblem i drikkevann, NFR rapport nr. 3/96
