6255 3030 post@norskvann.no

Avløpsdirektivet: Enorme kostnader for innbyggerne – tvilsom miljøgevinst

2. mar, 2023 | Avløp, Avløpsdirektiv, Gebyr, Høringer, Interessesaker, Pressemelding

Norsk Vann mener EUs forslag til revidert avløpsdirektiv innebærer en økonomisk bombe, spesielt for innbyggerne i Distrikts-Norge. 

Årlige avløpsgebyrer på over 50 000 kroner kan bli konsekvensen for husholdninger. Og det verste er at de påkrevde investeringene mange steder kan vise seg å få negativ klima- og miljønytte under norske forhold. 

EUs avløpsdirektiv er det eldste og viktigste verktøyet EU har på vannmiljøområdet.  EU-kommisjonen la 26. oktober 2022 fram et forslag til revidert direktivtekst. Den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, Norsk Vann, har gått igjennom forslaget og sett på hvilke konsekvenser det vil få for innbyggerne i norske kommuner.

Bildet som tegner seg, er ikke lystig. Dersom forslaget går gjennom uforandret, risikerer vi at det gode arbeidet med å forbedre vannmiljøet må settes på vent, på bekostning av kostbare tiltak uten tilsvarende miljønytte. Direktivet bestemmer hvilke minimumskrav som skal gjelde for utslipp av avløpsvann for lang tid framover, og det er derfor avgjørende at kravene også er tilpasset forholdene i Norge.

Norsk Vann oppfordrer alle som er bekymret for konsekvensene av forslag til revidert avløpsdirektiv å spille inn til høringen til Miljødirektoratet. Fristen er allerede 5. mars så dette haster!

Les her hvordan du enkelt kan spille inn til høringen

 

  • Direktivforslaget tar utgangspunkt i et høyt minimumsnivå for fastsettelse av rensekrav, der lokale forhold knyttet til vannmiljøets faktiske tilstand og reelle tåleevne ikke tas hensyn til. Det betyr at Norge, med spredt bosetting langs en lang og robust kystlinje, får de samme minimumskravene til avløpsrensingen som de svært folkerike landene på kontinentet, der utslippene går til sårbare elver og andre vannforekomster.
  • Noen av kravene i direktivet innebærer svært ressurskrevende tiltak med ombygging og nybygging av renseanlegg, som i store deler av Norge ikke vil stå i forhold til miljøgevinsten. Klima- og miljøregnskapet vil kunne bli negativt, når en tar med utslipp i forbindelse med bygging og drift av mer avanserte renseanlegg i områder der selve utslippet kun i ubetydelig grad påvirker vannmiljøet
  • Kostnadene for innbyggerne i kommunene langs kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv vil enkelte steder bli så høye at de vil kunne true livsgrunnlaget, dersom disse endringen innføres i Norge
Må investere rundt 350 millioner

Narvik kommune kan, med sine 21 600 innbyggere bosatt i flere tettsteder, tjene som eksempel på hvordan EUs direktivforslag vil slå ut for mange norske kystkommuner. Utslippene fra kommunens renseanlegg, som alle oppfyller dagens krav, går til Ofotfjorden og tilhørende fjordarmer som er dype og har stor vannutskifting. Det gjennomføres regelmessige undersøkelser av vannmiljøet som viser at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet. Det er med andre ord ingen miljømessige behov som tilsier at Narvik må bytte ut sine mekaniske renseanlegg med mer avanserte renseprosesser. 

Dersom direktivforslaget innføres slik det foreligger, tvinges Narvik til å investere om lag 350 millioner kroner i oppgradering og utbygging av nye og mer avanserte renseanlegg, som også vil føre til økte driftskostnader. Tiltakene vil medføre store klima- og miljøkostnader i tillegg til betydelige økonomiske konsekvenser for innbyggerne. I sum vil ikke dette bli bærekraftig. 

I dag betaler en husstand i Narvik om lag 5000 kroner i årlige avløpsgebyrer. I likhet med andre kommuner, har Narvik store investeringsbehov innen vann og avløp. Ut fra dagens forutsetninger og planer forventes gebyrene å tredobles til 16 000 kroner i 2050. Dersom direktivforslaget innføres viser beregninger Narvik Vann KF har gjort at gebyrnivået i 2050 vil øke ytterligere til rundt 53 000 kroner i året. 

185 % økning

Også Stranda kommune i Møre og Romsdal har utslipp fra sine renseanlegg til en fjord med god miljøtilstand. Å investere 180 millioner kroner i ombygging av tre renseanlegg vil i svært liten grad forbedre det lokale vannmiljøet, men ha et stort klimafotavtrykk. Kommunens innbyggere vil få økt sine avløpsgebyrer med over 180 %.

5 milliarder i Vestland fylke

Krav om oppgradering til sekundærrensing for de små og mellomstore kommunene i Vestland vil ha lite positiv effekt på miljøet. Slik konkluderer VannVest etter sin gjennomgang av direktivforslaget. Grov beregning viser at innføring av direktivet vil kreve investeringer på om lag 5 milliarder kroner i fylket. Det vil gi en betydelig økning i avløpsgebyrene innbyggerne må betale.

Mer avanserte renseanlegg er krevende å drifte, og kommunene vil trenge mange flere fagarbeidere og ingeniører med slik spesialkompetanse. Det er allerede svært vanskelig for kommunene å rekruttere folk med denne kompetansen i dag. 

Norsk Vann mener

Norge må benytte alle muligheter til å påvirke utformingen av forslaget til revidert avløpsdirektiv. Norske forurensningsmyndigheter må med utgangspunkt i resipientvurderinger og vannforskriftens mål om god miljøtilstand, fortsatt kunne tilpasse rensekravene til behovet, slik at vi sikrer riktig rensing til det beste for miljøet. 

Vi må unngå en direktivtekst som krever kostbare tiltak med økt ressursforbruk og klimafotavtrykk, uten tilsvarende miljøgevinst. 

Direktivet må gi rom for tilpassede rensekrav, dersom de kan gi tilsvarende eller bedre beskyttelse av vannmiljøet. Samfunnets ressurser må brukes der de gir mest effekt for miljøet! I tillegg må tidsfristene være realistiske – det finnes ikke kapasitet til å gjennomføre så mange tiltak på så kort tid. 

Ta kontakt:

Elisabeth Lyngstad, rådgiver og ekspert på avløpsbehandling og transportsystemer for vann og avløp
Telefon: 916 27 949

Arne Haarr, rådgiver og ekspert på større avløpsanlegg, miljøgifter og bærekraft
Telefon: 951 87 894

gamle nyheter

Nyhetsarkivet

Nyhetskategorier

Relaterte nyhetssaker

Vil du vite mer om Vannstandard?

Vil du vite mer om Vannstandard?

Interessen for Vannstandard er stor og mange ønsker mer informasjon om tjenesten som skal hjelpe kommunene med å kommunisere hvilke krav som gjelder når vann og avløp skal bygges ut og driftes.  Norsk Vann har planlagt en rekke digitale informasjonsmøter, både for...

les mer
Workshop om rensing av mikroforurensninger

Workshop om rensing av mikroforurensninger

Når er det behov for rensing av mikroforurensninger? Hva sier avløpsdirektivet? Hva gjør svenskene? Det er blant spørsmålene vi belyser i en workshop 23. april.  NB: Påmeldingsfrist 15. april Nye krav vil gjelde mange Det er ikke bare de største anleggene som vil få...

les mer
Infiltrasjonsanlegg i kapittel 13 og 14

Infiltrasjonsanlegg i kapittel 13 og 14

Infiltrasjonsanlegg som havner innunder forurensningsforskriftens kapittel 14 har vært i vinden i en periode. Norsk Vann starter opp et nytt prosjekt med dette som tema. Prosjektet skal beskrive hvordan man kan ta representative prøver av infiltrasjonsanleggene, slik...

les mer
Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Menon Economics, Norconsult og Berngaard har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt interkommunale sam­arbeid på avløpsområdet, blant kommuner som ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden.  Bakgrunnen for oppdraget er den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden, der...

les mer