Mens førsteårsstudentene på VA1 hadde sin siste studiesamling på Hamar siste uke i april, hadde studentene på påbyggingsstudiet (VA2) sin avsluttende samling i Bergen uka etter. Der besøkte de Samfunnssikkerhetens hus, hvor de avsluttet samlingen med en øvelse i nivådelt krisehåndtering.

Av: Lene Veraas

Det var øvelse som sto på programmet for begge studiekullene på deres siste studiesamlinger før avsluttende eksamener i juni. VA1-studentene hadde trening og øving på agendaen, hvor det ble gitt opplæring i hele prosessen fra øvelsesplanlegging, via øvingsbehovsanalyse og komponering av diskusjons- og spilløvelse, til gjennomføring av øvelse og til slutt evaluering. Studentene ble delt inn i tre grupper, hvor de laget øvelse for hverandre, og de fikk prøvd seg i observatørrollen. 

Besøkte Samfunnssikkerhetens hus

Andreårsstudentene tok turen til Bergen og hadde sin siste studiesamling før eksamen på Samfunnssikkerhetens hus. Rune Bratland, beredskapssjef Bergen kommune og direktør for Samfunnssikkerhetens hus, tok godt imot studentene og fortalte om arbeidet med å etablere det regionale samvirkesenteret – fra idé til realisering. Deretter fikk studentene omvisning i de nye, moderne lokalene.

Samfunnssikkerhetens hus er en etat i Bergen kommune og intensjonen med etableringen har vært å legge til rette for effektiv ressursbruk, bedre samvirke, kompetansebygging og forskning innen samfunnssikkerhet og beredskap i regionen. Samvirkesenteret, som utgjør en del av Samfunnssikkerhetens Hus, har som hovedoppgave å observere, monitorere og dele informasjon for å sikre god kommunikasjon og koordinering mellom ulike beredskapsaktører.

-Ved å fange opp signaler tidlig, reduseres muligheten for at hendelser utvikler seg og skaper utfordringer for ressursene, og konsekvensene begrenses, forklarte Bratland.

Ivar Konrad Lunde (til høyre) var ansvarlig for undervisning og øvelse da VA2 hadde sin siste studiesamling i Bergen. Han hadde med seg Yngve Dyrøy som medhjelper og CIM-ansvarlig. 

Økt kompetanse innen beredskapsfaget

Hensikten med etableringen av Beredskapsstudium for Vannbransjen, har vært å styrke kompetansen hos VA-bransjen innenfor det stadig voksende og komplekse beredskapsfaget. Vann og avløp er samfunnskritiske tjenester, og beredskapskompetanse hos nøkkelpersoner i bransjen er viktigere enn noen gang – spesielt med tanke på digitale sårbarheter og dagens krevende sikkerhetspolitiske situasjon. 

Studiet er samlingsbasert og tilrettelagt for å gjennomføre ved siden av fulltidsjobb. Det første studieåret tar for seg grunnpilarene innenfor beredskapsarbeidet; Farekartlegging, Risko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsanalyse, beredskapsplanlegging og øvelsesplanlegging. Sikring mot tilsiktede hendelser, sikkerhetskultur og krisekommunikasjon er også på timeplanen. 

I tillegg får studentene en innføring i proaktiv stabsmetodikk, en metode for å sikre rask og effektiv krisehåndtering ved å agere raskt og definere hvilket konsekvenspotensial en hendelse har – hva er det verste som kan skje i denne situasjonen.

Påbyggingsåret går dypere inn i materien

For de som er motiverte og ønsker det, har førsteårsstudentene fått tilbud om å gå videre med et påbyggingsår.

Temaer på timeplanen er krise, stress og mestring – hvordan personlighet og sammensetning av team påvirker krisehåndteringen – og krise- og beredskapsledelse. Videre er samvirke med samvirkeaktører og nivåer opp og ned i det norske systemet, belyst. HMS, sikkerhetskultur og cyber-sikkerhet er også blant emnene, i tillegg til øvelse. Her blir den proaktive stabsmetoden studentene hadde på timeplanen i første studieår, prøvd ut

Eksamen ikke et krav for å delta

Er du interessert i å ta studiet, men ikke ønsker å gå opp til eksamen? Det er fullt mulig det også.

Søknadsfrist for høstens opptak er 16. juni. For neste studieår blir det kun førsteåret, VA1 som gjennomføres. Ønsker du mer informasjon, er det mer å lese på Høgskolen i Innlandets studieomtale.

Eller du kan ta kontakt med avdelingsleder Kjetil Furuberg i Norsk Vann.

Sjefen sjøl på skolebenken

Hans Erik Lie er daglig leder ved Asker og Bærum Vannverk, og en av flere vannverks- og VA-sjefer som har kastet seg på studiesamarbeidet fra Norsk Vann og Høgskolen i Innlandet.

Han var student på pilot-året som startet 2018, så det var gått noen år før han meldte seg klar til å gå videre med påbyggingsåret.

-Begge studieårene har vært veldig lærerike, det har vært både motiverende og inspirerende. Jeg har fått innsikt i en del ting som jeg normalt ikke går og tenker på, sier Lie, som mener at studiet burde være obligatorisk for enhver med ledelsesansvar på strategisk og operasjonelt nivå. 

-Det er så relevant for rollene. Hele prosessen fra farekartleggingen og ROS til øvelser, påpeker han, og legger til at både han og de tre ansatte hos ham som har tatt studiet, er godt fornøyde med å ha tatt studiet.

Det har stor verdi for oss at vi nå er en gruppe hos oss som har tatt studiet, sier han.

Hvis det er noe han ønsker å sette fingeren på, må det være å tone ned eksamensfokuset.

-Det er mange av oss som ikke trenger studiepoengene. Og studiet må ikke kun være for akademikerne. Det er det faglige påfyllet og nettverksbyggingen som er viktig, påpeker han.

Og det er altså ikke nødvendig å ta eksamen. På den annen side er det svært lærerikt å jobbe sammen med andre om slike eksamensoppgaver.

Student fra «overordnet nivå»

Tore Rannestad er rådgiver innenfor beredskap og samfunnssikkerhet i Stavanger kommune. I tillegg er han en av seks som går fast rotasjon som vakthavende beredskapsleder. 

Da han meldte seg på førsteårsstudiet i 2020, var det som rådgiver innenfor HMS-K og beredskap i VA-avdelingen i kommunen. Med seg i bagasjen hadde han en master i Samfunnssikkerhet fra Universitetet i Stavanger. Det praktiske bransjefokuset bidro til å gjøre tilleggsutdanningen relevant.

I dag er Rannestad ansatt i avdeling for Beredskap og samfunnsutvikling i kommunen, og i fjor høst søkte han seg videre til påbyggingsstudiet. Det er han godt fornøyd med.

-Studiesamlingene på VA2 har gitt en bredere og dypere forståelse for det norske systemet. Hvordan arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet henger sammen fra topp til bunn – fra regjering, direktorat, statsforvalter, kommune og samvirkeaktører. Forståelse for samspillet med samvirkeaktører er sentralt for å kunne arbeide helhetlig og systematisk, slår han fast.

Han sier studiesamlingene har bidratt med nettverksbygging innenfor vannbransjen.

Det å kunne utveksle erfaring, kunnskap og læring på tvers av kommunegrenser har vært svært verdifullt.

-Terskelen for å ta kontakt med andre kollegaer utenfor egne kommunegrenser reduseres, og læringsutbyttet øker, sier han fornøyd.