6255 3030 post@norskvann.no

Avløpsdirektivet – mulighetene for påvirkning minker

20. okt, 2023 | Avløpsdirektiv, Interessesaker

Medlemmene i Parlamentet og medlemmene i Rådet har i løpet av oktober blitt enige om sine endringsforslag, og dermed kan trilogforhandlingene starte. Dette er forhandlinger hvor Kommisjonen, Parlamentet og Rådet må bli enige om den endelige direktivteksten. Forhandlingene bør være ferdige før det er valg til nytt EU-parlament i juni 2024. For Norge følger deretter EØS-forhandlinger og implementering i norsk regelverk.

– Norsk Vann er fortsatt bekymret for utfallet av denne prosessen, og frykter at resultatet for mange kommuner vil bli en kostnadsbombe der miljøgevinsten ikke oppveier de høye vann- og avløpsgebyrene og det samlede miljøavtrykket av tiltakene, sier direktør i Norsk Vann Ragnhild Aalstad. Det er derfor avgjørende viktig at regjeringen fortsetter å trykke på hvor det er mulig, for å få et resultat som er til å leve med, sier Aalstad. Vi slutter oss også til KS sitt ønske om mer åpenhet fra regjeringen om hvordan Norge jobber med dette, og hva Norge ønsker å endre i direktivet.

Endringsforslaget til Parlamentet finnes her og endringsforslaget til Rådet her. Norsk Vann har utarbeidet en enkel sammenligning for noen av de mest sentrale kravene og denne finnes her.

Minimumskravet for Norge blir dramatisk skjerpet uansett endelig direktivtekst

Både forslaget fra Kommisjonen, Rådet og Parlamentet inneholder krav som vil bli veldig krevende for Norge å oppfylle. I dag gjelder direktivet utslipp til kystvann fra tettbebyggelser fra 10 000 pe. Parlamentet ønsker at den nedre grensen for utslipp til alle typer vannforekomster skal være 750 pe, Rådet ønsker 1250 pe, mens forslaget fra Kommisjonen var 1000 pe.

Alle tre forslagene vil innebære en dramatisk innskjerping. Når landene i tillegg ikke lenger kan benytte tilpassede rensekrav i mindre følsomme områder langs kysten, dvs. enkel mekanisk rensning (primærrensing), blir dette svært kostbart for norske kommuner.

Både Parlamentet og Rådet har anerkjent at noen områder med utslipp til dypt kystvann, klassifisert som «outermost regions» i EU, har særlige utfordringer som må hensyntas. Her åpner Parlamentet for mulighet for primærrensing hvis kravet til sekundærrensing er teknisk utfordrende eller det vil medføre uforholdsmessige store kostnader sammenliknet med miljøgevinsten, og vitenskapelige studier støtter lempeligere krav.

Her kan Norge og de øvrige EFTA-landene kreve en tilsvarende tilpasning under EØS-forhandlingene. En slik tilpasning vil også være viktig for Island.

Absolutte krav til mest avansert rensing for de største anleggene

De største renseanleggene vil få krav til rensing av næringssalter (fosfor og nitrogen) og rensing av mikroforurensninger, uavhengig av sårbarheten til vannforekomsten. Parlamentet og Rådet har foreslått å øke innslagspunktet for dette kravet. Norsk Vann støtter dette. Stordriftsfordelene samt de store punktutslippene fra disse anleggene, kan forsvare at alle må etablere avansert og ressurskrevende rensing. Anlegg i tettbebyggelser fra 10 000 pe, må etablere avansert rensing hvis utslippet går til en vannforekomst som er sårbar for utslipp av næringssalter eller mikroforurensninger.

Norsk Vann mener det er fornuftig at krav i størst mulig grad settes basert på behovet i vannforekomsten.

Annerkjennelse av større utfordringer i kaldt klima

Både Parlamentet og Rådet anerkjenner at biologisk rensing er mer krevende i kaldt klima. De åpner for å kunne ekskludere resultater for nitrogenrensning i perioder hvor vannet har en temperatur på under 12 grader, hvor utslippet ikke vil ha en negativ miljøeffekt og rensekravet vil medføre uforholdsmessige kostnader og/eller et for høyt energiforbruk. For sekundærrensing har Parlamentet også foreslått mulighet for redusert krav der avløpsvannet er kaldt, men de foreslåtte kriteriene gjør at det kun kan benyttes svært få steder, om noen.

Både Parlamentet og Rådet mener at Kommisjonens forslag til krav om energinøytralitet ble for ambisiøst. Dette gjelder ikke minst for anlegg i land med lav temperatur på avløpsvannet. De åpner derfor for at det skal være mulig å supplere med kjøp av energi som er nødvendig for å drive renseprosessene.

Utvanning av prinsippet om utvidet produsentansvar

Kommisjonens foreslo at det skal innføres et utvidet produsentansvar, hvor produsentene av legemidler og kosmetikk skal finansiere egne rensetrinn for disse. Norsk Vann er bekymret for Parlamentets og Rådets utvanning av dette ansvaret, ved at en større del av kostnaden kan belastes vann- og avløpsgebyret.

Frister

Både Parlamentet og Rådet ser behovet for utvidete frister på de fleste områder og har justert disse i forhold til forslaget fra Kommisjonen.

Norsk Vann er fornøyd med at både Rådet og Parlamentet anerkjenner at fristene i forslaget fra Kommisjonen er for korte, selv om de fortsatt burde vært utvidet. Kravene i revidert direktiv vil medføre betydelige tiltak, som vil ta lang tid å gjennomføre, spesielt når mange kommuner får nye og krevende krav med samme frist.

Alle må fortsette å påvirke

Selv om flere av de foreslåtte endringsforslagene fra Parlamentet og Rådet på noen punkter er mer positive i forhold til opprinnelig forslag fra Kommisjonen, ser vi at mange av forslagene til revidert direktiv er lite tilpasset norske forhold. Det er derfor viktig at norske myndigheter fremover jobber aktivt for å påvirke endelig resultat. Dette blir spesielt viktig i forbindelse med EØS-forhandlingene, hvor det er viktig at myndighetene utforsker og benytter seg av alle de mulighetene som finnes, for å få et direktiv som er hensiktsmessig og bærekraftig for norske forhold.

Norsk Vann vil fortsette å jobbe via vår europeiske samarbeidsorganisasjon EurEau for påvirkning inn i EU-systemet. Her hjemme vil vi fortsette vårt gode samarbeid med KS for å påvirke norske myndigheter til å jobbe aktivt med å fremme norske interesser.

Se også vår temaside om Revidert avløpsdirektiv

gamle nyheter

Nyhetsarkivet

Nyhetskategorier

Relaterte nyhetssaker

Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Menon Economics, Norconsult og Berngaard har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt interkommunale sam­arbeid på avløpsområdet, blant kommuner som ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden.  Bakgrunnen for oppdraget er den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden, der...

les mer
25 nasjonale mål for vann og helse

25 nasjonale mål for vann og helse

16. februar lanserte regjeringen de nye nasjonale målene for vann og helse med gjennomføringsplan. Det er Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet som står bak målene.  Verdens helseorganisasjons «Protocol on Water and Health» er en internasjonal...

les mer