Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår endringer i plan- og bygningsloven som skal gi et mer forutsigbart system for finansiering av infrastruktur, og dermed mer fortgang i boligbyggingen.
Endringene skal gjøre det enklere å planlegge og gjennomføre fortetting og transformasjon av større områder. Dette skal gi kommuner og utbyggere tydeligere kjøreregler ved at kommunene får adgang til å bruke en såkalt områdemodell når de vedtar en reguleringsplan.
Departementet foreslår en ny hensynssone som skilles ut i en ny lovbestemmelse (§ 11-8a) og suppleres med ytterligere fire nye bestemmelser om områdemodellen i §§ 11-8b til e. I den nye hensynssonen blir kommunen forpliktet til å legge til rette for aktivt samarbeid med innbyggere, grunneiere og utbyggere ved områdeutvikling. I tillegg skal de nye bestemmelsene åpne for at kommunen kan gi retningslinjer om plangjennomføringen, bestemmelser om ny infrastruktur og bestemmelser som forplikter grunneiere innenfor sonen til å bidra med finansiering av infrastruktur når de bygger ut sin eiendom i en periode på inntil 20 år. Departementet kaller dette for «Områdemodellen» for finansiering av infrastruktur.
Områdemodellen for finansiering av infrastruktur
Den nye områdemodellen bygger på etablert praksis med å innhente bidrag til offentlig infrastruktur fra private og tilsvarer det som kan inngå i utbyggingsavtaler i dag, herunder vann og avløp. Modellen innebærer imidlertid at størrelsen på private kostnadsbidrag til nødvendig infrastruktur, innenfor et avgrenset område, kan fastsettes i reguleringsplanen. Betalingsforpliktelsen må følge av reguleringsplanen og kostnaden for utbygger kan ikke være større enn det utbyggingen faktisk belaster infrastrukturen. Modellen vil blant annet sette konkrete rammer for hva slags infrastrukturbehov kommunene kunne kreve at utbyggere bidrar til, og hva slags behov som ikke utløses av selve prosjektet og som kommunene dermed må finansiere på egen hånd. Dette vil gi mer åpenhet om kostnadsfordelingen og større forutsigbarhet for både kommuner og utbyggere.
Forpliktelsen vil rette seg mot alle bebyggbare eiendommer, og vil på den måten forhindre gratispassasjerer. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup uttaler på regjeringen.no at det gir en mer rettferdig fordeling enn vi har i dagens system. Når alle utbyggere må bidra, vil det ikke lenge lønne seg å utsette byggingen i håp om å bli «gratispassasjer».
Betalingsplikten inntrer når grunneieren selv tar initiativ til å bygge ut sin eiendom, og betaling vil i utgangspunktet gi grunneieren en rett til å bygge ut.
Viderefører reglene om utbyggingsavtaler
Departementet foreslår at utbyggingsavtaler fortsatt kan brukes i områder der kommunen ikke har vedtatt bruk av områdemodellen, eksempelvis i områder som allerede er regulert eller der det skal reguleres til få eller små utbygginger. Private forpliktelser i utbyggingsavtaler vil ikke kunne være like omfattende som forpliktelser etter områdemodellen.
Forslag til byggblankett for utbyggingsavtaler
Regjeringens forslag kan med fordel ses i sammenheng med Standard Norges forslag til byggblankett for utbyggingsavtaler som også er på høring. Denne hadde høringsfrist 2. oktober 2021.
