Representanter fra ulike partier har ved flere anledninger uttrykt bekymring overfor regjeringen om konsekvensene det reviderte avløpsdirektivet kan komme til å få for Norge. Regjeringen svarer at den gjør alt den kan for at direktivet skal ta hensyn til norske forhold. Men gjør den egentlig det?
Av: Elisabeth Lyngstad, avløpsekspert i Norsk Vann
(Kronikken ble først publisert i Altinget 22. nov 2023)
I en debatt på stortinget 9. november var revidert avløpsdirektiv fra EU et tema. Direktivet vil bli gjeldende i Norge via EØS-avtalen og vil legge føringer for all avløpsrensing i Norge de neste 30 årene. Alle er enige om at god avløpsrensing er viktig, men mange er bekymret for at vi vil ende opp med et direktiv som ikke er tilpasset norske forhold, der vi blir tvunget til å innføre krav som gir liten miljøeffekt ute i kommunene.
I debatten ble det flere ganger gjentatt at regjeringen jobber for å fremme norske interesser, slik at vi får et direktiv som er tilpasset norske forhold.
Statsråd Ingvild Kjerkol kunne på vegne av regjeringen fortelle:
Et ambisiøst direktiv med strengere krav er i utgangspunktet positivt og vil bidra til redusert forurensing fra avløp. Samtidig har vi forståelse for at gjennomføringen kan være krevende. Klima- og miljødepartementet har ved flere anledninger spilt inn våre vurderinger overfor EU. Vi vil fortsette å jobbe for å ivareta norske interesser overfor EU i arbeidet fram mot endelig revidert avløpsdirektiv.
Vi ser annerledes ut, og derfor er det også viktig at direktiver som skal implementeres i Norge, er relevant for de utfordringene som finnes her.
Dette er det samme som vi har lest ved flere anledninger: Norge jobber for å fremme norske interesser slik at direktivet blir tilpasset norske forhold. I Klassekampen 21. oktober kan vi lese: Miljødepartementet opplyste torsdag at de fortsatt gjør alt de kan for å få på plass nødvendige unntak for kystkommunene.
Ikke til hjelp for kystkommunene
Basert på disse uttalelsene kan det virke som at hvis Norge får gjennomslag for sine synspunkter, så får vi et revidert avløpsdirektiv som er tilpasset norske forhold og som vi kan være fornøyd med. Men stemmer det?
Norsk Vann har gått gjennom det foreløpige posisjonsnotatet til regjeringen, innspillene som ble oversendt EU i den offisielle høringen, og svar vi og andre har fått fra tidligere klima- og miljøminister Barth-Eide og fra Bjelland Eriksen som ny minister.
Ut fra disse dokumentene kan vi ikke se at regjeringen har hold i at den gjør alt den kan for at direktivet skal ta hensyn til norske forhold.
Problematisk utvidelse
Det er særlig to endringer i revidert direktiv som får store konsekvenser for Norge. For det første utvides virkeområdet. Hva betyr så det:
I dag gjelder direktivet tettbebyggelser over 2 000 personekvivalenter (pe) med utslipp til ferskvann og 10 000 pe med utslipp til kyst. En pe tilsvarer forurensningsproduksjonen til 1 innbygger. Forurensningsmengden fra andre kilder, som næringsvirksomhet og turisme, omregnes til pe og legges til det totale pe-tallet.
I forslag til revidert direktiv er virkeområdet utvidet slik at det gjelder for alle anlegg i tettbebyggelser fra 1 000 pe, helt uavhengig av om utslippet går til ferskvann eller kystvann.
I posisjonsnotatet skriver regjeringen:
Utvidelsen av direktivet til også å gjelde tettbebyggelser mellom 2000 og 10 000 pe med utslipp til sjø, er allerede en betydelig utvidelse. Vi vurderer at utvidelsen ned til 1000 pe er prematurt gitt de totale endringene i direktivet, og at denne utvidelsen heller burde vurderes etter at nytt direktiv er gjennomført for alle tettbebyggelser over 2000 pe. En utvidelse ned til 1000 pe kan vurderes i en senere revisjonsrunde, f.eks. i 2040.
Regjeringen synes altså det er uproblematisk at virkeområdet ved utslipp til kyst utvides fra 10 000 til 2 000. Ettersom Norge har en lang kyst, med spredt bosetning og næringsetablering, mener Norsk Vann denne utvidelsen vil få dramatiske følger for svært mange mindre tettsteder.
Forstår, men tar ikke hensyn
Videre skriver regjeringen:
Utvidelsen av virkeområdet til å omfatte mindre tettbebyggelser, ned til 1000 pe og til dels enda lavere, er problematisk for Norge. I Norge er det mange små bosetninger langs kysten, på øyer og i tynt befolkede steder i fjellområdene i innlandet. Felles for disse stedene er at lokaliseringen gjør det teknisk utfordrende og dyrt å samle opp avløpsvann og behandle vannet slik direktivet foreskriver for større tettbebyggelser. Dermed kan kostnadene bli uforholdsmessige i forhold til miljøgevinsten.
Her gis det etter vårt syn en god virkelighetsbeskrivelse, og regjeringen trekker selv frem at kostnadene kan bli uforholdsmessige i forhold til miljøgevinsten. Norsk Vann mener imidlertid at dette også vil bli tilfelle for mange tettbebyggelser over 2 000 pe med utslipp til robust kyst.
«Mindre følsomt» forsvinner
Den andre drastiske endringen for Norge er at muligheten for å definere områder som «mindre følsomt» forsvinner. I dag er kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv definert som «mindre følsomt område» hvor det i dag normalt med mekaniske renseanlegg. De minste har krav til tilpasset rensing og de større har mulighet til å søke om primærrensing. Men også anlegg i dette området skal iht. dagens regelverk ha strengere krav hvis lokale forhold tilsier at det er behov for sekundærrensing (normalt biologisk rensetrinn) eller fosforfjerning, for å unngå negativ miljøpåvirkning. Poenget er at det er tilstanden og tåleevnen til vannforekomsten som mottar det rensede avløpsvannet, som i dag skal avgjøre hvilke rensekrav anleggene må oppfylle.
I revidert direktiv fjernes betegnelsen mindre følsomt område, og med det muligheten for andre krav enn sekundærrensing, selv der hvor dette kan være den mest bærekraftige løsningen. I posisjonsnotatet skriver regjeringen om muligheten for fortsatt primærrensing:
Miljødirektoratets faglige vurdering er at Norge ikke har grunnlag for å be om fortsatt unntak for krav om sekundærrensning for utslipp til kystområder for disse tettbebyggelsene.
Vi mener det er liten grunn til å forvente videreføring av en slik unntaksmulighet.
Ber kun om lengre frister
Dette må da bety at regjeringen ikke jobber for at anlegg i tettbebyggelser over 2 000 pe med utslipp til robust kystvann, skal kunne ha mulighet for andre krav enn sekundærrensing. I stedet ber regjeringen om at disse anleggene kun skal få lenger frister enn det som er foreslått fra EU-kommisjonen.
Det er dermed naturlig å ta opp behovet for en utvidet frist for de anlegg som har benyttet denne unntaksmuligheten i innspillet til Kommisjonen.
Oppsummert ber regjeringen om:
- At anlegg i tettbebyggelser mellom 1 000 og 2 000 pe ikke skal inkluderes (enda).
- Lenger frister
Regjeringen ber ikke om:
- Mulighet for andre krav enn sekundærrensing der forholdene i Norge ligger til rette for dette. Norsk Vann mener at det mange steder vil være mer bærekraftig å ha et mekanisk anlegg på land som fjerner søppel og større partikler, kombinert med naturlig rensing av organisk stoff i sjøen der forholdene ligger til rette for denne type naturbasert rensing. En forutsetning er at utslippene ikke er til skade for helse eller miljø.
Enorme utbygginger
Dette betyr at selv om regjeringen skulle få gjennomslag for det en ber om i det foreløpige posisjonsnotatet og i innspillet til høringen i EU, må fortsatt følgende anlegg bygges om til sekundærrensing:
- mer enn 150 mekaniske anlegg i tettbebyggelser fra 2 000- 9999 pe med utslipp til kyst som i dag har krav til tilpasset rensing, helt uavhengig av om de oppfyller dagens rensekrav og tilstand i utslippsområde. Dette er anlegg som renser vann fra ca. 5 % av Norges befolkning.
- 129 anlegg i tettbebyggelser fra 10 000-150 000 i mindre følsomme områder med utslipp til kyst, som har søkt om og fått innvilget primærrensing. Dette selv om de oppfyller dagens rensekrav og at utslippstillatelse er innvilget på bakgrunn av grundige undersøkelser som dokumenterer at dagens utslipp ikke har en negativ effekt.
Klimafotavtrykket og naturinngrepene forbundet med en slik massiv utbygging av anlegg og tilhørende ledningsnett vil på ingen måte kunne forsvares ut ifra miljøgevinsten.
Vi mener derfor det er gode grunner for at politikere, journalister og andre ikke slår seg til ro med svaret om at regjerningen jobber for å få direktivet tilpasset norske forhold. Vi anbefaler alle å etterlyse konkret informasjon om hvilke tilpasninger regjeringen faktisk ber om, og konsekvensene for norske kommuner og innbyggere av det regjeringen ikke ber om!
Toget går
Ettersom både EU-parlamentet og Ministerrådet nå har utarbeidet sine endringsforslag og skal starte trilogforhandlingene med EU-kommisjonen, anses det som usannsynlig at Norge nå skal kunne få inn endringer som ikke allerede er inkludert i disse forslagene. Det er derfor viktig å få belyst hvilke deler av de foreliggende forslagene som den norske regjeringen ønsker å støtte.
Både Parlamentet og Rådet har anerkjent at noen områder med utslipp til dypt kystvann, klassifisert som «outermost regions» i EU, har særlige utfordringer som må hensyntas. Her åpner Parlamentet for mulighet for primærrensing hvis kravet til sekundærrensing er teknisk utfordrende eller det vil medføre uforholdsmessige store kostnader sammenliknet med miljøgevinsten, og vitenskapelige studier støtter lempeligere krav.
Hvis dette blir stående i den endelige direktivteksten, kan det gi et handlingsrom for Norge under EØS-forhandlingene. Det forutsetter at regjeringen faktisk ønsker dette, noe vi dessverre ikke har sett konkrete spor av i uttalelsene som er gitt fra norske myndigheter.
Elisabeth Lyngstad
avløpsekspert, Norsk Vann
