6255 3030 post@norskvann.no

«Flushables» – en oppfordring til kostbar forsøpling

8. nov, 2022 | Avløp, baredritei, Miljø

Stadig flere produsenter markedsfører produktene sine som «flushable», altså at du enkelt kan spyle disse ned i toalettet. Gjør du det, vil det skape store problemer i avløpsnettet. Og regningen? Den kommer tilbake til deg.

Produktene det er snakk om er ulike former for våtservietter eller «wipes», «vått toalettpapir», rengjøringsprodukter, «pads» til sminkefjerning og ulike sanitærprodukter, for å nevne noen.

Så enkelt, så praktisk, så komfortabelt da, å bare kunne kaste dette i do! Og attpåtil er det miljøvennlig!

Vegansk, nedbrytbart og naturlig

Produsentene påstår nemlig at produktene deres er laget av «naturlig, nedbrytbart materiale», «100 prosent plantebasert», «99 % ingredienser fra naturlig opprinnelse», «uten plast», «uten alkohol, parabener eller farge», osv. Ja, en produsent har til og med stolt satt på et merke som forteller at våtservietten er «vegansk»! Så da må jo alt være i sin skjønneste orden?

Vel, sannheten er dessverre en ganske annen.

Dette er produkter som skaper enorme problemer i avløpssystemet som skal frakte avløpsvann fra husholdningene til renseanleggene. Avløpssystemet er bygget for å håndtere det som vannklosettet normalt skulle brukes til; bæsj, tiss og dopapir. Vanlig tørt dopapir løser seg veldig raskt opp i kontakt med vann og lar seg greit frakte bort med vannstrømmen i rørene. I motsetning til disse nye, såkalte flushables. Noen av dem løser seg riktig nok opp i vann etter lang tid, men denne prosessen går alt for sakte til å unngå problemer i særlig avløpspumpene. Eller de krever at du trekker ned etter hvert tørk, og slik øker forbruket av vann enormt.

Kjelleren full av nabolagets kloakk

Jo da, men ute av syne ute av sinn, tenker du kanskje. Nja, i alle fall ikke så lenge. For når rørene tettes og pumpene stopper må avløpsvannet fortsatt finne sin vei. Og da finner det gjerne tilbake igjen til sluket i kjelleren din, eller renner ut i bekken som ender ved den lokale badestranda di. Og sammen med det urensede avløpsvannet følger også alt det andre folk finner det for godt å hive i toalettet – biologisk nedbrytbart, plastfritt og vegansk, eller ei. Har du opplevd å få kjelleren full av nabolagets kloakk, eller blitt sjuk av å bade i forurenset vann, så setter det varige spor i både syn og sinn.

Du som forbruker tar regninga

Kostbart er det også. Ansatte i avløpsetatene må på landsbasis rykke ut til tusenvis av slike driftsstanser hvert år. Forsikringsselskapene må punge ut til opprydding. Strender må stenges og ryddes. Fisk og sjødyr kreperer med magen full av plast. Og regninga må du som forbruker av blant annet vann- og avløpstjenester ta.

Såkalte «Flusables» er dessverre på full fart inn i norske butikkhyller, og markedsføres aktivt som både trygge og grønne. Fra en samlet norsk vann- og avløpsbransje sier vi: ikke bit på disse påstandene! De er ikke trygge å skylle ned i toalettet, og slett ikke miljøvennlige med de forurensningsutslippene de medfører.

Det er lett å gjøre rett. Ha en søppelbøtte på eller ved badet, og kast de der i restavfallet. Da samles søppelet inn og blir håndtert på forsvarlig vis. Samtidig unngår du å måtte betale for unødvendig forsøpling og merkostnadene det gir for avløpssystemet.

Her kan du lese mer om hvorfor søppel i avløpet kan skape store forurensingsproblemer

portrett Frode Skår

Kontaktperson:

Frode Skår
kommunikasjonsrådgiver

Avdeling for kommunikasjon, kurs og administrasjon, Norsk Vann

Relaterte nyhetssaker

Vil du vite mer om Vannstandard?

Vil du vite mer om Vannstandard?

Interessen for Vannstandard er stor og mange ønsker mer informasjon om tjenesten som skal hjelpe kommunene med å kommunisere hvilke krav som gjelder når vann og avløp skal bygges ut og driftes.  Norsk Vann har planlagt en rekke digitale informasjonsmøter, både for...

les mer
Workshop om rensing av mikroforurensninger

Workshop om rensing av mikroforurensninger

Når er det behov for rensing av mikroforurensninger? Hva sier avløpsdirektivet? Hva gjør svenskene? Det er blant spørsmålene vi belyser i en workshop 23. april.  NB: Påmeldingsfrist 15. april Nye krav vil gjelde mange Det er ikke bare de største anleggene som vil få...

les mer
Infiltrasjonsanlegg i kapittel 13 og 14

Infiltrasjonsanlegg i kapittel 13 og 14

Infiltrasjonsanlegg som havner innunder forurensningsforskriftens kapittel 14 har vært i vinden i en periode. Norsk Vann starter opp et nytt prosjekt med dette som tema. Prosjektet skal beskrive hvordan man kan ta representative prøver av infiltrasjonsanleggene, slik...

les mer
Til kamp mot PFAS

Til kamp mot PFAS

I et åpent brev til EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, oppfordrer EurEau til knallhard handling mot PFAS. Så lenge det er lov å produsere og bruke PFAS kan Europa bare glemme å få gjennomført sin grønne giv (Green Deal). I tillegg er selve folkehelsa i...

les mer
Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Menon Economics, Norconsult og Berngaard har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt interkommunale sam­arbeid på avløpsområdet, blant kommuner som ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden.  Bakgrunnen for oppdraget er den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden, der...

les mer
25 nasjonale mål for vann og helse

25 nasjonale mål for vann og helse

16. februar lanserte regjeringen de nye nasjonale målene for vann og helse med gjennomføringsplan. Det er Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet som står bak målene.  Verdens helseorganisasjons «Protocol on Water and Health» er en internasjonal...

les mer