Spørsmålet om behovet for en egen ressurs innen faget beredskapskommunikasjon som en del av driftspersonellet i Vann- og avløpsvirksomheten, samt presentasjon av bransjens egen spesialtilpassede CIM-installasjon, VannCIM, er blant temaene som blir presentert på årets vannberedskapskonferanse 27. -28. oktober.

Norske myndigheter har anskaffet CIM som offentlig krisestøtteverktøy, det såkalte DSB-CIM. Kommunene, statsforvaltere og resten av den offentlige forvaltningen benytter denne plattformen i sin beredskap og krisehåndtering.

Vann og avløp er en viktig del av kommunenes beredskaps- og krisehåndteringsorganisasjon. Imidlertid har det ikke vært en egen modul i CIM tilpasset vann- og avløpsbransjen, før nå. En slik bransjetilpasset installasjon er utviklet gjennom et Norsk Vann-prosjekt, og er en videreføring av studie-installasjonen i CIM som ble utviklet til bruk for å støtte opp under oppgaveløsingen ved Beredskapsstudiet for Vannbransjen.

Samme arbeidsmetodikk i kriser og daglig drift

VannCIM består av moduler i CIM som allerede eksisterer i kommunenes DSB-CIM. Modulene er rigget med innhold, maler og oppsett som er spesielt tilpasset vann og avløp. Bruk av CIM bidrar til en sikrere, mer effektiv og forutsigbar krisehåndtering.

Rutiner, maler, beredskapsplanverk og tiltakskort er ferdig rigget og brukes som hjelpemidler i den daglige driften hvor loggføringsmodulen er sentral for å dokumentere beslutninger og tiltak, og holde oversikt over status. Dermed blir arbeidsmetodikken ved uønskede hendelser og kriser lik som i den daglige driften. Det «sitter allerede i fingrene».

Videre vil kommunikasjon og deling av informasjon med kommunens krisestab og kriseorganisasjon være svært enkel.

Samfunnets krav og forventning om rask, forløpende og god informasjon

Et annet tema som belyses under konferansen, er utfordringene knyttet til effektiv, rask og god befolkningsvarsling og kommunikasjon ved uønskede hendelser og større kriser. Oppfølging av kommunikasjonstiltak og det å være tidlig nok ute med god nok informasjon, er blitt en viktig del av en driftsleders og vaktleders ansvar.

Tidligere erfaringer fra uønskede hendelser og øvelser viser at det er både ressursmessig og kompetansemessig utfordrende for den som har det operative ansvaret å klare å håndtere raskt og godt nok oppgavene knyttet til befolkningsvarsling og informasjon i tidlig fase av en uønsket hendelse. For samtidig er det viktige driftsoperative oppgaver som skal igangsettes parallelt. Driftsansvarlig eller vaktleder har ikke mulighet til å få gjort mer enn én ting om gangen, og må prioritere.

Beredskapskommunikasjon har vokst frem som en helt ny profesjon på siden av de tradisjonelle vanntekniske oppgavene i en driftsavdeling i Vann- og avløpssektoren. Dette er en profesjon som krever evne til å jobbe raskt og takle stress under press. I tillegg må en ha evnen til å formulere seg godt skriftlig, samt beherske de ulike tekniske publiseringsløsningene som brukes.

Beredskapskommunikasjon som en egen profesjon tilknyttet Drift?

Bør beredskapskommunikasjon være en egen definert ressurs tilknyttet drifta i vann- og avløpsvirksomhetene, spør vi i ett av innleggene på Vannberedskapskonferansen. Å avlaste driftsoperativt personell med disse varslings- og kommunikasjonsoppgavene, vil sikre en raskere og bedre kommunikasjonshåndtering ved uønskede hendelser. Ved å «skjerme» driftspersonellet, får de mer arbeidsro og kan konsentrere seg om de driftstekniske oppgavene i en hektisk situasjon. Sms-varsling og fortløpende publisering på nettside og Facebook kan dermed overlates til personer som har de nødvendige kvalifikasjonene innenfor dette fagfeltet.

Praktisk info

Vannberedskapskonferansen arrangeres 27.-28. oktober på Quality Airport Hotel Gardermoen, og er et samarbeid mellom Norsk Vann, Høgskolen Innlandet og VA-yngre. Konferansen tilbys både fysisk og digitalt.

For påmelding og program, se her. Påmeldingsfristen er 22. oktober.

Foto: NRV/NRA IKS