I sommer sendte Norsk Vann brev til Klima- og miljødepartementet og ba om svar på tre konkrete spørsmål. Nå har ministeren svart.
Norsk Vann sendte 6. juli innspill til arbeidet med revidert avløpsdirektiv og Norges foreløpige posisjonsnotat, og stilte i den forbindelse tre konkrete spørsmål til ministeren:
- Vil regjeringen ta initiativ til en vurdering av kost-nytte, spesielt med tanke på utvidelsen av anvendelsesområdet, utslipp til mindre følsomme områder langs kysten og dermed muligheten for primærrensing?
- Hvordan begrunner regjeringen at Norge ikke har grunnlag for å be om fortsatt unntak fra krav om sekundærrensing for utslipp til kystområder som i gjeldende regelverk er definert som mindre følsomme?
- Hvordan tenker regjeringen at begrepet «equivalent treatment» i forslaget kan benyttes for å oppnå tilsvarende, eller bedre beskyttelse, for eksempel av de kystområder som i gjeldende regelverk er definert som mindre sårbare?
Svaret vi nylig har fått fra Espen Barth Eide er gjengitt i sin helhet under:
Jeg viser til deres henvendelse 6. juli 2023 med innspill til arbeidet med nytt avløpsdirektiv og spørsmål knyttet til Norges foreløpige posisjonsnotat.
Et revidert avløpsdirektiv er viktig for den grønne omstillingen i både Norge og Europa. Når departementet vurderer forslaget til revidert avløpsdirektiv og andre reguleringer under EUs grønne giv bygger vi blant annet på faglige vurderinger fra Miljødirektoratet, både når det gjelder forslagets konkrete innhold og konsekvenser for norske forhold.
Dessverre er det slik at Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Dermed er det behov for store investeringer i hele avløpssektoren i Norge og en rekke norske kommuner og anleggseiere står foran en kostnadskrevende oppgradering av avløpsanlegg og ledningsnett. Behovet for investeringer kommer også uavhengig av revidert avløpsdirektiv og nye krav fra EU. Det totale kostnadsbildet består både av investeringene for å ta igjen etterslep under dagens direktiv og for å gjennomføre nye krav i revidert direktiv.
I EU har Europakommisjonen gjennomført en vurdering av direktivforslagets nytte og kostnader og for norske forhold er det gjort en overordnet vurdering av forslagets kostnader og nytteeffekt, og dette vil også være tema i senere høring om gjennomføring av endelig vedtatt direktiv i norsk rett.
Samtidig vil jeg understreke at direktivforslaget inneholder flere krav som bestemmes ut fra behovet for rensning, selv om noen av forslagets minimumskrav vil gjelde alle avløpsanlegg. For en del tettbebyggelser innebærer det at utslipp til gode resipienter ikke vil kreve like avansert rensning og dyr rensning hvis det ikke er behov for det. Det mener jeg er bra.
Jeg mener at et ambisiøst direktiv med strengere krav er positivt. Samtidig ser jeg at gjennomføring av direktivet i hele landet kan være krevende grunnet våre bosettingsmønstre og vår topografi, og gjennomføringen av direktivet vil kreve langsiktig planlegging og trinnvis gjennomføring. Disse utfordringene har både departementet og jeg spilt inn overfor EU ved flere anledninger, både i skriftlige innspill og møter med Europakommisjonen og i samtaler med EUs formannskap og en rekke andre land som har lignende utfordringer som Norge.
Våre innspill, har eksempelvis vært om at utvidelse av direktivets virkeområde i første omgang kun bør omfatte tettstedene som omfatter ned til 2000 pe. og at ytterligere utvidelse ned til 1000 pe. kan vurderes i for eksempel 2040, da det blant annet kan være mer kostnadseffektivt med nasjonal regulering av de minste tettstedene.
I tillegg har vi i innspill til EU påpekt at vi er bekymret for høye krav til energinøytralitet kombinert med krav til mer avansert rensing da nitrogenfjerning er mer krevende i et kaldt klima. Her hjemme har vi også hatt flere møter med dere i Norsk Vann, og vi tar imot og vurderer innspillene vi får.
Departementet følger tett med på prosessen frem mot endelig vedtak i EU og bruker mulighetene vi har til å spille inn våre synspunkter for å ivareta norske interesser overfor EU. Dette arbeidet vil legge et viktig grunnlag for videre arbeid med direktivet.
Med hilsen Espen Barth Eide
Fortsatt lite konkret om mulighetsrommet
-Det er bra at klima- og miljøministeren er aktiv og har møter med sine kolleger i EU for å fremme norske interesser, sier direktør Ragnhild Aalstad i Norsk Vann. Vi er likevel usikre på hva dette konkret innebærer, og svaret fra ministeren gir dessverre ingen ny informasjon og unnlater å berøre vesentlige forhold vi stiller spørsmål ved.
Norsk Vann er blant annet kjent med at enkelte land jobber aktivt for at det skal være mulig å benytte andre rensemetoder for å oppnå samme eller bedre beskyttelse av miljøet. Vi vet også at enkelte tar til orde for langsiktige unntaksbestemmelser i områder med spesielle naturforhold, som åpent hav og kaldt klima.
-Vi håper regjeringen kjenner sin besøkelsestid og støtter opp om disse forslagene, men vi er fortsatt ukjent med hvorvidt og eventuelt hvordan det faktisk skjer, sier Aalstad.
Etterlyser mer spesifikke kost/nytte-analyser
-Vi mener også det burde vært gjort mer spesifikke kost nytte-vurderinger av forslagene til direktivtekst, som grunnlag for posisjoner og påtrykk fra norsk side. Norge skiller seg mye fra mange andre EU-land på grunn av forskjellig avløpsstrategi, hvor vi har færre biologiske renseanlegg og flere kjemiske og mekaniske anlegg. Det er fordi vi har ansett at fosfor er den viktigste komponenten å fjerne for å unngå eutrofiering for Norske forhold, samt at vi har en lang og robust kyst som tåler utslipp av organisk stoff bedre.
-Det betyr at Norge har et vesentlig annet utgangspunkt, også med tanke på investeringsbehovet for å oppfylle kravene i direktivforslaget, påpeker direktøren videre.
Marginal eller ingen miljøgevinst
Vi registrerer at Norges offisielle innspill til EU-kommisjonen er at virkeområdet eller innslagspunktet for direktivet skal være tettbebyggelser fra 2000 pe, og ikke fra 1000 som foreslått fra EU-kommisjonen. Dette vil likevel bety omfattende investeringer i tiltak for mange tettbebyggelser som i dag har utslipp til robuste kystresipienter, og der kostnadene vil kunne bli uforholdsmessig høye sett i forhold til marginale eller ingen miljøgevinst.
Vi minner om at i dag er innslagspunktet for utslipp til kyst 10 000 pe, og det er i tillegg mulighet for tilpassede krav i mindre sårbare områder der omfattende undersøkelser viser at utslippet ikke har en negativ miljøeffekt.
Norsk Vann deler ministerens beskrivelse av vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpssektoren, der mange av renseanleggene er gamle og ikke overholder dagens rensekrav. Mange renseanlegg skal derfor oppgraderes, og i tillegg er det behov for omfattende investeringer i avløpsnettet.
-Slik direktivet nå er foreslått vil imidlertid mange omfattende og kostbare tiltak bli påkrevd, der innsatsen ikke står i forhold til miljønytten, sier Aalstad.
Krevende dyrtid
-I en dyrtid som vi opplever nå er det viktig at myndighetene bidrar til å porsjonere den samlede belastningen på en god måte, og bare der det finnes gode begrunnelser for tiltakene. Investeringsbehovet for både vann- og avløp er allerede stort, og vi hører nå flere ordførere uttrykke bekymringer med hensyn til det samlede avgiftstrykket.
-Det siste vi trenger er et avløpsdirektiv som ikke treffer på mål, sier Aalstad.
-Vi er bekymret for legitimiteten til fremtidige vedtak som skal gjøres i mange kommunestyrer, dersom kommunene blir pålagt å foreta kostbare investeringer, uten at tiltaket samtidig er miljømessig bærekraftig, avslutter Norsk Vann-direktøren.
Les også:
Se vår temaside om Revidert avløpsdirektiv
