Norsk Vann har ferdigstilt en ny rapport som vil gi økt kunnskap om innhold av organiske miljøgifter i norsk avløpsvann.
Rapport 283/2023 Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam – Resultater fra undersøkelsen i 2022/23, gir resultatene av den siste undersøkelsen hvor det har blitt analysert på utvalgte organiske miljøgifter og medisinrester i avløpsslam fra flere norske avløpsrenseanlegg og biogassanlegg. Dette er samme type undersøkelse som har vært gjennomført med ca. fem års mellomrom siden 1996/97 og som er et samarbeid og spleiselag mellom Norsk Vann, Miljødirektoratet og anleggene. I denne undersøkelsen deltok 17 anlegg, hvor de fleste av disse er de samme anleggene som var med i forrige undersøkelse, og noen har deltatt helt siden 1996/1997. Undersøkelsen gir derfor, i tillegg til dagens status, også et viktig bilde på utviklingen av organiske miljøgifter i norsk avløpsslam over tid. Det ble i denne undersøkelsen analysert på enda flere stoffer enn tidligere.
Analysene har vært gjennomført på månedsblandprøver og for visse forbindelser på stikkprøver. Alle prøvene ble tatt ut over en periode på fem måneder i vintersesongen 2022/2023. Stoffene som er analysert er PAH16, bromerte flammehemmere (BFH), ftalater (DEHP og DBP), nonylfenol/-etoksilater og andre alkylfenoler, tensider (LAS), perfluorerte alkylstoffer (PFAS), polyklorerte bifenyler (PCB), triklosan, siloksaner, muskforbindelser (galaxolid, tonalid med flere), arsen, sølv, bisfenoler, fosfororganiske flammehemmere, UV-stoffer, klorparafiner (MCCP, SCCP, LCCP), medisinrester, tinnorganiske forbindelser (TBT, TFT, DBT, DOT) og kvartære ammoniumforbindelser (QAC). I tillegg er det analysert på total organisk karbon (TOC) og næringsstoffene nitrogen og fosfor. Alle prøvene ble analysert på et forskningslaboratorium i Tsjekkia som har spesialisert seg på denne type analyser.
Totalt ble 839 analyser utført, og alle resultatene er bearbeidet og fremstilt statistisk. Det er utarbeidet grafer som viser utviklingen for de deltagende anleggene over tid, samt resultatene for denne undersøkelsen. Det er gledelig å se at for mange av stoffene så går innholdet av miljøgiftene nedover, men det må bemerkes at disse kan ha blitt erstattet av andre miljøfarlige stoffer som det ikke analyseres på i denne undersøkelsen. For PAH16 har verdiene har gått ned omtrent for hver basisundersøkelse siden 1996 og det samme for PCB7. Det er en tydelig nedgang i PFAS for de aller fleste renseanleggene, og spesielt de som har påslipp fra flyplasser med brannøvingsfelt. Imidlertid ser man at noen stoffer, som for eksempel enkelte muskforbindelser (parfymestoffer) har en økende trend.
Resultatene fra prosjektet gir viktig informasjon om faktisk innhold, som anleggseiere kan bruke i sitt kildesporingsarbeid, samt om trender for innholdet av miljøgifter i avløpsslam. Resultatene vil dessuten være et viktig bidrag til framtidige risikovurderinger og som grunnlag for diskusjoner om innføring av eventuelle nye grenseverdier for avløpsslam brukt som jordforbedringsmiddel og gjødsel i Norge.
Prosjektet er gjennomført av Liv Bruås Henninge i COWI og Line Diana Blytt i Norwaste.
Følgende kommuner/anleggseiere deltok: Oslo kommune VAV (Bekkelaget ra), Bergen kommune (Bergen biogassanlegg og Flesland ra), Drammen kommune (Solumstrand ra), FREVAR (Øra ra), IVAR i Stavanger (SNJ og Grødaland ra), Gjøvik kommune (Rambekk ra), HIAS på Hamar, NRA på Lillestrøm, MOVAR i Moss (Fuglevik ra), Sandefjord kommune (Sandefjord ra), Trondheim kommune (Høvringen ra og Ladehammeren ra), Tønsberg ra IKS, VEAS i Asker og Ullensaker Kommune (Gardermoen ra).